| Program 81/82 | |||
|---|---|---|---|
| Opphav | Bergen, Norge (1981) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | New wave | ||
| Aktive år | 1981– | ||
Program 81, senere Program 82, var et nyveiv-/skaband fra Bergen, aktivt i perioden 1980–1983.
Stilmessig representerte bandet en gitar- og tangentpreget miks av ska, nyveiv og etterhvert post-punk, og forsøkte seg både med norske og engelske tekster. De ga ut tre fullengdere og en EP, og ble Spellemannsnominert for andreplata Pictures (1982).
På siste halvdel av 70-tallet spilte Maia Urstad (synth, gitar), Kåre Kalvenes (gitar, sang, synth), Christian Lund (trommer) og Trond Steinum (bass) i funk-/ska-/reggaebandet Immigrants Dread, senere kalt Ragg. I januar 1980 ble Marianne «Pjusken» Sletten med på vokal. Steinum forlat bandet samme år, og ble erstattet av Frank Hovland. Det var på denne tida bandet tok navnet Program 80, som ble endret til Program 81 ved årsskiftet like etter.
Gruppas stil bevegde seg nå mer i retning av nyveiv – «skrunk» var et begrep som dukket opp – med band som Talking Heads og Members som inspirasjonskilder. EPen Program 81 inneholdt fire låter, hvorav «Mare» ble en lokal hit.
I 1981 kom Arne Moe Vindedal (perkusjon) med, med bakgrunn fra jazz og folkemusikk som bidro til å forme bandets uttrykk videre. Debutalbumet Prøv å nå fram... ble utgitt på Norsk Plateselskap A/S, og fremsto som mer velprodusert enn den mer pønkete EPen. Plata fikk positive kritikker, og låta «Tunge barrikader» ble plukket ut til musikkavisa Puls' samleplate Blodige strenger (1982).
Etter plateinnspillinga ble vokalist «Pjusken», som prioriterte sisteåret på Kunst- og Håndverkskolen, erstattet av Kate Augestad (Johnny Banan Band).
Ved årsskiftet 1981–82 skiftet bandet navn til Program 82. Uttrykket var på ny endret, nå i retning av japaninspirert post-punk, på LP-en Pictures, som ble nominert til Spellemannprisen i klassen Årets rockeplate. Sju av de ti låtene på plata hadde engelsk tekst, mot én av tolv på førsteplata.
Ved neste årsskifte valgte de å beholde navnet, og gikk tilbake til norske tekster. Slippe fri (1983) – musikken til teaterstykket ved samme navn, satt opp ved Den Nationale Scene i Bergen – ble bandets siste plate.