Olavsrosa

Olavsrosa
UtdelerNorsk Kulturarv
LandNorge
Agatunet er tildelt Olavsrosa.
Foto: Frode Inge Helland
Nordre Ekre i Heidal ble tildelt Olavsrosa i 2004

Olavsrosa er et kvalitetsmerke tildelt av stiftelsen Norsk Kulturarv for opplevelsestilbud med basis i norsk kulturarv.

Kriterier

Kvalitetsmerket Olavsrosa «blir tildelt opplevingar av særleg høg standard, med omsyn både til kulturhistorie og formidling.» Til grunn for tildeling ligger en vurdering av opplevelsestilbudets kulturhistoriske verdi, hvordan kulturarven blir ivaretatt og formidlet til publikum. Den som tildeles merket er underlagt årlig kontroll og rapportering. Retten til å benytte merket kan trekkes tilbake om kriteriene ikke lenger er møtt. Merket kan benyttes til profilering og markedsføring av dem som tildeles merket.

For å bli tildelt Olavsrosa må kandidaten selv søke, og kunne dokumentere visse krav som stilles i søknadsskjemaet. Eksterne nominasjoner blir derfor ikke realitetsbehandlet.

Utforming

Symbolet for varemerket Olavsrosa bygger på figuren olavsrose, en form for valknute, et gammelt symbol for vern. Figuren er grønn og har omskriften «NORSK KULTURARV • NORWEGIAN HERITAGE». Figuren ble i 1996 registrert som varemerke for Norsk Kulturarv.

Formen og utseendet til Olavsrosa er så å si identisk med det som var kjennetegnet til den tidligere Bøndernes Bank som er opphørt som egen bank. Formen er forskjellig fra vanlige valknuter som har et midtfelt omgitt av fire eller flere løkker, for eksempel i kommunevåpenet til Lødingen.

Tildeling

Olavrosa er tildelt over 100 kulturarvprodukter i Norge i 2010. Eksempler på kultur­opplevelser som er tildelt kvalitetsmerket er seilskuter, fyr, fiskevær, overnattingstilbud, serverings­tilbud, setrer, historiske hoteller, rorbuer, industrihistorie, gamle jernbaner, handverkstradisjoner og kultur­arrangement.

Virksomheter som er tildelt Olavsrosa

Følgende virksomheter var tildelt Olavsrosa pr. mai 2015:

Referanser

  1. 1 2 Olavsrosa, Norsk kulturarv, 25. august 2009] Arkivert 13. november 2010 hos Wayback Machine..
  2. ↑ Søknadsinformasjon fra Kulturarv.no Arkivert 9. november 2011 hos Wayback Machine.
  3. ↑ Utvalgskriterier (PDF) fra Kulturarv.no [død lenke]
  4. ↑ Registrerte opplysninger om nasjonal varemerkeregistrering, Patentstyret [død lenke]
  5. ↑ http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Bilde:Logo_b%C3%B8ndernes_bank.jpg[død lenke].
  6. ↑ randiskogum (18. september 2017). «Aur prestegård». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
  7. ↑ randiskogum (27. mars 2017). «Bortistu Gjestegard». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
  8. ↑ Stangenes, Reidar (13. april 2017). «Devoldfabrikken». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
  9. ↑ Heggelund, Rakel Lund (25. juni 2015). «- Et levende kulturminne». framtidinord.no. Arkivert fra originalen 26. august 2018. Besøkt 26. august 2018.
  10. ↑ astrid.grytting@bondeheimen.com (25. januar 2013). «Hotell Bondeheimen, Kaffistova og Heimen Husfliden». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
  11. ↑ randiskogum (18. september 2017). «Kalsa Gårdsbakeri». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
  12. ↑ randiskogum (30. mai 2017). «Oselvarverkstaden». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
  13. ↑ www.i-tools.no. «Øyposten - Olavsrosa til Ramsvig». www.oyposten.no. Arkivert fra originalen 26. august 2018. Besøkt 26. august 2018.
  14. ↑ kari.hustad@nhest.no (3. juli 2013). «Sikkilsdalen - Norsk hesteavlsseter.». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
  15. ↑ Stangenes, Reidar (11. april 2017). «Skudeneshavn». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
  16. ↑ randiskogum (20. september 2017). «Sølvgarden». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
  17. ↑ randiskogum (18. september 2017). «Sørfjelltunet». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.
  18. ↑ randiskogum (23. februar 2016). «Vølneberg gamle skole». Norsk Kulturarv. Besøkt 26. august 2018.

Eksterne lenker