| Poul Hartling | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. aug. 1914 København | ||
| Død | 30. apr. 2000 København | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet Vestre Borgerdydskole (–1932) | ||
| Barn | Ole Hartling | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Hørsholm kirkegård | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Storkors av Dannebrog (1977) Carnegie Prize (1985) Kommandør av Dannebrog (1968) Kommandør av 1. grad av Dannebrog (1975) Storkors av Den islandske falkeorden (1970) | ||
Poul Hartling (1914–2000) var en dansk politiker. Han var Danmarks statsminister i perioden fra 19. desember 1973 til 13. februar 1975. Han var FNs høykommissær for flyktninger fra 1978 til 1985.
Hartling ble cand.teol. i 1939. Han arbeidet som prest og underviste ved Københavns Universitet og Menighedshøjskolen Marthabo. I ble han 1945 lærer ved N. Zahles Seminarium, der han fra 1950 til 1959 var forstander og deretter til 1968 var rektor.
Hartling hadde en liberal politisk innstilling. Han ble valgt til Folketinget for Venstre i 1957, men falt ut ved valget i 1960. I 1964 kom han tilbake, og da Erik Eriksen i 1965 gikk av som formann for folketingsgruppen og som partiformann, overtok Hartling begge postene.
Da Jens Otto Krags sosialdemokratiske mindretallsregjering måtte gå av i 1968, ble Hartling utenriksminister i regjeringen til Hilmar Baunsgaard. Han var tilhenger av Danmarks medlemskap i EF og engasjerte seg for styrket bistand.
Hartling dannet en mindretallsregjering etter valget i 1973, selv om Venstre hadde mistet åtte av sine mandater. Regjeringen hadde kun 22 Venstre-mandater bak seg, men Hartlings mindretallsregjering fikk støtte fra Centrum-Demokraterne, Kristeligt Folkeparti, Det Konservative Folkeparti og Det Radikale Venstre.
Hartling skrev ut nyvalg i desember 1974, og selv om Venstre nesten fordoblet mandattallet ved valget i januar 1975, var det Anker Jørgensen som dannet en sosialdemokratisk regjering.
Etter et stort valgnederlag i 1977 gikk Hartling ut av dansk politikk.
Hartling var FNs høykommissær for flyktninger fra 1978 til 1985.