Pablo Puente Buces

Prest

Pablo Puente Buces tok lisensiat i filosofi i 1952 og i teologi i 1956 ved Universidad Pontificia Comillas i Madrid. Han ble ordinert til prest den 2. april 1956 av bidkop José María Eguino y Trecu av Santander.

Deretter gikk han på det pavelige diplomatakademi og fikk en doktorgrad i kanonisk rett fra Det pavelige gregorianske universitet. Puente gikk inn i Den hellige stols diplomatiske tjeneste i 1962. Hans første posteringer var til Paraguay, Den dominikanske republikk, Puerto Rico, Kenya og Tanzania. I 1970 ble han utnevnt til sjef for den spanske språkavdelingen i Statssekretariatet for Den hellige stol.

Fra 1973 virket han i Libanon og Jugoslavia. Han var medlem av Pavestolens delegasjon til Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa i Helsingfors og ledet Vatikanets delegasjon til UNESCOs Minespol II-konferanse i 1978.

Titulærerkebiskop, nuntius til Indonesia

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til titulærerkebiskop av Macri og apostolisk pro-nuntius til Indonesia den 18. mars 1980. Kardinalprefekten for Kongregasjonen for folkenes evangelisering, Agnelo Rossi, ordinerte ham til biskop den 25. mai samme år; medkonsekratorer var Juan Antonio del Val Gallo, biskop av Santander, og Gabino Díaz Merchán, erkebiskop av Oviedo. Puente stilte seg på side med den indonesiske regjering ved den indonesiske invasjonen av Øst-Timor i 1975, som Martinho da Costa Lopes, den apostoliske administrator av bispedømmet Dili, protesterte lidenskapelig mot. Den indonesiske hær ble anklaget av sistnevnte og mange andre for krigsforbrytelser og grusomheter. Prestene i bispedømmet Dili beskyldte Puente for å ha stått bak at at Lopes' forespurte audiens hos pave Johannes Paul II ikke fant sted, men ble nektet ham som «ikke beleilig og ikke nødvendig» og de mente at «paven ba for Polen og islamske land, men glemte Timor.» I 1981 fikk Puente i stand at Lopes ble utbyttet med en annen apostolisk administrator.

Nuntius og delegat til en rekke vestafrikanske land

Den 15. mars 1986 ble Puente utnevnt til apostolisk pro-nuntius til Kapp Verde og Senegal og apostolisk delegat til Guinea-Bissau og Mauritania, i tillegg til apostolisk pro-nuntius til Mali den 12. mai 1986, og den 29. mai 1987 til apostolisk nuntius til Guinea-Bissau.

Nuntius til Libanon

Den 31. juli 1989 ble han utnevnt til apostolisk nuntius til Libanon. I Libanon var han involvert med å hjelpe forskjellige militser og ledere av islamske politiske partier med å avslutte den libanesiske borgerkrigen fra 1975 til 1990, i noe som er blitt betegnet som et godt eksempel på «usynlig» pavelig diplomati.

Nuntius til Kuwait, og delegat til den arabiske halvøy

Han ble den 25. mai 1993 utnevnt til apostolisk nuntius til Kuwait og apostolisk delegat til den arabiske halvøy.

Nuntius til Storbritannia

Den 31. juli 1997 ble han utnevnt til apostolisk nuntius til Storbritannia. I 2001 tjente han som krisemanager for erkebispedømmet Cardiff, og møtte geistlighet, ordensfolk og lekfolk etter at erkebiskopen ble midlertidig erstattet og to prester ble fjernet for seksuelle overgrep mot mindreårige.

Pave Johannes Paul II innvilget hans fratreden den 11. desember 2004.

Den 25. august 2019 uttrykte Puente sin tilslutning til å kunne ordinere kvinner til katolske prester. Puente var kannik i Santander-katedralen til sin død.

Erkebiskop Pablo Puente Buces døde den 4. desember 2022 i Madrid i en alder av 91 år. Hans levninger ble gravlagt i hjembyen hans Colindres på sognekirkegården San Juan.