
C-82 Packet var et to-motors fraktfly, konstruert og bygget av Fairchild Aircraft. Det ble hovedsakelig brukt av United States Army Air Forces og dets etterfølger United States Air Force etter andre verdenskrig. Flyets navn var en tributt til packetbåter som fraktet post, passasjerer og frakt i Europa og dets kolonier, inklusive elver og kanaler i Nord Amerika i størsteparten av det 18. og 19. århundre
Flyet ble utviklet av flyfabrikken Fairchild som ble grunnlagt i 1925. C-82 var ment for tungtransport, og etterfulgte førkrigstransportfly som Curtiss C-46 Commando og Douglas C-47 Dakota. Det ble brukt materialer som det ellers ikke var kritisk behov for, som finér og stål, slik at det ikke skulle konkurrere med fly som var i produksjon. Likevel, endringer i spesifikasjonene tidlig i 1943 resulterte i planene for et hel-metall fly. Flyet var ment for en rekke roller, inklusive transport av gods, tropper og tauing av glidefly. Det hadde brede lastedører bak, lasterampe og rorene plassert 14 fot over bakken som tillot kjøretøyer å bli lastet. Den ene prototype fløy første gang 10. september 1944. Det ble bygget ved Fairchilds fabrikk i Hagerstown i Maryland, med leveranser som startet i 1945 og endte i 1948.
Problemene viste seg nesten øyeblikkelig, da flyet hadde for svake motorer og skroget var utilstrekkelig for tunge løft. Air Force henvendte seg derfor til Fairchild for å få rettet på C-82s mangler. En revidert konstruksjon fikk betegnelsen XC-82B, som hadde fått rettet opp alle svakhetene i C-82As opprinnelige problemer.






C-82 ble fløyet første gang i 1944 og første levering kom ikke før i juni 1945. Bare et mindre antall kom i bruk før krigens slutt. Til slutt ble bare 223 C-82A bygget som fraktfly og for troppetransport, selv om noen få ble brukt for fallskjermsoldater eller tauing av militære glidefly. I løpet av dets korte operative liv ble flere C-82 Packet brukt under Berlinblokaden, primært for å transportere store kjøretøyer til byen. En revidert konstruksjon av XC-82B ble resultatet, C-119 Flying Boxcar.
I 1946 undersøkte United States Postal Service et konsept med flyvende postkontorer ved å bruke sterkt modifiserte C-82 som ville operere tilsvarende de på jernbaner, hvor posten kunne sorteres og puttes i sekker og så overføres til lastebiler etter landing.
I 1948 ble en C-82 utstyrt med belter i understellet, tilsvarende belter på en traktor for å kunne lande på primitive rullebaner. Selv om dette viste seg å være mindre vellykket, ble C-82A betraktet som en tidlig utvikling av 119 Flying Boxcar. C-82A fikk begrenset produksjon før den ble erstattet av Flying Boxcar. C-82 ble pensjonert fra US Air Force i 1954.
Etter at C-82A ble overflødige etter US Air Force' krav, ble et mindre antall solgt til sivile operatører i Brasil, Chile, Mexico og USA, og disse ble brukt i mange år som fraktfly, istand til å transportere voluminøs last. Det siste eksemplaret ble pensjonert sent på 1980-tallet.

C-82 er kanskje best kjent for sin rolle i 1964-novellen, The Flight of the Phoenix, og Robert Aldrichs originale filmversjon fra 1965 basert på novellen av Elleston Trevor. Historien er sentrert rundt en fiktiv C-82A Packet operert av det fiktive selskapet Arabco Oil Company. Det havarerer i en libysk ørken og blir gjenoppbygget av passasjerer og besetning ved hjelp av halebommen, og det blir så fløyet ut til sikkerhet. C-82 fikk tillagt et sjøflys muligheter og var basis for flyet i Disneys tegnefilm Luftens helter.
Generelle data
Ytelser