| Paul Lucas | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. aug. 1664 Rouen | ||
| Død | 12. mai 1737 (72 år) Madrid | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, antikvar, handelsmann, egyptolog | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Paul Lucas (1664–1737) var en fransk kjøpmann, forskningsreisende og arkeolog i kong Ludvig XIVs tjeneste. Han foretok tre større reiser til Egypt og Det nære østen.
Som sin samtidige, den orientreisende Jean Chardin, var Lucas antagelig opprinnelig juveler. I alle fall fantes det på denne tid en familie gullsmeder av dette navn i Paris. Angivelig begynte han allerede i ungdommen å begi seg ut på reiser, og mange hevder at han hadde begynt sin reisevirksomhet som korsar.[trenger referanse] I alle fall deltok han i 1688 i venetiansk tjeneste, ved beleiringen av Negroponte. I 1696 kom han tilbake til Frankrike med en stor samling av medaljer og andre antikviteter, som han solgte til de kongelige samlinger. Med dette vant han hoffets gunst og ble deretter utsendt på reiser tre ganger for å anskaffe flere gjenstander og håndskrifter. Hans fargerike og pikante reiseberetninger grenser ofte til det eventyrlige, men ble mildnet ved de lærde sitater og den klassiske dannelse som hans utgiver lot flette inn.[trenger referanse]
Fra juni 1699 til juli 1703 reiste han i Egypt, Kypros, Persia og Syria. Herved fikk han som første europeer nøyere kjennskap til Nilens løp mellom Kairo og kataraktene, og kom til Teben.
Hans annen reise førte ham fra oktober 1704 til september 1708 gjennom Hellas, Makedonia, Tyrkia og gjennom Palestina (hvor han utarbeidet en beskrivelse av Jerusalem) og videre til Nord-Afrika (her samlet han materiale om Tunis' historie).
I 1714 ble Lucas utnevnt til kongelig oldtidsforsker (antiquaire du roi). Mellom 1714 og 1717 besøkte han igjen Istanbul, Syria, Palestina og Egypt.