| pavane | |||
|---|---|---|---|
Pavane (pavan, paven, pavin, pavian, pavine eller pavyn; italiensk pavana, padovana; tysk Paduana) er en langsom prosesjonsdans av spansk-italiensk opprinnelse som var svært vanlig i Europa på 1500- og 1600-tallet. Som selskapsdans gikk den av moten tidlig på 1600-tallet, men ble brukt som bestanddel i instrumentalsuiter – gjerne i kombinasjon med en galliard – til midten av 1600-tallet da disse satsene ble erstattet av de nyere allemande og courante.
På 1700-tallet fikk pavanen en etterblomstring i form av tombeaux.
Komponister som skrev pavaner:
Langt senere komponister har anvendt pavanens karakteristiske rytme, en daktyl med betoningen lang-kort-kort. Eksempler er 2. sats av Ludwig van Beethovens Symfoni nr. 7 op. 92 eller 2. sats av Franz Schuberts Strykekvartett i d-moll D 810. Også Wanderer-rytmen som Schubert anvendte i mange av sine komposisjoner har pavanelignende trekk, eksempelvis lieden Der Wanderer D 493 og Wanderer-Fantasie for klaver D 760).
Senere eksempler fra kunst- og underholdningsmusikken: