| Ove Vangensten | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. juni 1880 Le Havre | ||
| Død | 7. nov. 1946 Locarno | ||
| Beskjeftigelse | Filolog, diplomat, romanist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Fagfelt | Romanistikk, diplomati | ||
Ove Conrad Langaard Vangensten (født 13. juni 1880 i Le Havre, død 7. november 1946 i Locarno i Sveits) var en norsk romanist og diplomat som var kjent som ekspert på Leonardo da Vinci.
Ove Vangensten var sønn av Herman Sophus Stranger Vangensten (1849–) som var sjømannsprest i Le Havre fra 1876 til 1881. Mora het Nelly Rebekka Langaard (1858–) og var datter til tobakksmannen Conrad Langaard. Han ble student i 1897 og tok språklig-historisk lærereksamen i 1906 og var universitetsstipendiat fra 1910. I 1919 ble han dr. philos. med en avhandling om «Leonardo da Vincis sprog».
Ove Vangensten utga Michel Behaims reise til Danmark og Norge i 1450 i 1908. Sammen med Adolf Fonahn og Halfdan Hopstock utga han Leonardo da Vincis Quaderni d'anatomia fra 1911 til 1916. Han skrev en rekke artikler og avhandlinger i vitenskapelige tidsskrifter.
Vangensten ble i 1917 attaché ved den norske legasjonen i Roma, fra 1919 legasjonssekretær. I 1927 guidet han Edvard Munch rundt i byen. Der forble han til 1940 da han grunnet krigsutbruddet ble forflyttet til legasjonen i Bern i Sveits, der han var legasjonsråd. I juni 1945 ble han legasjonsråd og chargé d’affaires ved legasjonen i Aten, men så døde han i sveitsiske Locarno under et rekreasjonsopphold året etter.
Vangensten ble dr. hon. causa (æresdoktor) ved Universitetet i Padova i 1922 og medlem av flere italienske vitenskapelige selskaper. Han ble innbudt som medlem av æreskomitéen ved feiringen av Leonardo da Vincis 400-årsjubileum i 1919, og var norsk delegert ved flere kongresser i Italia.
Han hadde giftet seg i 1913 med Ada Mazzega (1891–), datter av en advokat i Venezia. Hun oversatte flere norske bøker til italiensk.
Sønnen Herman Enrico Vangensten ble advokat.