| Kristina Håkonsdatter | |||
|---|---|---|---|
Statue av den norske prinsesse Kristina (1234-1262) i Covarrubias i Spania. En tilsvarende avstøpning finnes ved Slottsfjellet i Tønsberg i Vestfold. Statuen er laget av billedhuggeren Brit Sørensen. | |||
| Født | 1234 Bergen | ||
| Død | 1262 Sevilla | ||
| Ektefelle(r) | Phillip av Kastillia (1258–) | ||
| Far | Håkon Håkonsson | ||
| Mor | Margrete Skulesdatter | ||
| Søsken | Magnus Lagabøte Håkon Håkonsson Unge Olav Håkonsson Sigurd Håkonsson | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Colegiata de San Cosme y San Damián (Covarrubias) | ||
Kristina Håkonsdatter (eller Kristin, Christina eller Kristìn; 1234–ca. 1262) var en norsk prinsesse. Hun var datter av kong Håkon IV og Margrete Skulesdatter. Kristina var det tredje av Håkon og Margretes i alt fire barn og en eldre søster av Magnus Lagabøte.

For å styrke de diplomatiske båndene til andre land, giftet faren Kristina bort til den spanske Don Felipe, broren til den kastiljanske kong Alfonso X (1221–1284) (av Castilla og Leon). Hun reiste fra Tønsberg i Vestfold og ankom Burgos julaften 1257. Felipe og Kristina giftet seg 31. mars 1258. De bodde i Sevilla inntil hun døde barnløs 28 år gammel. Hun ble gravlagt i et kloster i landsbyen Covarrubias nær Burgos, 240 km nord for Madrid.


I 1953 ble det åpnet en sarkofag man trodde var tom. Den viste seg å inneholde et kvinnelik. Undersøkelser viste at det var en høy kvinne, og hennes alder stemmer godt med prinsesse Kristina.[trenger referanse] Legenden forteller at prinsessa ønsket som bryllupsgave at det ble reist et kapell til ære for St. Olav i Spania. Kapellet ble aldri bygget, men i 2011 ble St. Olavskapellet åpnet i Covarrubias i forbindelse med 750-årsjubileet for hennes avreise fra Tønsberg.
I 1978 ble en statue av Kristina reist i Covarrubias. Statuen er laget av Brit Sørensen. 24. juli samme år ble en kopi reist ved Slottsfjellet i Tønsberg. Tønsberg og Covarrubias har blitt vennskapskommuner som resultat av denne gamle forbindelsen.
Prinsesse Kristina ble valgt som symbol og gjennomgangsfigur i forbindelse med feiringen av Tønsberg bys 1100-årsjubileum i 1971. Forfatteren Kåre Holt skreiv det historiske skuespillet Kristina av Tunsberg som hadde premiere dette året med Lise Fjeldstad i hovedrollen. Stykket ble framført som sommerteater i noen år på friluftsscenen på Vestfold Fylkesmuseums område på Tallak rett nord for Slottsfjellet. Illustratøren Morten Myklebust lagde en tegneserieversjon av Kåre Holts drama i 1991. I 2004 skreiv også den spanske forfatteren Manuel Muñoz Hidalgo et skuespill om prinsesse Kristina, Kristina Håkonsdatter – den splittede blomsten. I Covarrubias har det også fast i flere år vært en mindre Kristina-markering.
Prinsesse Kristina har ellers blant annet gitt navn til Kristina-løpet, et mosjonsløp for joggere hver vår i Tønsberg, og Kristina-statuetten, Tønsbergs Blads årlige pris til en idrettsutøver fra Vestfold, en utmerkelse som har blitt den høyeste innen Vestfold-idretten. Prinsesse Kristina er også navnet på en liten båt som arrangerer skjærgårdsturer utenfor Tønsberg. I tillegg har en spekeskinke produsert av Gilde blitt oppkalt etter henne. Prinsesse Kristinas gate ved Øya og St. Olavs hospital i Trondheim ble oppkalt etter henne i 2005.