Ole Mathismoen (født 1961) er en norsk journalist, forfatter, tidligere korrespondent og leder for politisk redaksjon i Aftenposten.
Mathismoen startet som journalist i Aftenposten i juni 1983. Siden 1987 har han hatt miljø-, energi- og klimaspørsmål som spesialområde som journalist. Mathismoen var Aftenpostens korrespondent i Brussel fra 1995 til 1997. Fra 1998 til 2001 var han ansvarlig for avisens temasider. Han har også gitt ut flere bøker for både barn og voksne om klimaendringer, natur- og miljøvern. Fra 2010 til 2014 var han leder for Aftenpostens politiske avdeling, og var knyttet til politisk redaksjon i mange år før og etter. 1. desember 2023 ble Mathismoen førtidspensjonist i Aftenposten. Han jobber nå som forfatter, journalist og foredragsholder.
Utdannelse
Han er utdannet tømmerhogger fra Statens yrkesskole for skogbruk, Saggrenda i Kongsberg, har tatt forberedende ex phil ved Universitetet i Oslo og har[når?] studert journalistikk i England ved Darlington College of Technology.[trenger referanse]
Journalistikk
Han begynte å skrive om miljø- og klimaproblemer i Aftenposten i 1987, samme år som Brundtlandkommisjonens sluttrapport «Vår felles framtid» ble utgitt. Flere tusen av hans artikler og kommentarer i Aftenposten har omhandlet om natur-, klima- og miljøproblematikk. Han har vunnet flere priser for sin miljø- og klimajournalistikk. Han har opp gjennom årene av enkelte blitt kritisert for å ensidig dekning av klimaproblemer og krisemaksimering av situasjonen.
Ole Mathismoen ble tildelt Bergesenprisen 2016 for velinformert og velformulert journalistikk på området miljø, energi og klima. Både som mangeårig journalist og som forfatter av egne bøker – senest den store boken om global oppvarming fra 2007 Klima - hva skjer? - har han på en avgjørende måte bidratt til å høyne kunnskapsnivået innen disse områdene i offentligheten og evnet å nå ut til lesere i alle aldersgrupper, inkludert den oppvoksende slekt gjennom Aftenposten Junior. Hans særegne kombinasjon av personlig engasjement, saklig og kunnskapsbasert journalistikk og pedagogisk formidling har demonstrert hvor viktig dette journalistiske stoffområdet er i dag, og prisen ønsker å understreke dette i en tid som er krevende for så vel mediene som for miljøet.
Sammen med tegneren Jenny Jordahl utga han i 2018 barne- og ungdomsboken «Grønne Greier - om natur og miljø og sånt.» Boken ble nominert til Brageprisen i kategorien «Åpen klasse: Populærvitenskap for voksne og barn/ungdom».
I 2019 ble Jenny Jordahl og Ole Mathismoens bok «Hva er greia med klima» nominert til Kulturdepartementets fagbokpris for barne-og ungdomslitteratur.
I 2023 ble han tildelt The European Meteorological Society (EMS) Journalistic Award, for sitt arbeid med to saker i Aftenposten. Den ene saken var en reportasje fra 2022 der Mathismoen stilt spørsmålet Hva skjer med Syvers somre? og med utgangspunkt i sin fem år gamle sønn Syver ga fremtidsperspektiver på klimaendringene som verden opplever. I den andre saken tok Mathismoen utgangspunkt i Syvers skiglede, koblet opp mot hvordan klimaendringene vil endre hva årstiden vinter vil innebære i fremtiden. I begrunnelsen for pristildelingen står det:
Ole Mathismoen makes a strong attempt to “humanize” the climate change problem in a manner that many people can (hopefully) relate to. He presents very concrete stories for summer and winter in Oslo based on his own memories in Oslo 55 years ago and his 5 years old son present and the future 75 years. The originality and relevance of the approach may attract public attention to how climate change impacts everyday life.
I 2025 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han mottok utmerkelsen for sin langvarige innsats for klimajournalistikken. Tildelingen fant sted i Aftenposten 19. november 2025, og ble overrakt av kansellisjef Mette Tverli på vegne av Hans Majestet Kongen. Hun fremhevet innsatsen med å spre kunnskap om natur, klima og miljø til både barn og voksne.
2019: Trettitre norske TRÆR og hva de har vært vitne til, Font Forlag / Cappelen Damm forlag, ISBN9788281695146
2020: Ville Greier – om dyr, natur og sånt, Ena forlag / Vigmostad & Bjørke, ISBN9788281695146 – sammen med illustratør og tegneserieskaper Jenny Jordahl
2024: Ulven – skogens smarteste, Fontini Forlag ISBN 9788283732092 – sammen med naturfotograf Roger Brendhagen og tegninger av Esther van Hulsen.
2024: Bjørnen – landets sterkeste, Fontini Forlag ISBN 9788283732085 – sammen med naturfotograf Roger Brendhagen og tegninger av Esther van Hulsen.
2025: Baby-dyr, Fontini Forlag, ISBN 9788283732238 – sammen med naturfotograf Roger Brendhagen.
2025: Elgen – skogens konge, Fontini Forlag ISBN 9788283732245 – sammen med naturfotograf Roger Brendhagen.
2025: Store dyr, Fontini Forlag, ISBN 978-82-8373-241-2 - sammen med naturfotograf Riger Brenbdhagen.
2025: Små dyr, Fontini Forlag, ISBN: 9788283732429 - sammen med naturfotograf Roger Brendhagen.
2025: Slik blir det nye norske været. Der du bor, går på tur og har ferie. Cappelen Damm ISBN: 9788202880064 Utgitt sammen med meteorolog og klimaforsker Hans Olav Hygen, Meteorologisk institutt.
12«Meninger: Ole Mathismoen». Aftenposten.no. Aftenposten. 27. februar 2011. Arkivert fra originalen 27. februar 2011. Besøkt 27. februar 2011. «Ole Mathismoen er leder for politisk redaksjon i Aftenposten.»
↑«Fakta, kjønn og klima – her er vinnerne av KUD-prisene 2020». Norsk barnebokinstitutt. 10. mars 2021. Arkivert fra originalen 1. oktober 2021. Besøkt 2. oktober 2021. «Fagbokprisen 2020 på 60 000 kroner deles likt mellom Jannicke Wiik-Nielsen, Ole Mathismoen og Dag O. Hessen for Tett på insekter og småkryp (Fontini)»
↑«Award Categories Journalistic Award: European Meteorological Society». www.emetsoc.org. 30. juni 2023. Besøkt 16. november 2023. «The Awardees 2023: Two awardees were selected for the EMS Journalistic Award 2023 show two different views on climate change, one the broader international picture, and the other zooming in on very local and personal perspectives. (---) Ole Mathismoen, Norway, receives this price for two articles in which he exemplifies the imagined future of his son to portray the possible climate futures in Oslo: Hva skjer med Syvers vintre? (“What is happening to Syvers winters?”) and Hva skjer med Syvers somre? Norge blir det nye Syden” (What is happening to Syvers Summers? Norway becomes the new south”)»
(64 år)