Operasjon Fritham

Operasjon under andre verdenskrig
Operasjon Fritham
Et Focke-Wulf Fw 200 Condor av typen som sank DS «Isbjørn» og DS «Selis».
Dato April-mai 1942
Sted Norges flagg Svalbard
Resultat
Skipene ble senket.
Parter
Skottlandsbrigaden Tyskland
Styrker
82 ?
Tap
14 ?

Operasjon Fritham
78°14′48″N 15°40′38″Ø

Operasjon Fritham var en norsk operasjon under andre verdenskrig som tok sikte å hindre at tyske styrker tok over Svalbard og opprettelse av en meteorologisk stasjon. To skuter ble senket i operasjonen og femten mann omkom. Resten av Fritham-styrken fikk etablert seg på øygruppen.

Bakgrunn

Fram til august 1941 foregikk gruvedriften på Svalbard som normalt både på norsk og sovjetisk side. Etter at Tyskland gikk til angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 iverksatte de allierte vakt ved alle gruvene. Alle sovjetiske statsborgere (omkring 2000 personer) ble evakuert til Arkhangelsk i slutten av august, mens 800 nordmenn ble ført til Storbritannia den 3. september om bord på «Empress of Canada». Samtidig ble kull- og oljelagre, kraftstasjoner og radiostasjoner ødelagt i Operasjon Gauntlet.[trenger referanse] Hunder og andre husdyr ble drept. Tyske baser på Svalbard kunne true konvoifarten til Sovjetunionen.

Planen for Operasjon Fritham var at første pulje (Fritham 1) skulle gå fra Greenock via Island for å reetablere seg og sikre gruvene i Isfjordområdet. Av de 82 deltagerne i første pulje var 24 mannskap på skutene, resten var soldater (hvorav tre briter), for det meste tidligere evakuerte ansatte i Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK). Den neste puljen (Fritham 2) skulle gå i juni med «Polarbjørn» og «Quest».

Hendelser

30. april 1942 forlater skutene DS «Selis» og DS «Isbjørn» brigaden i Skottland (Greenock) uten eskorte. De kommer til Akureyri via et minebelte ved Færøyene og Island

Etterspill

De resterende fortsetter sitt arbeide utover 1942 og 1943. Den 8.9.1943 angripes Svalbard av «Scharnhorst» og «Tirpitz», samt ni torpedojagere. Seks av den norske styrken på 148 mann omkommer, tre senere av skadene. I Longyearbyen ble i 1949 alle 25 omkomne på Svalbard nevnt på en plakett ved et monument. Utstillingen "Brennpunkt Nord" ved Tromsø Museum dokumenterte i 1988 hendelsene med en fotoutstilling. I 1991 ble veteraner brakt dit med «Senja» for minne-markering. Året etter var det kransnedleggelse på Akershus festning ved Arktiske Krigsveteraners forening. I 2000 ble skutene funnet av kystvaktskipet «Lance» og seinere av «Sjømåleren». Et minnesmerke ble satt opp i Barentsburg med teksten «N 78 04’38’’ E 14 08’84’’ Dybde 136 meter, 1018 meter fra land».

Omkomne

Operasjon Frithams leder, Einar Sverdrup.

Overlevende

Referanser

  1. 1 2 3 «Tok Svalbard tilbake frå tyskarane». Dag og Tid. 30. desember 2016. s. 22-23.
  2. ↑ Thoralv Lund: Det har hendt på Svalbard. 3. I samarbeid med Svalbard museum : Distribusjon: A/S Bladet "Nordlys", 2000. ISBN 8291668116, side 67-74
  3. ↑ «Andre verdenskrig på Svalbard». Svalbard museum. Arkivert fra originalen 24. juli 2011.
  4. ↑ Torbjørn Torkildsen, red. (1991). Svalbard. Vårt nordligste Norge (2 utg.). Aschehoug. s. 216–217.
  5. ↑ Wilhelm Dege og William Barr (2004). War north of 80: The last German arctic weather station of WW II. University of Calgary Press.
  6. 1 2 «Krigsveteraner hedret falne kamerater». NTB. 13.9.1991.
  7. ↑ «Krigsminnemerke på Svalbard». Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Arkivert fra originalen 31. oktober 2015.
  8. ↑ Magnus Sefland (2005). «Ishavsskuta "Malula"/"Selis"» (PDF). Isflaket. Ishavsmuseet Aarvaks venner (3).[død lenke]

Litteratur

Autoritetsdata