Kildeløs: Denne artikkelen er fullstendig uten noen former for kilder, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
Han er den eldste av de fire barna i familien Pevensie. Handlingen i alle Narnia-bøkene dreier seg om denne søskenflokken. Peter blir kronet til konge i Cair Paravel, som er hovedstaden i Narnia, og får tilnavnet «Peter den strålende».
I bøkene fortelles det at Peter ble født i 1927. Han er 13 år i starten av boken Løven, heksa og klesskapet. Etter å bli monark i Narnias gullalder regjerer han i Narnia sammen med broren, Edmund Pevensie, og søstrene, Susan og Lucy Pevensie, i 15 år. Han blir dermed omtrent 28 år gammel i Narnia, før han returnerer til England mot slutten av den første boken og på nytt er 13 år gammel.
Peter er den eldste av de fire søsknene, og er en lojal og hengiven storebror. Han gjør sitt beste for å beskytte de yngre søsknene sine, og for å oppføre seg som en ansvarlig ung voksen til tross for hans unge alder. I boken antydes det at han er mer moden enn søsknene sine.
Søskenflokkens far blir kalt ut som soldat under andre verdenskrig, og søsknene blir evakuert til den engelske landsbygda med tog, på grunn av alle de tyske luftangrepene mot London. Før de drar ber moren deres Peter om å passe på sine yngre søsken.
På landsbygda bor de i det gamle herskapshuset til professorDigory Kirke. Etter at Lucy, som den første av barna, snubler inn i et klesskap og havner i Narnia, nekter Peter å tro på henne når hun etterpå forsøker å fortelle hva som skjedde. Peter tror at historien bare er Lucys fantasi som har løpt løpsk, helt til både han og de andre Pevensie-søsknene gjemmer seg inni garderoben og selv havner i Narnia. Han ber deretter Lucy om unnskyldning fordi han ikke trodde på henne tidligere, og blir sint på broren Edmund for å ha påstått at Lucys historier om Narnia bare var fantasi.
Lucy så Edmund i Narnia tidligere, men Edmund løy til de to andre søsknene og påstod at de bare lot som de var der. Første gang Peter og søsknene kommer til Narnia, møter de et bever-ektepar: Herr og fru Bever. Herr Bever mistenkte Edmund for å være en forræder fra det øyeblikket han så Edmund, men nevnte ikke noe om dette til de andre barna om det før Edmund gikk sin vei for å møte den hvite heksen Jadis. Edmund blir til slutt reddet på Aslans ordre. I mellomtiden forsøker de tre andre barna å finne veien til steinbordet for å møte Aslan. Etter det store slaget mot den hvite heksa Jadis, den selvutnevnte dronningen av Narnia, og hennes allierte blir Peter kronet av Aslan som Hans Majestet Kong Peter den Strålende.
Den eldgamle profetien om at to sønner av Adam og to døtre av Eva som kommer for å sitte på de fire tronene ved Cair Paravel, har dermed blitt realisert. Dette markerer slutten på hundre år med vinter og regjeringen til den hvite heksen, og markerer begynnelsen på Narnias gullalder. Etter femten år på tronen i Narnia vender Peter og søsknene hans tilbake til London og deres egen verden (hvor de igjen er barn og den alderen de var da de dro til Narnia) og oppdager at ingen tid har gått i den virkelige verden siden de kom til Narnia mange år tidligere.
Etter at Pevensie-søsknene kommer tilbake til Narnia, ankommer de ruinene av Cair Paravel. De kommer seg inn i slottets skattekammer. Peter tar sverdet sitt, kalt Rhindon, og skjoldet sitt, og fungerer igjen som leder for søsknene. De møter til slutt Trumpkin, en dverg som bidrar til å beskytte prins Caspian X fra onkelens Telmarin-hær, som deretter følger dem på søsknenes reise for å møte Aslan.
Når barna blir tvunget til å ta en avgjørelse, har Peter, som høykonge, det siste ordet. For å stoppe krigen lenge nok til at Lucy kan finne Aslan og vekke de andre narnianerne, krever Peter retten til en en-mot-en duell mot Telmarin-kongen, Miraz. Etter at Pevensie-barna hjelper til med å beseire Telmarinene, gir Peter formelt prins Caspian myndighet til å styre et fritt Narnia.
