| Amerikapurpurhøne | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Porphyrio martinica (Linnaeus, 1766) | |||
| Synonymi | |||
| Fulica martinica Linnaeus, 1766 | |||
| Populærnavn | |||
| amerikapurpurhøne | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Tranefugler | ||
| Familie | Riksefamilien | ||
| Slekt | Porphyrio | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
| ver 3.1 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, ferskvanns-våtmark | ||
| Utbredelse: | Amerika | ||
| Året rundt Hekkende Ikke-hekkende | |||
Amerikapurpurhøne (Porphyrio martinica) er en monotypisk art i riksefamilien (Rallidae) og inngår i slekten Porphyrio, som teller åtte arter. Arten har størst utbredelse i Sør-Amerika, men hekker også i Mellom-Amerika, Karibia og det sørøstlige Nord-Amerika. Arten er livskraftig.

Amerikapurpurhøne har en total lengde på cirka 27–36 cm og veier typisk 208–288 g. Kjønnene har lik fjærdrakt og overlappende størrelse, men hunnens vekt er omtrent 10 % lavere enn hannens.
Hos voksne er hode, hals og mesteparten av undersiden glinsende purpurfarget, med olivengrønn overside, hvite underhaledekkfjær, rødt nebb med gul tupp og blåhvitt panneskjold (i overgangen mellom nebb og panne), samt gulaktige ben og føtter. Tærne er lange (midttå med klo 7–8 cm). Øynene er mørkebrune, tars og tær er lys grågrønne. Dununger er svarte.
Amerikapurpurhøne er klart den mest fargerike arten i denne slekten og regnes faktisk blant de mest prangende hekkefuglene i hele Nord-Amerika. Denne ferskvanns-våtmarksarten har dessuten vist seg å være tilpasningsdyktig til endringer i habitatet, og trives i risåkre (Oryza sativa) og i menneskeskapte dammer på plantasjer og i naturreservater.
Kosten består i hovedsak av vegetabilsk materiale, valgt fra frø, blomster, frukter og andre næringsrike deler av vannplanter. Vanlige mat inkluderer frø fra ettårige gress og starr, frø fra flytende og nedsenket vegetasjon, blomster fra vannhyasint og ris. Konsumerer animalsk materiale når det er tilgjengelig, spesielt leddyr, leddormer og bløtdyr, som kan utgjøre mer enn 50 % av dietten om våren og sommeren.
Individer i alle aldre tilbringer mye tid med å gå eller løpe rundt på vannliljeblader, ofte ved å rulle tilbake kantene på bladene med nebbet, tråkke på dem og holde dem i den posisjonen mens de plukker vanninsekter fra undersiden. Fuglene bøyer seg ned eller klatrer opp stilker av ris og andre kornplanter for å spise frøhodene. Finner også mat i busker og trær. Spiser også bær langs bredden.
Inndelingen følger AviList v2025. Norske populærnavn på artene følger Artsdatabanken. Eventuelle norske navn i parentes er uoffisielle.