| Prosobonia | |||
|---|---|---|---|
 Tahitisnipe (P. leucoptera)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Prosobonia Bonaparte, 1850 | |||
| Synonymi | |||
| Aechmorhynchus | |||
| Populærnavn | |||
| (polynesiasniper) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Snipefamilien | ||
| Tribus | Calidrini | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 4 (hvorav 3 er utdødd) | ||
| Habitat | standfugler, tropisk klima | ||
| Utbredelse | Polynesia (Tahiti, Moorea, Christmasøya, Tuamotuøyene) | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Prosobonia (polynesiasniper) er en slekt med små snipefugler, som utelukkende er standfugler og lever i tropisk klima. Slekten inkluderer kun fire arter, hvorav tre er utdødd på siste halvdel av 1700-tallet. Slekten utgjør sammen med slekten Calidris tribuset Calidrini, som er ei av flere grupper i snipefamilien (Scolopacidae).
Man regner med at de fire artene var omtrent like store og ganske like, men i dag har man bare denne kunnskapen om tuamotusnipa. Det er en liten vader som måler cirka 15–17 cm og veier omkring 32–44 g. Vingene er ganske avrundet i flukt. Nebbet er tynt, kort og rett og øynene mørke. Fjærdrakten har mørk brun overside med spetter og lyse spettet hals, bryst og underside. Fra nebbroten renner det ei lysere stripe i bue over øynene. De undere ekstremitetene er blekgule til nærmest gråaktige og relativt korte.
I dag er det bare kjent at tuamotusnipa hekker på de fem litt avsidesliggende øyene Tenararo, Morane, Reitoru, Tahanea og Raraka blant Tuamotuøyene i Fransk Polynesia. Totalbestanden ble i 2003 estimert til 1 300 individer, hvorav cirka 900 i forplantningsdyktig alder. Svartrotter (Rattus rattus) og tamkatter (Felis silvestris catus) har utgjort og utgjør fortsatt den største trusselen for artens framtid. Det foreligger planer om å re-kolonisere arten på øyene Vahanga og Tenarunga (fra Tenararo) og å re-introdusere den på øya Temoe.
