Oulipo står for «Ouvroir de littérature potentielle», på norsk blir det omtrent «Verksted (egentlig systue) for potensiell litteratur». Det er en løs sammenslutning av franske forfattere og matematikere som forsøker å skape ny litteratur ved å bruke et annet regelverk enn det vanlige med hensyn til bruk av ord og oppbygning av setninger. Konseptet ble grunnlagt av Raymond Queneau og François Le Lionnais i 1960. Andre medlemmer er forfattere som Georges Perec og Italo Calvino, diktere som Oskar Pastior eller Jacques Roubaud (også matematiker).
Littérature potentielle defineres som «letingen etter nye strukturer og mønstre som forfattere kan bruke etter eget behag.»
Det alternative regelverket er et middel til å sette i gang nye ideer og inspirasjoner. I tillegg til kjente teknikker som palindromer og lipogrammer utviklet gruppen nye arbeidsmåter. Disse er ofte basert på matematiske modeller som variasjoner over springerbevegelsen i sjakk og permutasjoner.
Stiftelsesdagen er 24. november 1960 som en underavdeling av Collège de 'Pataphysique. Forberedelsene skjedde allerede i september. Gruppens navn var først Séminaire de littérature expérimentale, men på neste møte ble det mer velklingende Ouvroir de Littérature Potentielle, eller OuLiPo, valgt etter forslag fra Albert-Marie Schmidt.
Det neste tiåret var foreningen lite synlig i det offentlige rom, selv om medlemmene var aktive hver for seg. Som underkomiteer rapporterte de til kollegiet med ujevne mellomrom. Tidsskriftet Temps Mêlés ga ut et nummer om dem i 1964 og en belgisk radiostasjon refererte fra et medlemsmøte. Først i 1973 publiserte de en samling representative skrifter: La Littérature Potentielle.
Queneaus Exercices de Style (norsk utgave Stiløvingar, Pax 1996) forteller den samme historien 99 ganger, med hver sin forskjellige stil.
Harry Mathews' Plaisirs Singuliers (norsk utgave Enkle gleder, Pax 1996) der han, amerikaner som skriver på fransk, beskriver 61 forskjellige personers (etnisitet, alder, livsstadier osv.) masturbasjon. Dette gjør han i forskjellige stilarter, poetisk, utbroderende eller med omskrivinger.
Queneaus Cent Mille Milliards de Poèmes (Hundre tusen milliarder dikt) er inspirert av barnebøker med oppslissede sider med bilder hvor hodet står på en strimmel, overkroppen på neste nedover osv. Anvendt på poesi, ga han ut en bok med 10 sonetter, en på hver side. Hver side boken er splittet i fjorten slisser med en linje av sonetten på hver slisse. Forfatteren angir i forordet at det vil ta anslagsvis 200 millioner år å lese alle kombinasjonene.
Den norske dikteren Jan Erik Vold har laget et dikt over ordet Kulturuke der han stokker om på bokstavene i mange variasjoner. Det slutter forøvrig med ordet tull.
Noen av formene:
Erstatt hvert substantiv i en tekst med det syvende substantivet etter det i en ordbok. Resultatet vil variere etter hvilken ordbok som brukes. Samme metode kan brukes for andre ordklasser, og andre oppslagsverk.
Et dikt der hver linje er et enkelt ord, og hver linje en bokstav lengre. Alternativt: langt ord blir kortere
Skrift der en eller flere bokstaver er utelatt.(Den foregående setningen mangler bokstavene:c, g, h, j, m, p, q, w, x, y og z.)
Også kalt for «macao». Man skal ikke bruke bokstaver som stikker opp eller henger ned (- de kan man rømme med), det utelukker altså bruk av b, d, f, g, h, j, k, l, p, q, t og y.
Se egen artikkel.
Grunnleggerne representerte et vidt spektrum av intellektuelle felter, og omfattet både litterater, universitetsprofessorer, matematikere og patafysikere:
Merk at Oulipomedlemmer forblir medlemmer også etter at de er døde – men er unnskyldt for ikke å stille på medlemsmøter.