Politikk i Sarpsborg omfatter politikk i byen Sarpsborg samt deres folkevalgte til Stortinget.
Sarpsborg valgkrets var en egen valgkrets til stortingsvalgene 1853-1918. Fra 1885 representerte mandatet et parti, og de som hadde mandatet lengst var Karl Julius Arnesen (Høyre), Carl Berner (Venstre) og Ludvig Enge (Arbeiderpartiet). Det største politiske partiet i Sarpsborg er Arbeiderpartiet, som før valget i 2023 hadde hatt ordføreren sammenhengende siden 1913. I 2023 vant den borgerlige siden valget, og ordføreren i Sarpsborg er nå Magnus Arnesen fra Høyre.
Sammenliknet med gjennomsnittet for Østfold og Norge bruker Sarpsborg kommune mindre penger på administrasjon, og mer penger på grunnskole og omsorgssektoren. Kvinneandelen i kommunestyret er klart høyere enn landsgjennomsnittet. Valgdeltakelsen i Sarpsborg var i 2023 på 54,4%, som er høyere enn gjennomsnittet i Østfold (50,1%), men lavere enn landsgjennomsnittet (62,4%). Den laveste valgdeltakelsen var Alvim, med 41,4% deltakelse, mens den høyeste valgdeltakelsen var Jelsnes med 66,7%.
I 1991 ble bystyret for den nye storkommunen etablert, og 1995 startet Jan Engsmyr en 16-årig ordførerepoke med økende oppslutning valg for valg, fra 33 til 49 prosent. Etter 1995-valget var det nødvendig å tilby Høyres Per Olaf Toftner å bli varaordføreren for å sikre videre Ap-styre, grunnet suksessen til en protestliste som ville hindre nedleggelse av lokalsykehuset i Sarpsborg. I 1999 lyktes Engsmyr med å få tilbake sykehuset, ved at sykehuset i Fredrikstad ble vedtatt erstattet med et nybygd i Sarpsborg, som åpnet i 2015. Fra 1999 har Ap og SV hatt flertall, og Sarpsborg utmerket seg i Engsmyr-epoken med å si nei til bompenger, samtidig som kommunen hadde relativt stabil økonomi uten behov for store økninger i eiendomsskatten. Etter valget i 2011 behøvde Aps nye ordfører Sindre Martinsen-Evje kun støtte fra SVs ene mandat for å sikre flertall, men Senterpartiet og Venstre ble også innlemmet i samarbeidet.
I 2015-valget økte Ap med ett mandat og fikk flertall alene. Men i denne perioden skulle plankorridorene for fremditig jernbane gjennom byen fastsettes. Ap og Høyre gikk da inn for å kun utrede korridorer som forutsatte kryssing av Glomma ved Greåker og Sarpsfossen, og minimum to stasjoner i Nedre Glomma: Én i Fredrikstad og én i Sarpsborg. På et bystyremøte i 2016 var det grunnet sprikende stemmegiving i Aps gruppe et flertall for også å utrede korridorer med felles stasjon mellom byene (ved E6 eller nær Østfoldhallen), men Ap fikk etter en lengre pause overtalt en kongolesisk innvandrerrepresentant til å stemme for å utsette saken. Før saken skulle behandles på ny året etter hadde Høyre snudd. Jernbanesaken førte til enorm uro og avskalling. To Ap-representanter, Høyres partileder og representanter for KrF og Frp meldte seg ut og ble uavhengige representanter. Tre av representantene samlet seg i "Sammen For Sarpsborg", mens Høyres partileder etablerte "Det Rette Parti" sammen Frps tidligere stortingsrepresentant Jon Gåsvatn og Toftner som var Høyres varaordfører da de styrte med Ap på 1990-tallet. Den siste delen av bystyreperioden var Ap på grunn av avskallingen derfor avhengig av støtte fra både SVs og Miljøpartiet De Grønnes representant, eller én av de to Senterparti-representantene. Venstres representant gikk inn i Høyre midtveis i bystyreperioden.
| Oppslutning (i %) ved kommunestyrevalg i storkommunen |
1991 | 1995 | 1999 | 2003 | 2007 | 2011 | 2015 | 2019 | 2023 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 45,1 | 32,9 | 43,9 | 46,9 | 48,7 | 48,1 | 50,5 | 34,5 | 27,6 |
| Høyre | 15,6 | 12,4 | 16,3 | 10,8 | 11,3 | 20,6 | 15,8 | 9,8 | 26,4 |
| Fremskrittspartiet | 6,9 | 13,9 | 12,8 | 18,4 | 19,5 | 14,0 | 12,9 | 10,4 | 15,8 |
| Kristelig Folkeparti | 9,0 | 8,9 | 9,8 | 6,5 | 6,7 | 5,8 | 5,5 | 4,0 | 3,9 |
| Pensjonistpartiet | 1,7 | 4,5 | 3,5 | 2,5 | 2,5 | 2,6 | 3,9 | ||
| Rødt | 0,6^ | 0,3^ | 0,7^ | 0,5 | 1,0 | 4,2 | 3,7 | ||
| Senterpartiet | 8,1 | 6,7 | 4,3 | 4,0 | 3,7 | 3,2 | 3,7 | 10,8 | 3,6 |
| Sosialistisk Venstreparti | 12,6 | 4,3 | 5,1 | 7,3 | 3,2 | 2,1 | 1,8 | 2,4 | 3,4 |
| Miljøpartiet De Grønne | 3,2 | 4,0 | 2,4 | ||||||
| Venstre | 2,1 | 2,4 | 1,5 | 0,9 | 2,5 | 2,7 | 1,7 | 1,2 | 1,4 |
| Andre | 0,6 | 18,5 | 3,8 | 0,5 | 0,1 | 0,4 | 0,4 | 11,1 | 7,9 |
| Valgdeltakelse | 61,4 | 61,6 | 54,4 | 54,6 | 54,8 | 55,9 | 51,8 | 57,1 | 54,4 |
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 27,6 | −6,9 | 6 988 | −1 669 | 12 | −3 | 3 |
| Høyre | 26,4 | +16,6 | 6 686 | +4 225 | 11 | +7 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 15,8 | +5,4 | 3 986 | +1 384 | 7 | +3 | 2 |
| Kristelig Folkeparti | 3,9 | −0,1 | 986 | −18 | 2 | 1 | |
| Pensjonistpartiet | 3,9 | +1,3 | 976 | +328 | 2 | +1 | |
| Rødt | 3,7 | −0,5 | 930 | −128 | 2 | 1 | |
| Senterpartiet | 3,6 | −7,2 | 911 | −1 800 | 2 | −3 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 3,4 | +1,0 | 852 | +245 | 1 | ||
| Industri- og Næringspartiet | 3,2 | +3,2 | 810 | +810 | 1 | +1 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 2,4 | −1,6 | 595 | −401 | 1 | −1 | |
| Sammen for Sarpsborg | 2,2 | −4,5 | 566 | −1 114 | 1 | −2 | 1 |
| Norgesdemokratene | 1,7 | +1,7 | 424 | +424 | 1 | +1 | |
| Venstre | 1,4 | +0,2 | 365 | +53 | |||
| Konservativt | 0,5 | −0,4 | 128 | −101 | |||
| Liberalistene | 0,3 | +0,3 | 87 | +87 | |||
| Andre | −8,6 | −2 159 | −4 | ||||
| Valgdeltakelse/Total | 54,4 % | 25 625 | 43 | 11 | |||
| Ordfører: Magnus Arnesen (H) | Varaordfører: Andreas Brännström (Frp) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Sarpsborg kommune − Møteprotokoll bystyret 12.10.2023 | |||||||
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 34,5 | −16,1 | 8 657 | −2 487 | 15 | −7 | 4 |
| Senterpartiet | 10,8 | +7,1 | 2 711 | +1 903 | 5 | +3 | 1 |
| Fremskrittspartiet | 10,4 | −2,5 | 2 602 | −238 | 4 | −2 | 1 |
| Høyre | 9,8 | −6,0 | 2 461 | −1 034 | 4 | −3 | 1 |
| Det Rette Parti | 8,6 | +8,6 | 2 159 | +2 159 | 4 | +4 | 1 |
| Sammen for Sarpsborg | 6,7 | +6,7 | 1 680 | +1 680 | 3 | +3 | 1 |
| Rødt | 4,2 | +3,2 | 1 058 | +835 | 2 | +2 | |
| Kristelig Folkeparti | 4,0 | −1,6 | 1 004 | −220 | 2 | 1 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 4,0 | +0,8 | 996 | +292 | 2 | +1 | |
| Pensjonistpartiet | 2,6 | +0,1 | 648 | +92 | 1 | ||
| Sosialistisk Venstreparti | 2,4 | +0,7 | 607 | +220 | 1 | 1 | |
| Venstre | 1,2 | −0,4 | 312 | −60 | −1 | ||
| Partiet De Kristne | 0,9 | −0,5 | 229 | −82 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 57,1 % | 25 431 | 43 | 11 | |||
| Ordfører: Sindre Martinsen-Evje (Ap) | Varaordfører: Henriette Gausdal Paedersen (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Sarpsborg kommune − Møtedetaljer for møte 17.10.2019 | |||||||

KrF har røtter tilbake til 1913. En lokal liste stilte til valg i Sarpsborg som «Kristelig folkeparti». Ifølge avisreferatene møtte det opp «ca 70 stemmeberettigede – hvorav flere kvinner» på møtet hvor valglista ble satt opp. Partiet ville innføre kommunal alderspensjon og i skolepolitikken ville Sarpsborg KrF kjempe for gratis skolemateriell. KrF fikk 6 representanter i de tre første periodene i Sarpsborg bystyre. Ved direkte valg til skolestyret i 1919 ble KrF det nest største partiet i Sarpsborg. Det første lokale kvinnelag i KrF ble stiftet i Sarpsborg i 1937. Da landspartiet til KrF ble etablert i Bergen i 1938 ble Birger Kronhaug fra Sarpsborg valgt inn i det første landsstyret for Kristelig Folkeparti.
Den 11. august 1945 ble fylkeslaget til Østfold KrF konstituert på et møte i Sarpsborg. Bernt Fjell fra Sarpsborg ble valgt til KrFs første fylkesformann i Østfold. Fylkeslagets første vedtekter ble utarbeidet av Bertil Kronhaug fra Sarpsborg, Karl Bjørnland fra Tune og Peder Svenningsen fra Skjeberg. Den 3. september 1945 ble Østfolds første stortingsnominasjonsmøte avholdt i Sarpsborg. KrF fikk 17 129 stemmer i Østfold ved stortingsvalget i 1945. Helt siden den gang har KrF vært representert på Stortinget for Østfold. I 1946 ble Dagmar Bang fra Sarpsborg den første formannen i Østfold KrFs fylkeskvinnelag. Året etter ble det landsdekkende kvinnelaget stiftet i Oslo.
Etter annen verdenskrig har oppslutningen til Sarpsborg KrF i lokalvalg vært omtrent på landsgjennomsnittlig nivå. F.eks. da KrF på landsbasis fikk 11,5 prosent oppslutning i kommunestyrevalget 1975 var oppslutningen om KrF lokalt i kommunene Sarpsborg, Tune, Skjeberg og Varteig totalt 3 352 av 24 533 stemmer. KrF fikk ved forrige kommunevalg (2007) 6,7 % av stemmene og tre representanter i Sarpsborg bystyre.
Sarpsborg Kristelig Folkepart har pr. 2023 ca 300 medlemmer. Ann-Karin Aarvik, Ståle Solberg og Annar Hasle sitter i bystyret for KrF i Sarpsborg. Annar Hasle er gruppeleder.
Sarpsborg Arbeiderparti ble stiftet i 1903. I 1910 ble Ludvig Enge valgt inn som første stortingsrepresentant fra Sarpsborg Arbeiderparti.
Fra 1914 til nå (pr. 2023) har de hatt ordføreren sammenhengende.