Tidligere regnet man med flere arter til slekten Procavia, men disse regnes nå som konspesifike med P. capensis. Inntil 17 underarter anerkjennes mer eller mindre, men mange har tvilsom status og vil neppe overleve en ny revidering gruppen med klippegrevlinger (Hyracoidea). Det finnes også omkring 65 synonymer til disse underartene.
Biologi
Burton (1941) hevdet at kappklippegrevlingen målte 39,5–58 cm og veide 1,8–5,4 kg, en slik variasjon synes tvilsom i dag. Arten er et småvokst, men tettbygd pattedyr, som i snitt normalt veier cirka 3,6–4,3 kg. Kjønnsdimorfisme eksisterer i noen grad, men er ikke utpreget. Hannen blir noe større enn hunnen. Utseendet er nærmest kaninlignende, men klippegrevlinger har korte, runde ører og svært korte lemmer, samt kun en rudimentær hale. Øvre deler av kroppen har tett og my brungrå pels, mens flankene er bleke i fargen og underdelene er kremaktige. Ryggen varierer i farge, i oransje, svart eller gul.
Inndeling
Inndelingen følger i hovedsak IUCN Red List of Threatened Species, version 2022-1, men med tillegg av én nyoppdaget art, i henhold til Oates et al. (2022).
↑Jonathan Kingdon, David Happold, Thomas Butynski, Michael Hoffmann, Meredith Happold, Jan Kalina (2013). «Procavia capensis Rock Hyrax (Klipdassie)». Mammals of Africa, Volum 1–6. A&C Black. s.166–170. ISBN9781408189962.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
↑Burton, R. (1941) International Wildlife Encyclopaedia. Marshall Cavendish Corporation, New York.
123Mohamed, W. F. (2019) The Rock Hyrax, Procavia capensis jayakari (Thomas, 1892), in North Western Saudi Arabia. Indian Journal of Natural Sciences, 9(55)8–2019 ISSN: 0976 – 0997
12Oates, John F.; Woodman, Neal; Gaubert, Philippe; Sargis, Eric J.; Wiafe, Edward D.; Lecompte, Emilie; Dowsett-Lemaire, Françoise; Dowsett, Robert J.; Gonedelé Bi, Sery; Ikemeh, Rachel A.; Djagoun, Chabi A. M. S.; Tomsett, Louise; Bearder, Simon K. (2022). "A new species of tree hyrax (Procaviidae: Dendrohyrax) from West Africa and the significance of the Niger–Volta interfluvium in mammalian biogeography". Zoological Journal of the Linnean Society. 194 (2): 527–552. doi:10.1093/zoolinnean/zlab029.
↑Roberts, D.; Topp-Jorgensen, E.; Moyer, D. (2013). «Dendrohyrax validus, Eastern Tree Hyrax». I Kingdon, J.; Happold, D.; Hoffmann, M.; Butynski, T.; Happold, M.; Kalina, J. Mammals of Africa, Volum 1: Introductory Chapters and Adfrotheria. A&C Black. s.158–161. ISBN978-1-4081-8996-2.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
↑Bearder, S. K., Oates, J. F., Dowsett-Lemaire, F., & Dowsett, R. (2015). Evidence of an undescribed form of tree hyrax in the forests of western Nigeria and the Dahomey Gap. Afrotherian Conservation, 11, 2-5.