Pierre Varignon

Bakgrunn

I 1683 var han ferdig utdannet i teologi og ble ordinert til prest for jesuittordenen. Han reiste i 1686 til Paris for å studere matematikk ved Collège Mazarin, en del av Universitetet i Paris. Fem år senere ble han innvalgt i det franske vitenskapsakademiet.

Vitenskapelige bidrag

I sine forelesninger der utledet han en generell egenskap ved firkanter som siden er blitt kalt Varignons teorem. Fra 1704 var han også professor ved Collège de France. I 1713 ble han innvalgt i det prøyssiske vitenskapsakademiet i Berlin og ble i 1718 medlem av Royal Society i London.

Varignon arbeidet på samme tid som differensialregningen ble etablert av Isaac Newton og Gottfried Leibniz og var en viktig forkjemper for denne i Frankrike. Han var en venn av begge to og gjorde bruk av denne nye matematikken spesielt innen mekanikk og hydrodynamikk. Praktiske anvendelser fant han i mekaniske urverk og vannklokker. I denne sammenheng formulerte han også setningen om hvordan mekaniske krefter kan adderes ved bruk av kraftparallellogram.

Hans forelesninger i matematikk ved Collège Mazarin ble publisert i 1731, ni år etter hans død. Der viste han at i en generell firkant vil det alltid oppstå et parallellogram når midtpunktene til hver av sidene forbindes med rette linjer. Dette enkle resultatet er senere blitt kjent som Varignons teorem.