Operasjon Fritham var en norsk operasjon under andre verdenskrig som tok sikte å hindre at tyske styrker tok over Svalbard og opprettelse av en meteorologisk stasjon. To skuter ble senket i operasjonen og femten mann omkom. Resten av Fritham-styrken fikk etablert seg på øygruppen.
Bakgrunn
Fram til august 1941 foregikk gruvedriften på Svalbard som normalt både på norsk og sovjetisk side. Etter at Tyskland gikk til angrep på Sovjetunionen22. juni1941 iverksatte de allierte vakt ved alle gruvene. Alle sovjetiske statsborgere (omkring 2000 personer) ble evakuert til Arkhangelsk i slutten av august, mens 800 nordmenn ble ført til Storbritannia den 3. september om bord på «Empress of Canada». Samtidig ble kull- og oljelagre, kraftstasjoner og radiostasjoner ødelagt i Operasjon Gauntlet.[trenger referanse] Hunder og andre husdyr ble drept. Tyske baser på Svalbard kunne true konvoifarten til Sovjetunionen.
Planen for Operasjon Fritham var at første pulje (Fritham 1) skulle gå fra Greenock via Island for å reetablere seg og sikre gruvene i Isfjordområdet. Av de 82 deltagerne i første pulje var 24 mannskap på skutene, resten var soldater (hvorav tre briter), for det meste tidligere evakuerte ansatte i Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK). Den neste puljen (Fritham 2) skulle gå i juni med «Polarbjørn» og «Quest».
14.5. Angrepet like etter midnatt i Grønfjorden av fire tyske Focke-Wulf Condor fra Banak. DS «Isbjørn» går under umiddelbart mens DS «Selis» brenner ut og synker. Elleve mann og 24 hunder omkommer. De fleste hadde allerede lagt på vei til fots mot Barentsburg.
De overlevende (hvorav 15 sårede) tar seg inn til Barentsburg. Tre av de sårede dør underveis. Gruppen beskytes nok en gang.
De sårede og noen til forblir i Barentsburg
15.5. Tyve menn under ledelse av den britiske Alexander Richard Glen begir seg de 90km fra Barentsburg til Sveagruva. Hundekjøreren omkommer i en bresprekk. Turen feiler men neste patrulje lykkes og etablerer seg.
En tredje gruppe ledet av Richard Knutsen etablerer seg ved Longyearbyen
25.5. Observert av en britisk Catalina ført av Ernest Schofield.
6.6. En Catalina lander og tar med seg de seks mest skadde
2.7. Forsterkninger ankom i form av luftvern i Operasjon Gearbox. De følgende operasjonene, Gearbox 2 til 4, førte med seg mer personell og luftvern, samt hunder og kystartilleri.
Etterspill
De resterende fortsetter sitt arbeide utover 1942 og 1943.
Den 8.9.1943 angripes Svalbard av «Scharnhorst» og «Tirpitz», samt ni torpedojagere. Seks av den norske styrken på 148 mann omkommer, tre senere av skadene.
I Longyearbyen ble i 1949 alle 25 omkomne på Svalbard nevnt på en plakett ved et monument.
Utstillingen "Brennpunkt Nord" ved Tromsø Museum dokumenterte i 1988 hendelsene med en fotoutstilling. I 1991 ble veteraner brakt dit med «Senja» for minne-markering. Året etter var det kransnedleggelse på Akershus festning ved Arktiske Krigsveteraners forening. I 2000 ble skutene funnet av kystvaktskipet «Lance» og seinere av «Sjømåleren». Et minnesmerke ble satt opp i Barentsburg med teksten «N 78 04’38’’ E 14
08’84’’ Dybde 136 meter, 1018 meter fra land».
Svalbard
