Parasittisme

Snylteveps er parasitter på andre leddyr. Denne vepsen stikker sitt lange eggleggningsrør ned i jorden for å legge et egg i en sommerfuglpuppe.
Denne parasittvepsen tilhører familiegruppen Torymidae og legger sine egg på larver som lever i galler på eik.

Parasittisme (parasitt) er en organisme (snylter) som lever på eller i en annen organisme (vert) og som får sin næring uten å nødvendigvis hindre vertens normale liv, i stor grad, selv om døden ofte er sluttresultatet. Det eksisterer også seksuell parasittisme, der arter utnyter andre arter for formering.


Mange arter finnes blant planter, som misteltein, og blant dyr som midd, lus, lopper, snyltevepser, lusfluer m.m.

Verter

Ofrene for parasitter kalles verter. En parasitt vil alltid ha minst én vert, men de fleste parasitter er gjennom flere arter før de finner sin endelige vert. Verter deles i to kategorier:

Parasitter på dyr og planter

Mange parasitter lever på eller i andre dyr. Noen er derfor nyttige som biologisk kontroll i jord- og landbruket, for å bekjempe angrep av skadedyr.

Parasitter som dreper verten, kalles parasittoider. Eksempel er en snylteveps som lever innevendig i verten, og som forårsaker dens død, når snyltevepslarven er ferdig vokst og forlater verten. En loppe eller en lus er ikke en parasittoide, da den ikke forårsakerer vertens død.

Parasittersykdommer hos mennesker

Sykdommer som overføres mellom dyr og mennesker kalles zoonoser. Vi har to typer endoparasitter som gir sykdom hos mennesker, enkelte encellete dyr (protozoer) og innvollsormer (helminther).

I Norge finnes disse sykdomsframkallende endoparasittene:

I tillegg finnes det en rekke forskjellige parasitter man kan bli smittet av ved opphold i utlandet. Blant de mest kjente er:

Flåtter kan være bærer av farlige bakterier eller virus. De er ektoparasitter og kan overføre et virus til mennesker. Den vanligste smitten er bakteriegruppen Borrelia (spesifikt, bakterien Borrelia burgdorferi) som kan invadere nervesystemet og gi lammelser, leddsykdom, kronisk hudsykdom og smertetilstander.

Se også

Referanser

  1. ↑ Lehtonen & al. (2013). «Evolutionary and ecological implications of sexual parasitism». Trends in Ecology nd Evolution. 28 (5): 297–306 – via Scinence direct.
  2. ↑ «The peculiar epidemiology of dracunculiasis in Chad». American Journal of Tropical Medicine and Hygiene. 90 (1): 61–70. januar 2014. PMC 3886430 Åpent tilgjengelig. PMID 24277785. doi:10.4269/ajtmh.13-0554.
  3. ↑ Shrestha, Bhushan; Han, Sang-Kuk; Sung, Jae-Mo; Sung, Gi-Ho (2012). «Fruiting Body Formation of Cordyceps militaris from Multi-Ascospore Isolates and Their Single Ascospore Progeny Strains». Mycobiology. 40 (2): 100–106. PMC 3408298 Åpent tilgjengelig. PMID 22870051. doi:10.5941/MYCO.2012.40.2.100.
  4. ↑ Johnstone, C. (24. januar 2000). «The Nematodes: Life cycle variations». University of Pennsylvania School of Veterinary Medicine. Arkivert fra originalen 21. september 2015. Besøkt 26. juni 2015.
  5. ↑ Vogt, Y. (2006). «Hvalparasitt ødelegger sushimat». Apollon. 1.
  6. ↑ «Skjedekatar med trikomonas». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 18. desember 2010. Besøkt 3. juni 2008.
  7. ↑ «Toxoplasmose». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 13. mars 2012. Besøkt 3. juni 2008.
  8. ↑ «Predator Cat Odors Activate Sexual Arousal Pathways in Brains of Toxoplasma gondii Infected Rats» (på engelsk). Georges Chapouthier, Université Pierre et Marie Curie, France. 1. desember 2005. Besøkt 10. desember 2012.
  9. ↑ Hrdá S, Votýpka J, Kodym P, Flegr J. (2000). «Transient nature of Toxoplasma gondii-induced behavioral changes in mice.». Journal of Parasitology.. 86. PMID 10958436. doi:10.1645/0022-3395(2000)086[0657:TNOTGI]2.0.CO;2. Sjekk |doi=-verdien (hjelp).
  10. ↑ «Toxoplasmose i svangerskapet». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 13. mars 2012. Besøkt 3. juni 2008.

Eksterne lenker