Porta Esquilina var en byport i antikkens Roma i den servianske mur. Den er i dag beholdt, men som Gallienusbuen (arco di Gallieno).

Porta Esquilina var på høydedraget av samme navn, Esquilinhøyden, i den sørligste del av den servianske bymuren, det avsnittet som kalles agger. Innenenfor bymuren var det clivus Suburanus, Suburas hovedgate, som førte till Porta Esquilina. Utenfor muren begynte Via Labicana som var en sidegren av Via Latina, og dessuten Via Praenestina som førte til Praeneste (som vel atter forente seg et stykke utenfor byen), og dessuten sannsynligvis Via Tiburtina som førte til Tibur.
I republikansk tid var det sandgrøfter foran porten og enklere gravsteder, frem til utgangen av 1.århundre f.Kr. Maecenas lot anlegge omfangsrike parkanlegg her, horti Maecenates, og etter hans død ble de keiserlig eiendom. På dette tidspunkt var byporten etter alt å dømme forfalt allerede. Augustus reparerte den, likesom andre byporter også ble reparert. I 262 ble det ved en innskrift gjort til æresbue for keiser Gallienus, og den er også kjent for ettertiden under Gallienus' navn. Den opprinnelige augusteiske innskrift på dens attika ble slettet. Den omtrent kvadratiske bygget av travertin fra Tivoli hadde ved siden av den store portbuen også to små sidegjennomganger. De forsvant i meddelalderen, men hoveddelen er blitt stående (høyde: 8,80 m; bredde: 7,30 m; dybde: 3,50 m).