| Phanaeus splendidulus | |||
|---|---|---|---|
Phanaeus splendidulus, hann
| |||
| Nomenklatur | |||
| Phanaeus splendidulus (Fabricius, 1781) | |||
| Populærnavn | |||
| skarabéer | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Skarabider | ||
| Underfamilie | Gjødselgravere | ||
| Tribus | Phanaeini | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, knyttet til møkk | ||
| Utbredelse: | Neotropisk | ||
Phanaeus splendidulus er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
En middelsstor (12-21 millimeter), høyt hvelvet, kort og kraftig gjødselbille. På farge er den gjerne skinnende grønn. Hannen har et rett, i spissen flatt horn i pannen og et flatt, rett oppstående horn på hver side av pronotum. Dekkvingene er korte og brede med dype lengdefurer. Hunnen mangler horn på hode og pronotum, hodet har en "hylle" bak og pronotum en stor, svart midtflekk.
Disse billene ruller møkk sammen til baller og graver dem ned, ofte ganske dypt, i bakken. Hannen og hunnen samarbeider om dette, men når gangen er ferdig og etter at de har paret seg, flyr hannen bort mens hunnen blir igjen i gangen for å ta seg av larvene som etter hvert klekkes. Hun holder møkkballene frie for rovdyr og uønsket soppvekst til larvene er fullvoksne, noe som gjerne tar flere måneder.
Gruppen er utbredt i Sør-Amerika (sørlige Brasil, nordlige Argentina).
