
Kasjmirull (pashmina), også omtalt som kasjmirfiber, refererer til de ultrafine fibrene som danner underpelsen hos noen typer geiter (Capra hircus) om vinteren. Dette er geiter som lever i store høyder (typisk 3 000–5 000 moh.) og kalde regioner, som i Kashmir og Ladakh.
Det finnes ikke én spesiell kasjmirull-produserende geiterase i verden, selv om flere later til å tro at kasjmirull produseres av geiterasen kasjmirgeit. Dette er imidlertid ikke riktig. Kasjmirgeit er nemlig en samlebetegnelse for flere nært beslektede høyalpine geiter, der vinterpelsen danner underull kjent som pashmina, som altså er synonym med det svært mange kjenner som kasjmirull. Kasjmirull kommer faktisk fra ulike geiteraser og økotyper, som gjennom århundrer er avlet for de spesielle klimaforholdene som gjør at disse dyra danner denne typen underull. Noen kalles også kasjmirull for dunull, fordi den ikke klør selv om den ligger direkte mot kroppen.
Pelsen hos kasjmirgeiter består av to lag; dekkhår (ragg) og underull. Underulla fra vinterpelsen kalles pashmina og er en ultrafin fiber som geita bare produserer om vinteren. Den består av ekstremt tynne fibre (ofte 12–14 mikrometer). Ragget er tykkere og lengre og har en medulla (kanal) i midten av fiberen. Det beskytter dyret mot fysiske skader. Kasjmirull isolerer og beskytter dyret mot kulde. Kasjmirfibrene ligner ekte ull, som er som en sylinder full av keratin. Tre typer av medulla er blitt gjenkjent i hår; kontinuerlig medulla, uavbrutt medulla, og avbrutt medulla med få korte brudd og fragmentering, der få deler av medulla er synlige.
Kasjmirgeiter blir i hovedsak avlet fram i områder av verden der mulighetene for alternative inntektskilder, som fra industri og jordbruk, er sterkt begrenset. Derfor vil oppdrett av kasjmirproduserende geiter oppmuntre landsbyboerne til å bo i de samme landlige og nomadiske områdene, i stedet for å migrere til byer.
Den største kasjmirprodusenten i verden er Kina, som står for mer enn 70 %. Deretter følger Mongolia med cirka 20 %. Hvor fine fibrene er vil avgjøre prisen. Mongolia har i så måte en gjennomsnittlig finhet på cirka 14–15,5 μm, mens Iran og Kasakhstan til sammenligning har en gjennomsnittlig fiberfinhet på henholdsvis 17,5–18 μm og 19–19,5 μm, mens tilsvarende data ikke er tilgjengelig for Kina.