Poul Hartling

Poul Hartling
Født14. aug. 1914Rediger på Wikidata
København
Død30. apr. 2000Rediger på Wikidata (85 år)
København
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, prest Rediger på Wikidata
Embete
  • United Nations High Commissioner for Refugees (1978–1985)
  • Danmarks utenriksminister (1968–1971)
  • Danmarks statsminister (1973–1975)
  • formann i Venstre (1965–1977)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1957–1960, Præstø amtskrets)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1964–1966, Vejle Amtskreds)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1966–1968, Vejle Amtskreds)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1968–1971, Vejle Amtskreds)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1971–1973, Vejle Amtskreds)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1973–1975, Vejle Amtskreds)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1975–1977, Vejle Amtskreds)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1977–1979, Vejle Amtskreds, –1978) Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
Vestre Borgerdydskole (–1932)
BarnOle Hartling
PartiVenstre
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtHørsholm kirkegård
Utmerkelser
6 oppføringer
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Storkors av Dannebrog (1977)
Carnegie Prize (1985)
Kommandør av Dannebrog (1968)
Kommandør av 1. grad av Dannebrog (1975)
Storkors av Den islandske falkeorden (1970)

Poul Hartling (1914–2000) var en dansk politiker. Han var Danmarks statsminister i perioden fra 19. desember 1973 til 13. februar 1975. Han var FNs høykommissær for flyktninger fra 1978 til 1985.

Liv og virke

Bakgrunn

Hartling ble cand.teol. i 1939. Han arbeidet som prest og underviste ved Københavns Universitet og Menighedshøjskolen Marthabo. I ble han 1945 lærer ved N. Zahles Seminarium, der han fra 1950 til 1959 var forstander og deretter til 1968 var rektor.

Politiker

Hartling hadde en liberal politisk innstilling. Han ble valgt til Folketinget for Venstre i 1957, men falt ut ved valget i 1960. I 1964 kom han tilbake, og da Erik Eriksen i 1965 gikk av som formann for folketingsgruppen og som partiformann, overtok Hartling begge postene.

Da Jens Otto Krags sosialdemokratiske mindretallsregjering måtte gå av i 1968, ble Hartling utenriksminister i regjeringen til Hilmar Baunsgaard. Han var tilhenger av Danmarks medlemskap i EF og engasjerte seg for styrket bistand.

Statsminister

Hartling dannet en mindretallsregjering etter valget i 1973, selv om Venstre hadde mistet åtte av sine mandater. Regjeringen hadde kun 22 Venstre-mandater bak seg, men Hartlings mindretallsregjering fikk støtte fra Centrum-Demokraterne, Kristeligt Folkeparti, Det Konservative Folkeparti og Det Radikale Venstre.

Hartling skrev ut nyvalg i desember 1974, og selv om Venstre nesten fordoblet mandattallet ved valget i januar 1975, var det Anker Jørgensen som dannet en sosialdemokratisk regjering.

Etter valgnederlaget 1977

Etter et stort valgnederlag i 1977 gikk Hartling ut av dansk politikk.

Hartling var FNs høykommissær for flyktninger fra 1978 til 1985.

Referanser

  1. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011985, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Poul_Hartling[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 4 5 6 Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, biografiskleksikon.lex.dk[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Poul_Hartling, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Kongelig Dansk Hof- og Statskalender[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 3 4 5 6 7 «Poul Hartling», Dansk Biografisk Leksikon. Lest 18. desember 2015.
  7. ↑ «Folketingsvalget 1973» Arkivert 20. februar 2021 hos Wayback Machine., danmarkshistorien.dk. Lest 18. desember 2015.
  8. ↑ «Folketingsvalget 1975» Arkivert 23. oktober 2021 hos Wayback Machine., danmarkshistorien.dk. Lest 18. desember 2015.
  9. ↑ «Poul Hartling (Denmark) 1978–85», UNHCR. Lest 18. desember 2015.

Litteratur