Pietro Nardini
| Pietro Nardini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. apr. 1722 Livorno | ||
| Død | 7. mai 1793 (71 år) Firenze | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, bratsjist | ||
| Nasjonalitet | Storhertugdømmet Toscana | ||
| Sjangre/ former | Klassisk musikk | ||
| Instrument | Fiolin | ||
Pietro Nardini (1722–1793) var en italiensk fiolinist og førklassisistisk komponist.
Liv og virke
Allerede fra sitt tolvte år studerte Nardini med fiolinvirtuosen og komponisten Giuseppe Tartini. I 1762 ble han kammermusiker ved det Niccolò Jommelli-ledede hoffkapellet i Stuttgart og var konsertmester på samme sted mellom 1763 og 1765. Etter 1765 var han flere ganger ved hoffet i Braunschweig. I 1769 ble han konsertmester og i 1770 musikkdirektør ved hoffet til storhertug Leopold i Firenze. Denne posten hadde han livet ut.
Nardini spilte i begge bryllupene til keiser Josef II (i 1760 og 1765). Til Nardinis betydeligste elever hører Bartolomeo Campagnoli og Thomas Linley junior («den engelske Mozart»).
De få komposisjoner Nardini skrev er holdt i en førklassisistisk stil, alle melodiøse, sentimentale, lett spillbare og nyttige for tekniske studier. Tartinis påvirkning kan spores i de fleste av Nardinis verk, men eleven mangler lærerens dybde, patos og konsentrerte energi.
Ry i samtida
Leopold Mozart hørte Nardini i Schloss Ludwigsburg 1763 og skrev i et brev: «Si til H. Wenzl at jeg i sannhet har hørt Nardini, og at det ikke finnes vakrere, renere, mer egal tone og smakfullt kantabilespill»
Charles Burney noterte i Firenze 1770: «Denne ettermiddagen hadde jeg gleden av å høre herr Nardini, for meg framstår han som den beste fiolinisten i hele Italia.»
Dikteren og musikkskribenten Christian Friedrich Daniel Schubart skrev: «Det er umulig å beskrive ømheten i foredraget hans: hver cesur fortoner seg som en kjærlighetserklæring. Man har sett iskalde fyrster og hoffdamer gråte når han spilte en adagio.»
Verk i utvalg
- op.1 6 Concerti per violino solo e orchestra (Amsterdam 1765)
- op.5 6 Solo per violino e basso continuo (London ca. 1760)
- op.2 6 Solo per violino e basso continuo (Amsterdam ca. 1770)
- 7 Sonate per violino «avec les Adagios brodés» (publisert Paris 1798)
- Sonate énigmatique (publisert Paris 1803)
- 6 Concerti per violino solo e orchestra (bevart som manuskript)
- 14 Menuetti per due violini e basso continuo (London ca. 1750)
- 6 Duetti per due viole (London ca. 1775)
- 6 strykekvartetter (Firenze ca. 1782)
- 8 triosonater
- Romanza per due violini
Referanser
- 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Pietro_Nardini, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Die Musik in Geschichte und Gegenwart Online Version, MGG Online ID 46619[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Grove Music Online, Grove Music Online-ID 19572[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 13042, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Musicalics, Musicalics komponist-ID 80459[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Sagen sie dem H: Wenzl daß ich gewissen Nardini gehört habe, und daß, in der Schönheit, reinigkeit, gleichheit des Tones und im Singbaren Geschmacke nichts schöneres kann gehöret werden»
- ↑ i den tyske oversettelsen: «Diesen Nachmittag hatte ich das Vergnügen, den Herren Nardini zu hören, er scheint mir des beste Violinspieler in ganz Italien zu sein»
- ↑ «...die Zärtlichkeit seines Vortrags läßt sich unmöglich beschreiben: jedes Comma scheint eine Liebeserklärung zu seyn. Man hat eiskalte Fürsten und Hofdamen weinen gesehen, wenn er ein Adagio spielte»
Eksterne lenker
- (en) Pietro Nardini – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Pietro Nardini i International Music Score Library Project
- Nardini på Tesori Musicali Toscani