| Otto Jensen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. sep. 1856 Kongsberg | ||
| Død | 26. feb. 1918 (61 år) Hamar | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, luthersk prest | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Eivind Berggrav Grete Berggrav | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1918–; Oslo) | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Otto Jensen (født 1856 i Kongsberg, død 26. februar 1918) var en norsk teolog, statsråd og biskop i Den norske kirke.
Jensen ble cand.theol. ved Det teologiske fakultet i 1879. 13. oktober 1898 disputerte han til den teologiske doktorgrad samme sted, med avhandlingen Om soning og forsoning.
Jensen arbeidet som lærer i Oslo og Stavanger i fra han tok teologisk embedseksamen i 1879 til han ble residerende kapellan ved Asak kirke i Berg, Østfold 1889, senere i Sankt Petri kirke i Stavanger i 1899. I 1905 ble han sokneprest i Skjeberg.
Jensen var kirke- og undervisningsminister i Christian Michelsens regjering fra januar 1906 til oktober 1907. Han ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden den 28. oktober 1907.
Han ble oppnevnt til stiftsprost i Oslo i 1913, og i 1917 ble han biskop i Hamar bispedømme. Han fikk en kort tid i embetet, og døde allerede året etter.
Jensen ble oppfattet som en frisinnet sentrumsteolog som forsøkte å virke brobyggende i den opprivende kirkestriden på begynnelsen av 1900-tallet.
Jensen var far til biskop Eivind Berggrav.