| Polarringvinge | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Erebia medusa Staudinger, 1871 | |||
| Synonymi | |||
| Erebia polaris | |||
| Populærnavn | |||
| polarringvinge | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Overfamilie | Dagsommerfugler | ||
| Familie | Nymfevinger | ||
| Underfamilie | Satyrinae | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | på enger i lavlandet | ||
| Utbredelse: | Nord-Norge, Nord-Finland og Sibir, i Norge bare i Finnmark | ||
Polarringvinge (Erebia medusa) er en sommerfugl som tilhører den formrike slekten Erebia i gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er en sterkt nordlig art som i Norge bare finnes i Finnmark.
En middelsstor (vingespenn 34 – 40 mm), brun sommerfugl. Mønsteret på over- og undersiden av vingene er nesten identisk. Både for- og bakvingen har vanligvis ca. tre små, gulkantede svarte flekker nær spissen, de største av disse har ofte hvit kjerne. Ellers er sommerfuglen ensfarget brun.
Sommerfuglen flyr i juni – august på enger og bakker i lavlandet. Larven lever på myskegras (Millium effusum) og myrrapp (Poa palustris) og bruker to år på utviklingen.
Polarringvingen finnes i Finnmark, nær Utsjok i Nord-Finland og i det nordlige Russland østover til Lena. Den mangler i svensk Lappland.