| Pius X Pius X | |||
|---|---|---|---|
| Født | Giuseppe Melchiorre Sarto 2. juni 1835 Riese | ||
| Død | 20. aug. 1914 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1858–), transitional deacon (1858–), katolsk biskop (1884–1893) | ||
| Embete |
| ||
| Mor | Margherita Sanson | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–) | ||
| Gravlagt | Peterskirken (1954–) Grotte Vaticane (–1954) Tomb of Pius X Chapel of the Presentation | ||
| Utmerkelser | Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem | ||
| Dåpsnavn | Giuseppe Melchiorre Sarto | ||
| Valgt | 4. august 1903 | ||
| Innsatt | 9. august 1903 | ||
| Saligkåret | 3. juni 1951 | ||
| Helligkåret | 29. mai 1954 | ||
| Festdag | 21. august | ||
| Forgjenger | Leo XIII | ||
| Etterfølger | Benedikt XV | ||
| Signatur | |||
| Våpenskjold | |||
Se også liste over paver | |||
Pius X, født Giuseppe Melchiorre Sarto, (1835–1914) var pave fra 1903 til sin død i 1914. Han var den første paven som ble kanonisert siden pave Pius V.
Foreldrene var Giovanni Battista Sarto, en postmann, og Margarita. Han ble presteviet i 1858, og som ung prest studerte han både Thomas Aquinas og kanonisk rett.
I 1884 ble han biskop av Mantova, og i juni 1893 ble han utnevnt til kardinal, med San Bernardo alle Terme som tittelkirke. I 1896 ble han dessuten utnevnt til patriark av Venezia. Imidlertid oppstod det problemer med utnevnelsen, da italienske myndigheter hevdet å ha retten til å nominere kandidater, en praksis som hadde vært gjeldende da byen var del av Østerrike.[trenger referanse]
Etter pave Leo XIIIs død ble Sarto valgt til pave av konklavet den 4. august 1903 med antagelig 55 av 60 stemmer.[trenger referanse]
Ved dette konklavet ble det østerrikske veto brukt for siste gang, mot kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (kardinalstatssekretær). Pius X avskaffet deretter denne vetoretten.
Pius ble kronet søndag 9. august 1903.
Hans pontifikat ble kjent for sin konservative agenda.[trenger referanse]
Han ble kanonisert av pave Pius XII i 1954.
Hans episkopalgenealogi er: