Missilet som fikk navnet Penguin MK1 var verdens første «fire and forget-missil». Det har en passiv infrarød søker, noe som var markedsledende da det kom.
Missilet Penguin MK2 mod 6 var i bruk på sjøforsvaretsHauk-klasse-MTBer, inntil disse ble utfaset i 2008. Det er også produsert versjoner for bruk av SH-60B og S-70 Seahawk og Kaman SH-2G Super Seaspritehelikopter (Penguin MK2 mod 7, kjent som AGM-119B i USA), samt for F-16 jagerfly (MK3, kjent som AGM-119A i USA). Kongsberg har solgt mer enn 1100 Penguin-missiler til åtte ulike land.
Penguin er modulært oppbygget. De første missilene var bygget opp med følgende moduler fra nesen og bakover:
Infrarød målsøker
Styreservo med canardfinner
Laser høydemåler
Styre- og navigasjonsmodul
Stridshode med brannrør
Rakettmotor for framdrift i fluktfasen
Rakettmotor for akselerasjon under utskytning
Fire vinger festet til motormodulen
Historie og utvikling
På bakgrunn av de gode erfaringene man hadde med Terne hadde Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tatt for seg nok et missilprogram. Der hvor Terne var til bruk mot ubåter, skulle det nye prosjektet løse utfordringene med å engasjere overflatemål. På denne tiden, altså slutten av 1950-tallet, planla Sjøforsvaret en småbåtmarine basert på motortorpedobåter (MTBer). Klassen som var på tegnebrettet, Storm-klassen, var bestykket med en 75 mm tårnkanon, noe som ga beskjeden virkning mot større overflatemål. Sjøforsvaret anmodet i 1959 FFI ved forskningsleder Hans Chr. Christensen om å ta fram en løsning med et autonomt rakettvåpen, og studien fikk kodenavnet FIX og ble ledet av forsker Nils Grøholdt. Studien var starten på Penguin-prosjektet, som kom i gang i 1961.
KVs ingeniører ble tatt med på utviklingsprosjektet på et tidlig tidspunkt. Praktiske hensyn som å lage produksjonsunderlag og å bygge opp produksjonslinjer kom da tidlig i gang. Et tett samarbeid eksisterte mellom de to partene og Sjøforsvaret ved kapteinløytnant Nils Bro som Marinens prosjektleder. To helt nye fagområder for både FFI og KV ble utforsket, nemlig elektrooptikk i forbindelse med IR-søkeren og treghetsnavigasjon.
Penguin endte som et passivt heimende missil med infrarød søker. Oppbygningen var fra tupp til hale slik: 1) infrarød målsøker; 2) gassdrevet styreservo; 3) høydemåler basert på infrarød laser; 4) navigasjonsmodul; 5) stridshode med brannrør; 6) rakettmotor for fluktfasen (gangmotor); 7) rakettmotor for utskytningsfasen (startmotor). Canardfinnene foran, sørget for styringen og vinger bak stabiliserte i flukten.
Foto: U.S. Navy by Photographer's Mate 2nd Class Lisa Aman
KNM «Blink» med fire utskytningsramper for Penguin-missiletMissilet Penguin MK2 mod 6
Utviklingsprogrammet til det som ble hetende Penguin Mk 1 ble avsluttet i 1972, og 20 båter av Storm-klassen, seks MTBer av Snøgg-klassen og fem fregatter av Oslo-klassen ble bestykket med Penguin, og dessuten ble noen få systemer levert den tyrkiske marinen. Allerede før Mk 1 var ferdigutviklet ble programmet for Mk 2, nemlig i 1970. KV fikk her en større rolle i utviklingsarbeidet, og en ny søkermodul ble tatt fram og raketten ellers ble digitalisert. Missilet fikk nå muligheter til taktisk manøvrering under flukten. Mk 2 ble standardbevæpning på Hauk-klassen fra 1982. Mk 2 ble solgt både til den svenske og greske marine.
Fra 1979 til ble Penguin Mk 2 kvalifisert for den amerikanske marinen. Et nytt produkt ble tatt fram på bakgrunn av det vellykkede prosjektet, og navnet ble Mk 2 Mod 7. Denne ble basert på Mk 3, som var under utvikling i samme periode. Utviklingsprosjektet gikk fra 1984 til 1990, og ga betydelige leveranser til US Navy senere. Fra 1994 til 2004 ble dette missilet solgt til USA, Hellas, Spania, Tyrkia og Australia. Mk 3 kom på samme tiden, og var tatt fram for å brukes på LuftforsvaretsF-16. Startmotoren ble sløyfet, missilet fikk lengre rekkevidde og muligheten for mer sofistikerte manøvre. Norge var eneste brukerland av Mk 3, da USA heller ville bruke andre missiler (som AGM-65 Maverick) på sine jagerfly for dette formålet.
Det vellykkede samarbeidet med FFI hadde gitt opphavet til en ny modell for samarbeid mellom forskningsinstitutt og industri, og Sjøforsvaret og andre fornøyde kunder gjorde at KV gjennom sine arvtagere kunne satse videre på sjømålsmissiler med det mer avanserte Naval Strike Missile.
Brukerland
Oversikt
De fire hovedvariantene av Penguin-missilet
Variant
Plattform (eksempler)
I bruk fra
Brukerland
Penguin Mk 1
Overflateskip (Storm-, Snøgg- og Oslo-klassen)
1972
Norge og Tyrkia
Penguin Mk 2 (Inkl. Mod 6)
Overflateskip (Hauk-klassen)
1982
Norge, Sverige (som Robotsystem 12) og Hellas
Penguin Mk 2 Mod 7 (AGM-119B)
Maritimt helikopter (Seahawk, Super Seasprite, Lynx)
1994
Brasil, Hellas, New Zealand, Spania, Tyrkia og USA (faset ut)
Penguin Mk 3 (AGM-119A)
Jagerfly (F-16)
1989
Norge (Luftforsvaret)
Merk: Helikoptervarianten Mk 2 Mod 7 er den eneste versjonen av missilsystemet som fremdeles er i aktiv tjeneste globalt.
Kongsberg uttalte til TU i 2022 at det på daværende tidspunkt var «Brasil, Hellas, New Zealand, Spania og Tyrkia som har Penguin Mk 2 mod 7. Dette betyr samtidig at USA har faset ut missilet som der har betegnelsen AGM-119.» og videre at «disse missilene skal leve til langt ut på 2030-tallet».
Nåværende brukere
Nåværende brukere ble også listet opp av FFI i 2022.
Australia bestilte Penguin i flere omganger, og sist i 2004, men helikopter-modellen som skulle bære dem ble kansellert i 2008, og missilet kom derfor aldri i bruk. Senere ble helikoptrene og missilene videresolgt til New Zealand. Totalt hadde dermed Kongsberg åtte land som kunder for missiltypen. Kongsberg nevnte også på egne nettsider i 2022 at Ukraina skal ha brukt missilet, men dette er aldri blitt bekreftet fra norske eller ukrainske myndigheter, eller oppgitt hvem som eventuelt hadde donert dette.
Referanser
↑ffi.no - Penguin: Da Norge bestemte seg for å lage verdens mest avanserte sjømålsmissil (9. september 2026)
↑«Penguin-kontrakt med spanske Bazan». VG.no. 23. februar 2000. Besøkt 19. september 2026. «Penguin for helikoptre er tidligere levert til NATO-landene USA og Hellas, samt til Australia.»
↑«Supplying security for more than 200 years». Kongsberg.com. September 2022. Besøkt 23. september 2026. «Operator: Norway, USA, Turkey, Brazil, Greece, Australia, USA, Sweden, Spain, Ukraine, New Zealand»
.JPG)
.jpg)
.jpg)
