Øyelokksptose
Øyelokksptose kalles også blefaroptosis (av gr. blepharon (øyelokk) og ptosis (fall)) og skyldes en lammelse av øyelokkets løftemuskel, hvor ett eller begge øvre øyelokk blir hengende (faller ned) ned over og dekker deler av øynene. Tilstanden skyldes en affeksjon (påvirkning) i musklene som løfter øyelokket eller nerver som kontrollerer disse musklene. Blefaroptosis kan være forbigående eller permanent.
Årsaken til blefaroptosis kan skyldes en medfødt defekt, være av strukturell karakter (alder, traume, tumor med mer), skyldes en sympatikus svikt i det sympatiske nervesystemet, som Horner syndrom eller TACs, skyldes en nevromuskulær svikt, som botulisme og oculomotoriusparese med flere. Hos pasienter som lider av TACs (trigeminal-autonome hodepiner) utløses tilstanden autonomt med anfall, men er som oftest forbigående.
Stadig oftere bruk av botulinumtoksin A (BoNT-A) har også først til oftere blefaroptosis hos pasientene, noe som skyldes at lokal spredning av toksinet fører til lammelse av løftemuskelen av øyelokket. Selv om det er sjeldent, forekommer den oftere hos pasienter som bruker uerfarne behandlere. I så måte er pasienter som mottar BoNT-A mot migrene eller til kosmetiske forhold (som reduksjon av ansiktsrynker) utsatte. Grundig anatomisk kunnskap om det supraorbitale området og orbitataket er derfor avgjørende for å unngå feilaktige injeksjoner i «risikoområder», som øker risikoen for øyelokkptose.
Ptose eller blefaroptosis er en tilstand som for noen kan være plagsom, men sjelden smertefull.
