| Pierre Varignon | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1654 Caen (Kongeriket Frankrike) | ||
| Død | 23. des. 1722 Paris (Kongeriket Frankrike) | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, katolsk prest, fysiker, professor, forsker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | collège du Mont (–1676) Université de Caen Normandie (–1682) | ||
| Doktorgrads- veileder | Nicolas Malebranche (1687; utdannet ved: Det franske vitenskapsakademiet) | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
| Arbeidssted | Collège des Quatre-Nations (1688–1722) Collège de France (1694–1722) (verv eller stilling: professor) | ||
| Fagfelt | Matematisk analyse, matematikk, fysikk, mekanikk, statikk, kinematikk, manometer, katolsk teologi | ||
| Doktorgrads- studenter | Jacques Cassini (1691) Léonor Caron (1710) | ||
| Kjent for | Varignons teorem Varignon parallelogram Varignon frame | ||
Pierre Varignon (født 1654 i Caen, død 23. desember 1722 i Paris) var en fransk prest, fysiker og matematiker. Han vokste opp i en familie hvor faren var byggmester og fikk på den måten interesse for praktisk arbeid. Likevel begynte han å studere ved en jesuittskole i Caen hvor han ble kjent med verkene til Euklid og Descartes. Denne interessen for geometri fulgte han resten av livet.
I 1683 var han ferdig utdannet i teologi og ble ordinert til prest for jesuittordenen. Han reiste i 1686 til Paris for å studere matematikk ved Collège Mazarin, en del av Universitetet i Paris. Fem år senere ble han innvalgt i det franske vitenskapsakademiet.
I sine forelesninger der utledet han en generell egenskap ved firkanter som siden er blitt kalt Varignons teorem. Fra 1704 var han også professor ved Collège de France. I 1713 ble han innvalgt i det prøyssiske vitenskapsakademiet i Berlin og ble i 1718 medlem av Royal Society i London.
Varignon arbeidet på samme tid som differensialregningen ble etablert av Isaac Newton og Gottfried Leibniz og var en viktig forkjemper for denne i Frankrike. Han var en venn av begge to og gjorde bruk av denne nye matematikken spesielt innen mekanikk og hydrodynamikk. Praktiske anvendelser fant han i mekaniske urverk og vannklokker. I denne sammenheng formulerte han også setningen om hvordan mekaniske krefter kan adderes ved bruk av kraftparallellogram.
Hans forelesninger i matematikk ved Collège Mazarin ble publisert i 1731, ni år etter hans død. Der viste han at i en generell firkant vil det alltid oppstå et parallellogram når midtpunktene til hver av sidene forbindes med rette linjer. Dette enkle resultatet er senere blitt kjent som Varignons teorem.