| Peter Andreas Hansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. des. 1795 Tønder | ||
| Død | 28. mars 1874 Gotha | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, astronom, geodet, forsker, rådgiver, urmaker, landmåler | ||
| Utdannet ved | Friedrich-Schiller-Universität Jena | ||
| Doktorgrads- veileder | Heinrich Christian Schumacher | ||
| Barn | Marie Hansen-Taylor Wilhelm Hansen Emma Wagner | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Slesvig | ||
| Gravlagt | Gotha hovedgravlund | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Copleymedaljen (1850) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Royal Astronomical Societys gullmedalje (1860) Utenlandsk medlem av Royal Society (1835) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
| Fagfelt | Astronomi, astronomisk observatorium, astrometri, matematikk, klokke, kronometri | ||
| Doktorgrads- studenter | Hugo Gyldén | ||
Peter Andreas Hansen (1795–1874) var en dansk-tysk astronom.
Hans far var urmaker, og Hansen gikk i urmakerlære. Han hadde gode evner for matematikk og mekanikk. Etter å ha jobbet noen år som urmaker og senere landmåler fikk han i 1822 tjeneste ved det nyoppførte observatoriet i Altona. I 1825 ble han direktør for observatoriet i Gotha, hvor han virket i nesten femti år frem til sin død. Han giftet seg i 1828 og fikk med tiden syv barn.
Han hadde interesse for utvikling av bedre instrumenter og matematiske metoder. Spesielt var han interessert i himmellegemenes bevegelse og tiltrekningskraft. Dette var hans hovedvirksomhet og han utviklet en teori om perturbasjoner som var en mellomting av Laplaces og Lagranges teorier. Han sto også bak nøyaktige tabeller om månens bevegelser. Han var formann for flere lærde selskaper og fikk Royal Astronomical Societys gullmedalje tre ganger, copleymedaljen og flere ordner.
Småplaneten 4775Hansen er oppkalt etter han.