| Pierre Mauroy | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. juli 1928 Cartignies (Nord) | ||
| Død | 7. juni 2013 Clamart (Hauts-de-Seine) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skolelærer | ||
| Utdannet ved | École normale nationale d'apprentissage | ||
| Parti | Parti socialiste Section française de l'Internationale ouvrière | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | cimetière de l’Est | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen (2008)
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (1981) Ridder av Leopoldsordenen Kommandør av Kroneordenen Finlands løves orden Republikken Polens fortjenstorden Storkors av Kristusordenen Offiser av Québecs nasjonalorden (1986) Løveordenen Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1982) Storbånd av Sedertreordenen | ||
| Frankrikes statsminister | |||
| 22. mai 1981 – 17. juli 1984 | |||
Pierre Mauroy (født 5. juli 1928 i Cartignies, død 7. juni 2013 i Paris) var en fransk politiker og sosialist. Han var statsminister under François Mitterrand fra 22. mai 1981 til 17. juli 1984.
I 1950-årene ledet han den sosialistiske ungdomsbevegelsen i Frankrike. I perioden 1966–1969 var han nestleder i sosialistpartiet Section française de l'internationale ouvrière (SFIO), og i 1971 ble han nestleder i etterfølgeren Parti socialiste. Fra 1971 til 2001 var han ordfører i Lille.
Mauroy var den første sosialistiske statsministeren i den femte republikk. Hans regjering gjennomførte en del sosiale reformer, deriblant reduksjon til 39 timers arbeidsuke, 60 års pensjonsalder og en økning av sosialstønaden. Mauroy var motstander av den økonomiske politikk som ble ført av president François Mitterrand i mars 1983. Ute av stand til å begrense finansieringen av private skoler, trakk han seg som statsminister i 1984.[trenger referanse]