| Olav Dalgard | |||
|---|---|---|---|
| Født | Olaf Hanssen 19. juni 1898 Folldal | ||
| Død | 25. des. 1980 Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, filmregissør, manusforfatter, litteraturhistoriker, skribent, litteraturkritiker, dramaturg, regissør | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Odd Steffen Dalgard | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser | Språklig samlings litteraturpris (1979) Norsk kulturråds ærespris (1978) | ||
Olav Dalgard (født Olaf Hanssen; 1898–1980) var en norsk filmregissør, nynorskforkjemper og litteraturhistoriker.
Dalgard vokste opp i Oppdal, dit familien flyttet da han var tre år gammel. Han tok magistergraden i litteratur og kunsthistorie ved Universitetet i Oslo i 1929. I studietiden var han en periode formann i Studentmållaget i Oslo og aktiv i Mot Dag-bevegelsen.
Dalgard arbeidet som litteraturkritiker i Dagbladet og Arbeiderbladet. Fra 1931 var han dramaturg og instruktør ved Det Norske Teateret. Han studerte film i Sovjetunionen, og produserte i 1930-årene flere filmer med sosialistisk budskap. Dalgard var også aktiv i Arbeiderpartiets kulturvirksomhet.
Under andre verdenskrig ble Dalgard i 1942 arrestert av de tyske okkupantene og sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.
Etter krigen skrev Dalgard blant annet den norske teaterhistorien, Teateret frå Aiskylos til Ibsen (1948) og teoretiske arbeider om film. Han var delaktig i opprettelsen av Norsk filminstitutt.
Dalgard var medlem av Statens filmråd, formann i Norsk litteraturkritikerlag 1953–1955 og president i Human-Etisk Forbund 1965–1977.
I 1961 ble Dalgard Statsstipendiat. For sitt arbeide mottok han i 1978 Norsk kulturråds ærespris. Han har gitt navn til Dalgards kritikarpris som utdeles årlig av Norsk kritikerlag til en kritiker innen litteratur, film eller teater.