Oktobass
| Oktobass | |||
|---|---|---|---|
 En «liten» oktobass på ca. 3½ m. De største oktobassene måler over 4 m. | |||
| Familie | Strengeinstrument | ||
| Oppfinner(e) | Jean-Baptiste Vuillaume | ||
| Utvikla | Ca. 1850 | ||
| Spilleregister | |||
 | |||
| Beslektede instrumenter | |||
| Kontrabass | |||
Oktobass er et strykeinstrument, i slekt med kontrabassen, men omtrent dobbelt så stor – fra snaut 3½ til over 4 m. Musikere med normal høyde må stå på en gardintrapp eller annen forhøyning for å spille på instrumentet. Oktobassen har tre strenger. Den betjenes med bue og pedaler.
Den første oktobassen ble bygget ca. 1850 i Paris av den franske instrumentmaker Jean-Baptiste Vuillaume (1798–1875). Den slo imidlertid ikke gjennom, og visstnok finnes bare syv eksemplarer. Oktobassen er kjent innen bluegrassmiljøene, men har heller ikke her – ikke engang i de mer eksperimentelle formene for bluegrass – klart å erstatte den vanlige kontrabassen. Det samme er tilfelle i symfoniorkestrene. I Norge har Guro Skumsnes Moe anskaffet en oktobass for støyrock og improvisasjon.
Oktobassens strenger er normalt stemt C, G, C. Den laveste C-strengen har en frekvens på 16.25 Hz (C0, en oktav under laveste C på et piano, og to oktaver under laveste C på en cello). Dette er faktisk infralyd og er helt på grensen av det hørbare for mennesker.
Referanser
- ↑ http://www.mandolincafe.com/forum/showthread.php?83146-Washburn-mandobass/page2
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. juli 2015. Besøkt 20. september 2016.
- ↑ https://vimeo.com/10990875
