| Piero Sraffa | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. aug. 1898 Torino (Kongedømmet Italia) | ||
| Død | 3. sep. 1983 Cambridge (Storbritannia) | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | London School of Economics (1920–1921) Universitetet i Torino (1916–1920; akademisk grad: laurea) Liceo Classico Massimo D'Azeglio (–1916) | ||
| Far | Angelo Sraffa | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–) Kongedømmet Italia (–1946) | ||
| Gravlagt | Trinity College Chapel | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Sorbonne-universitetet i Paris (1971) Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1976) | ||
Piero Sraffa (født 5. august 1898, død 3. september 1983) var en italiensk økonom og elev av John Maynard Keynes. Sraffa er kjent for å ha redigert David Ricardos arbeider.
Han publiserte svært lite. Hans mest kjente verk er Production of Commodities by means of Commodities, Prelude to a critique of economic theory som er en bok på i overkant av 90 sider utgitt i 1960, men skrevet allerede på 1920-tallet. Den er en modernisert versjon av Ricardos tanker, og representerer en kraftig kritikk av den marginalistiske økonomiske teori. I en kritikk av Alfred Marshalls markedsteori fastslo han i 1926 at teorien om avtakende grensekostnader var ulogisk. Han mente at dersom det var vanlig med avtakende grensekostnader i produksjonen, ville markedet gå i retning av monopol eller «monopolistisk konkurranse».
I Norge ble Sraffa kraftig imøtegått av Jørgen Sandemose i boka Ricardo, Marx og Sraffa.
Sraffa markerte seg som en markant motstander av Mussolinis fascistiske regime, og drev blant annet støttearbeid for den fengslede kommunistlederen Antonio Gramsci.