| Palestrina | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Land | |||||
| Region | |||||
| Provins | Provinsen Roma (–2014) Storbyområdet Roma hovedstad (2015–) governo di Palestrina (1836) | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Hovedstad | Palestrina | ||||
| Tilstøtende kommuner | Castel San Pietro Romano, Cave, Gallicano nel Lazio, Rocca di Cave, Roma, San Cesareo, Valmontone, Zagarolo, Rocca Priora, Labico, Artena | ||||
| Postnummer | 00036 | ||||
| Retningsnummer | 06 | ||||
| Areal | 47,02 kvadratkilometer | ||||
| Befolkning | 22 120 (2026) | ||||
| Bef.tetthet | 470,44 innb./kvadratkilometer | ||||
| Høyde o.h. | 450 meter | ||||
| ISTAT-nummer | 058074 | ||||
![]() Palestrina 41°50′00″N 12°54′00″Ø | |||||
Palestrina er en by i storbyområdet Roma hovedstad i regionen Lazio i Italia. Kommunen grenser til Artena, Castel San Pietro Romano, Cave, Gallicano nel Lazio, Labico, Rocca di Cave, Rocca Priora, Roma, San Cesareo, Valmontone og Zagarolo.
Palestrina var i antikken kjent under navnet Praeneste og var en betydelig småby langs landeveien (Via Praenestina) gjennom Latium til Campania. Rike fyrstegraver fra begynnelsen av 600-tallet f.Kr. vitner om stedets betydning og nære kontakter med Etruria og Hellas. Praeneste var medlem av det latinske forbund, allierte seg i 499 f.Kr. med Romerriket, gikk imidlertid ut i 381 f.Kr., men ble så underkuet i 338 f.Kr.
Under romersk overhøyhet fulgte en ny økonomisk oppblomstring, da Praeneste ble kjent for sine dekorerte bronsegjenstander. Av arkeologiske funn fremgår at 100-tallet f.Kr. var en intensiv byggeperiode i byen. Blant de fremste byggverkene kan nevnes Fortuna, hovedsakelig oppført omkring 80 f.Kr., og avdekket etter at byen ble utsatt for bombing i samband med de alliertes offensiv gjennom Italia i 1944.
I 82 f.Kr. ble Praeneste besatt av Marius' adoptivsønn og ble deretter erobret av Sulla, som straffet byen ved å omgjøre den til en veterankoloni. Under keiser Tiberius fikk imidlertid byen tilbake sin stilling som municipum.
På 700-tallet ble Palestrina knyttet til Kirkestaten, men byens svakhet innebar at den i større deler av middelalderen ble styrt av ætten Colonna. I 1572 ble Palestrina et selvstendig fyrstedømme.