| Oswald Pohl | |||
|---|---|---|---|
| Født | Oswald Ludwig Pohl 30. juni 1892 Duisburg | ||
| Død | 7. juni 1951 Landsberg fengsel Hengning | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, Holocaustforbryter, sjøoffiser, soldat | ||
| Embete | |||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1926–) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser | Det tyske kors i sølv NSDAPs partimerke i gull | ||
| Troskap | Nazi-Tyskland | ||
| Våpenart | Den tyske keiserlige flåte | ||
| Militær grad | Obergruppenführer | ||
| Dømt for | Forbrytelser mot menneskeheten | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, andre verdenskrig | ||
Oswald Pohl (født 30. juni 1892 i Duisburg i Tyskland, død 7. juni 1951 i Landsberg fengsel) var en tysk NSDAP-funksjonær, marineoffiser og SS-general. Som leder for Wirtschafts und Verwaltungshauptamt (WVHA) var han ansvarlig for driften av konsentrasjonsleirene. Han var tilknyttet marinen under første verdenskrig og deler av mellomkrigstiden.
Han ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Oswald Pohl var sønn av verktøymester Hermann Otto Emil Pohl og hans hustru Auguste Seifert i Duisburg. Pohl gikk på gymnaset og tok Abitur (artium) i 1912. Fra april samme år begynte han i forvaltningen i den tyske keiserlige marine.
Under første verdenskrig ble han i 1914 tildelt jernkorset av 2. klasse som skipsoffiser. Etter krigens slutt var han en kort tid medlem i et frikorps. Pohl ble i marinen og gikk inn i den nye Reichsmarine. I slutten av januar 1934 forlot han marinen som Marine-Stabszahlmeister med rang som Oberleutnant zur See.
Han meldte seg inn i NSDAP i 1922, og på nytt i 1926 etter at partiforbudet ble opphevet (medlemsnummer 30.842). Han ble med i Sturmabteilung (SA) i 1925. Fra 1925 til 1927 var han NSDAP-Ortsgruppenleiter og tidvis også SA-fører i Swinemünde. Senere var han med på oppbygging og ledelse av SAs marineavdeling i Kiel. Der hadde han også lederstillinger i ungdomsbevegelsen Hitlerjugend (HJ).
Han forlot marinen i 1934 og ble administrativ leder for Reichssicherheitshauptamt. I 1939 ble han en del av Freundeskreis Heinrich Himmler («Himmlers vennekrets»).
I 1942 ble han forfremmet til Obergruppenführer i SS og leder for det nyopprettede WVHA der han fikk kontroll over eiendeler som var tatt fra jøder i konsentrasjonsleirene. Med sine økonomiske transaksjoner var han direkte delaktig i massedrapene på jøder.
I sin dobbeltrolle som leder for WVHA og leder for innenriksdepartementets hovedkontor for budsjett, integrerte Pohl - sammen med SS' overhode Heinrich Himmler og luftvåpenets Hermann Göring - konsentrasjonsleirene i tysk krigsøkonomi. Fangenes tvangsarbeid ble et uvurderlig bidrag til krigsproduksjonen; det var slik Tyskland i 1944 klarte å produsere syv ganger så mange våpen som i 1942, fem ganger så mange pansrede kjøretøyer og seks ganger så mye ammunisjon. Samtidig sørget han for at SS som organisasjon fikk stadig større del av utbyttet. På inspeksjon i Auschwitz-området i Polen ble han klar over sand- og grustakene der, og satset på å integrere leiren i DESt (Deutsche Erd- und Steinwerke, «Tyske jord- og steinverker», eid av SS som også eide det beryktede steinbruddet i Mauthausen). Men så etablerte også IG Farben seg tungt i Auschwitz-området med de gummi-produserende Buna-Werke. Pohl opprettet da stråselskaper for å leve råvarer til IG Farbens produksjon.

Etter Tysklands kapitulasjon i 1945 gikk han i dekning. Han ble arrestert i mai 1946 av britiske okkupasjonsmyndigheter. Han ble fremstilt for et amerikansk militærtribunal 8. april 1947, i den såkalte Pohlprosessen. Han ble tiltalt på fire punkter:
På det første tiltalepunktet mente tribunalet at det ikke hadde nødvendig jurisdiksjon. Pohl ble kjent skyldig i punkt 2, 3 og 4 den 3. november 1947, og dømt til døden. Året etter, den 14. juli 1948, ble dommen stadfestet. Pohl ble henrettet ved hengning i Landsberg fengsel den 7. juni 1951.