| Olav Valen-Sendstad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. juni 1904 Notodden | ||
| Død | 5. mai 1963 (58 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, luthersk prest, teolog | ||
| Søsken | Magne Valen-Sendstad Fartein Valen-Sendstad Dorothea Sendstad | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Olav Valen-Sendstad (født 30. juni 1904 på Notodden, død 5. mai 1963 i Oslo) var en norsk teolog og filosof.
Olav Valen-Sendstad var sønn av landbruksskolelæreren Aksel Sendstad (1872–1922) og Magnhild Valen, og vokste opp i Kristiania, hvor han tok examen artium i 1923 og ble cand. theol. fra Menighetsfakultetet i 1928.
Fra 1931 til 1941 var han sogneprest i Jelsa, og fra 1941 til 1955 residerende kapellan i St. Johannes menighet i Stavanger. I 1948 tok han doktorgraden med en avhandling om «Virkelighet og virkelighetsforståelse», og fra 1948 til 1949 vikarierte han for professor Arne Næss ved undervisningen i filosofi ved Universitetet i Oslo. Fra 1958 var han lærer ved Fjellhaug skole.
I sitt teologiske syn forfektet Valen-Sendstad en luthersk ortodoksi, og var motstander av moderne protestantisk teologi og katolisisme. Han omtalte seg selv som en «teologisk og kirkepolitisk enfant terrible». Han engasjerte seg sterkt mot opphevelsen av jesuittparagrafen og skrev blant annet publikasjonen Åpent brev til Norges storting 1954 : vil stortinget gi jesuitt-fascismen sin moralske anerkjennelse?