| Patria 6x6 | |||
|---|---|---|---|
| Type | pansret personellkjøretøy | ||
| Produsent | Patria | ||
| Passasjerer | 8–10 | ||
| Mannskap | 2–3 | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 7,5 m | ||
| Bredde | 2,9 m | ||
| Høyde | 2,5 m | ||
| Toppfart | >100 km/t | ||
| Motor | Dieselmotor | ||
| Motoreffekt | 294 kW | ||
| Rekkevidde | 700 km | ||
Patria 6x6 er en serie pansrede kjøretøyer med sekshjulsdrift fra finske Patria.
Patria 6x6 er primært utviklet som pansret personellkjøretøy, men kan også tilpasses andre oppgaver. Kjøretøyet kan skreddersys med amfibiske egenskaper, vinsj, kraftigere bepansring og diverse våpensystemer. Det kan bestykkes med alt fra maskingevær opp til medium kaliber maskinkanoner og Patria Nemo bombekastersystem.
Patria 6x6 ble vist på våpenmessen Eurosatory i juni 2018. En variant med Patria Nemo bombekastersystem ble vist på messen DSEi i 2019 og en tyngre variant med 25mm fjernstyrt våpenstasjon på DSEi 2021.
Utdypende artikkel: Common Armoured Vehicle System
30. august 2021 skrev forsvarsdepartmentene i Finland og Latvia under en rammeavtale med Patria for CAVS, og samtidig bestilte Finland 160 kjøretøyer fra programmet og Latvia 200.. Prosjektet ble initialisert i 2019, og til å begynne med var også Estland part, men de avviklet senere samarbeidet.. 3. november 2021 så mottok Latvias forsvar de fire første vognene, i PPK-utgave etter at personell hadde mottatt trening i bruk og vedliekhold i Finland måneden før. 4. april 2022 så erklærte Sverige at de gikk med i programmet. Leveranse av de første vognene til Sverige var da planlagt å komme i 2025. 14. juni samme år så skrev Tyskland under en intensjonsavtale om å bli partner, og i april 2023 skrev de under avtalen om å bli medlem i programmet. De første 20 vognene til det svenske forsvaret er berammet til å komme i mai 2023, og et foreløpig total på 400 vogner skal leveres fra slutten av 2024.
De finske vognene inngår i en større modernisering av hjulgående pansrede kjøretøyer i det finske forsvaret, hvor de samtidig pusser opp eldre XA-180, som vil bli omdisponert til lavere prioriterte avdelinger. For Latvia så er det en utvidelse av kjøretøysparken til å også omfattende hjulgående panser i 6×6-konfigurasjon, hvor de tidligere bare har hatt 4×4.
Kjøretøyet har vognfører og vognkommandør i front, motorrom like bak vognføreren og et rom bak for soldater eller utstyr. En passasje på høyresiden gir tilgang mellom rommene.
De tekniske løsningene er basert på Patria AMV.
Den har en DC09 Scania rekkefemmer dieselmotor med 294 kW effekt og 1870 Nm dreiemoment. Kjøretøyet har en nyttelast på 8,5 tonn og kan nå hastigheter på over 100 km/t på land og opptil 8 km/t i vann. Rekkevidden er opptil 700 km. Pansringen på standardutgaven er vurdert til STANAG 4569 nivå K2/M2a/b, med valgfrie oppgraderinger til nivå K4/M4a/b. Hjulopphenger er via uavhengige spiralfjærer i standardutgaven eller valgfritt hydropneumatiske systemer.
Fler enn 300 av de finske og svenske vognene skal bestykkes med Kongsberg Protector RS4 fjernstyrte våpenstasjoner. Disse tar 12,7 mm mitraljøse eller 40mm automatisk granatkaster, samt mindre våpen.
Foreløpig er det vist varianter som pansret personellkjøretøy og bombekasterbærer.
Finland skal modernisere den eksisterende kjøretøysparken med sekshjulsdrevne PPKer.
Latvia har bestilt 200 vogner som skal leveres mellom 2021 og 2029. 56 vogner skal også konfigureres som kommandovogner.
Sverige mottar 20 vogner i 2023, og 400 til fra 2024 under navnet ptgb 300.
Tyskland gikk med i CAVS-programmet i 2024 og ba om et initielt pristilbud på 300 kjøretøyer. I desember 2025 inngikk de en rammeavtale med lokal produksjon. Avtalen omfattet opp til 876 kjøretøyer i fire varianter, inkludert med Kongsberg Protector RS4 våpenstasjon og Patria NEMO bombekastertårn. Det første lokalt produserte kjøretøyet er forventet levert i 2027.
Danmark gikk med i CAVS-programmet 1. april 2025, og bestilte 130 vogner som skal til både den tunge og lette brigaden i Hæren, under en ordre med verdi 1,9 milliarder danske kroner. De første vognene ble levert 1. september 2025.
Ukraina har også fått støtte fra Latvia i form av 42 vogner.
I september 2025 gikk også Norge og Storbritannia med som fullverdige medlemmer i programmet, men har ikke bestilt vogner ennå. I Storbritannia skal Babcock være lokal samarbeidspartner på produksjon.
Litauen vedtok i mai 2026 å gå med i programmet med 936 kjøretøyer. Med i avtalen er også noen form for teknologioverføring til Litauen.