| Olav Kavli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. jan. 1872 Årø | ||
| Død | 22. sep. 1958 (86 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1952) Kongens fortjenstmedalje i gull (1933) | ||
Olav Kavli (født 7. januar 1872 på Årø i Bolsøy, død 22. september 1958 i Fana) var en norsk forretningsmann, kjent for etableringen av Kavli smelteost.
Kavli vokste opp på Årø utenfor Molde som sønn av gårdbrukerne Knut Olsson Kavli (1836–1912) og Ane Jensdotter (1834–1909). I tidlige kilder er Olav ført som Ole, en vanlig dansk skrivemåte for Ola(v), og med mellomnavnet Knudsen, et patronymikon han sluttet å bruke.
I 1890 reiste han til Bergen, hvor han tok handelsbrev og etablerte egen ostehandel i 1894. Kavli etablerte grossistavtaler med kjøpmenn langs kysten fra Christiania til Kirkenes. En annen viktig milepæl var avtalen med staten om levering av proviant til arbeiderne som bygget Bergensbanen. Han utvidet i perioden fram til 1910 med handelsforbindelser i England, Sverige og Danmark, samt USA etter en handelsreise dit i 1910.
I 1914 startet han meieri i Sandnes og fikk i 1924 gjennombrudd med lanseringen av osten Primula, verdens første holdbare smelteost, basert på ideer fra studiereise til Sveits, Serbia og Bulgaria. Ved å smelte sammen det beste fra yoghurten og osten oppnådde han bløt ost med god holdbarhet.
Olav Kavlis sønn Knut (1896–1965) ble i 1924 medeier i Kavli og fikk ansvar for driften i Norge. Olav reiste mye og utviklet agenturer i USA, Hellas, India og Afrika. Tubeost ble lansert i 1929 og tilpasset enkelte land og deres markeder. Før annen verdenskrig var eksporten til over femti land. Produksjonen i Danmark startet i 1935. Etter hans død i 1958 ble aksjene overført til O. Kavli og Knut Kavlis Almennyttige Fond (1962). Kavlifondet er i dag eier av O. Kavli AS og Q-Meieriene. Overskuddet fra disse selskapene går til Kavlifondet, som igjen støtter kultur, forskning og humanitære formål.
O. Kavli var i perioder også involvert i forretninger utenfor næringsmiddelbransjen. I 1917/18 var han en av fire eiere som overtok gamle Sogns Uldspinderi og Fargeri, som ble omdøpt til A/S Sognefjorden Uldvarefabrik.