| Peder Gaarder | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. apr. 1814 Alstahaug | ||
| Død | 5. aug. 1883 Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, jurist | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Paul Frederik Gaarder | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Peder Krabbe Gaarder (født 3. april 1814 i Alstahaug, død 5. august 1883 i Kristiania) var en norsk jurist som skrev om rettslære og var statsrevisor.
Han var sønn av Poul Frederik Gaarder (1778–1862) og Christine Helene Margrethe Heltzen (1780–1853). Faren var prest og moren var av slekten Heltzen. Farfaren derimot var fra Odalen. Oppvoksten var på Alstahaug prestegård, like ved Alstahaug kirke der Petter Dass hadde jobbet før en gang.

Etter examen artium i 1831 tok han cand.jur. fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i året 1838. Noen jobber ble det, blant annet som sakfører på Helgeland i 1843, før han i 1848 ble overrettsprokurator i Christiania stiftamt. På dette tidspunkt hadde han allerede rukket å utgi ei den gang kontroversiell bok om hvordan man tolker Norges Grunnlov. Fra 1851 var han statsrevisor og gjorde omtrent det samme som Riksrevisjonen gjør i dag. Fra 1882 til sin død i 1883 var han leder av riksrevisorkollegiet, det vil si riksrevisor.
I 1853 giftet han seg med Maren Sophie Caroline Gundersen (1830–79) og de fikk en rekke barn.