Historie
Fram til 1991 var Omsktid den ene av to tidssoner som ble brukt i sovjetisk Sentral-Asia. I tillegg til Omsk oblast i den Russiske SFSR, omfattet den de østligste to tredjedelene av Kasakhiske SSR, hele Kirgisiske og Tadsjikiske SSR, og den østlige delen av Usbekiske SSR. Området omfattet byen Omsk og republikkhovedstedene Alma-Ata, Frunze (Bisjkek), Dusjanbe og Tasjkent.
I to år etter Sovjetunionens kollaps var Omsk oblast den eneste regionen i Russland som brukte denne tidssonen. De nylig uavhengige sentralasiatiske statene sluttet å bruke sommertid, mens Usbekistan og Tadsjikistan i tillegg «flyttet vestover» ved å skru klokkene en time tilbake.
I løpet av 1990- og 2000-tallet opplevde Russland en landsomfattende bølge av tidsendringer i retning mot Moskva. Innen 2010 hadde alle vest-Sibirs føderasjonssubjekter i Moskva+4 flyttet til Moskva+3 og Omsktid: Novosibirsk oblast i 1993, Altaj kraj og republikken Altaj i 1995, Tomsk oblast i 2002 og Kemerovo oblast i 2010.
Den 27. mars 2011 gikk Russland over til helårlig sommertid. I stedet for å veksle mellom UTC+6 om vinteren og UTC+7 om sommeren ble Omsktid låst på UTC+7 fram til 2014, da den ble satt tilbake til UTC+6 hele året.
I 2014 vedtok Kemerovo oblast å gå tilbake til UTC+7 - Krasnojarsktid, og i 2016 vedtok også Altaj kraj, republikken Altaj, Tomsk oblast, og Novosibirsk oblast å gå over til Krasnojarsktid (UTC+7). Omsk oblast var etter dette det eneste gjenværende området som brukte Omsktid.
_-_without_Crimea.svg)