Paolo Giobbe

Paolo Giobbe
Født10. jan. 1880Rediger på Wikidata
Roma
Død14. aug. 1972Rediger på Wikidata (92 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest (1904–), katolsk biskop Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1958–)
  • katolsk erkebiskop (1925–)
  • titulær erkebiskop av Ptolemais i Thebaide (1925–)
  • Apostolic Nuncio to the Netherlands (1935–)
  • nuncio apostólico en Colombia (1925–)
  • Patrono del Sovrano Militare Ordine di Malta Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontifical Roman Seminary
NasjonalitetItalia (1946–)
Kongedømmet Italia (–1946)
GravlagtCampo Verano
Medlem avConsilium ad exsequendam Constitutionem de Sacra Liturgia
UtmerkelserStorkors av Den nederlandske løves orden (1958)
Våpenskjold
Paolo Giobbes våpenskjold
Paolo Giobbe på Commons

Paolo Giobbe (1880–1972) var en italiensk katolsk kardinal. Han virket i Den romerske kurie og i det pavelige diplomati, og var nuntius i Colombia og i Nederland. Han var pavelig datarius fra 1959 til dette embedet ble avskaffet i 1968. Han ble kreert til kardinal i 1958 av pave Johannes XXIII. Han deltok ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI, og var med på Annet Vatikankonsil 1962–1965.

Liv og virke

Prest

Paolo Giobbe studerte filosofi og katolsk teologi i Roma. Han ble ordinert til prest den 4. desember 1904, og arbeidet deretter i fem år som sogneprest i Roma bispedømme.

I 1909 ble han utnevnt til sensor ved Det romerske liturgiakademi og tjenestemann i Kongregasjonen for troens utbredelse. I 1918 utnevnte pave Benedikt V ham til direktør for Det pavelige Athenaeum De Propaganda Fide.

Titulærerkebiskop, nuntius til Colombia

I 1925 ble han utnevnt av pave Pius XI til titulærerkebiskop av Ptolemais in Thebaide.[trenger referanse] Han mottok bispeordinasjonen fra kardinal Pietro Gasparri i kapellet i Urbanianauniversitetet. Medkonsekrerende var Tito Trocchi, titulærerkebiskop pro hac vice av Lacedaemonia og apostolisk internuntius til Cuba, og Alessandro Fontana, biskop av Ferentino. Pave Pius XI utnevnte ham til apostolisk nuntius i Colombia samme år.[trenger referanse]

Internuntius til Nederland

I 1935 sendte pave Pius XII ham til Nederland som internuntius. Han ble værende der i mer enn tjue år, frem til 1958, skjønt ikke i perioden under andre verdenskrig da Nederland var okkupert av Tyskland. Før krigen vigslet han Johannes Petrus Huibers til biskop av Haarlem og i 1951 (den senere kardinal) Bernardus Johannes Alfrink til hjelpebiskop i Utrecht.[trenger referanse]

Den 3. mai 1940 mottok han (og likelydende også nuntius Clemente Micara i Bruxelles) dette kodede telegram fra Pavestolens kardinalstatssekretær Maglione: «Å dechiffrere bare av Nuntius alene. Ut fra en kilde kan man anta at hvis det ikke oppstår noen hindring eller intervensjon i mellomtiden, vil en offensiv på Vestfronten være nært forestående, som også vil ramme Nederland og Belgia og kanskje Sveits. Deres Eksellense er overlatt til å bruke denne informasjonen strengt konfidensielt som han anser som passende. Ta hensyn til dette når De utfører instruksjoner som allerede er gitt til Deres Eksellense for Arkivet, og ødelegg denne chiffrerte meldingen.»

Paven hadde fått opplysningen fra troverdige tyske konfidensielle kilder.

Tyskland invaderte den 8. mai.

Han var drivkraften bak reorganiseringen av den nederlandske kirkeprovins, som førte til etableringen av bispedømmene Rotterdam (1956) og Groningen (1956).[trenger referanse]

Pave Johannes XXIII utnevnte ham til kardinalprest i 1958, med tittelkirken Santa Maria in Vallicella.

Han deltok i Det andre Vatikankonsil fra 1962 til 1965; der ble han visepresident for dens Commissione liturgica.

Kardinal Paolo Giobbe døde i Roma den 14. august 1972 og ble gravlagt på Campo Verano-kirkegården.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

  1. ↑ hdl.handle.net[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ «Decifri solo Nunzio. Da fonte chi si puo ritenereche, qualora quache ostacolo o intervento non sopravvenga nel frattempo, sarebbe prossima una offensiva sul fronte occidentale che colpirebbe anche Olanda et Belgio et forse Svizzera. Si lascia Vostra Eccellenza de fare di questa notizia quell'uso strettamente riservato che ritenesse eventualmente opportuno. Ne tenga conto per eseguire istruzioni già date a Vostra Eccellenza per Archivii et distrugga questo cifrato.». ADSS vol. 1 «Le Saint Siège et la guerre en Europe - Mars 1939-août 1940», Libreria Editrice Vaticana 1970, Dokument 293, tel.nr.18, s.436.
  3. ↑ ADSS vol. 1 oppgir Pavens kilde i fotnote 1 på side 436: Dr. Joseph Müller, en vel plassert tysker som reiste frem og tilbake mellom Tyskland og som var fiendtlig innstilt til nazismen.
  4. ↑ Storia del Cristianesimo 1878-2005, Vol V-Il concilio Vaticano II, Periodici San Paolo, 2005, Milano, s.186
  5. ↑ catholic-hierarchy.org giobbe, lest 20. januar 2021

Eksterne lenker