Ptose er en lidelse der et organ får nedsynkning/nedfall/framfall. Begrepet kan referere til mange ulike tilstander, som nyreptose (nefroptose), livmorptose (livmorfremfall, livmorprolaps), eller øyelokksptose (blefaroptosis). Den mest vanlige årsaken til ptose er dermato blepharochalasis (slapphet i huden). I mange tilfeller kan fenomenet behandles kirurgisk, men ikke alltid.
Øyelokksptose kalles også blefaroptosis (av gr. blepharon (øyelokk) og ptosis (fall)) og skyldes en lammelse av øyelokkets løftemuskel, hvor ett eller begge øvre øyelokk blir hengende (faller ned) ned over og dekker deler av øynene. Tilstanden skyldes en affeksjon (påvirkning) i musklene som løfter øyelokket eller nerver som kontrollerer disse musklene. Blefaroptosis kan være forbigående eller permanent.
Årsaken til blefaroptosis kan skyldes en medfødt defekt, være av strukturell karakter (alder, traume, tumor med mer), skyldes en sympatikus svikt i det sympatiske nervesystemet, som Horner syndrom eller TACs, skyldes en nevromuskulær svikt, som botulisme og oculomotoriusparese med flere. Hos pasienter som lider av TACs (trigeminal-autonome hodepiner) utløses tilstanden autonomt med anfall, men er som oftest forbigående.
Stadig oftere bruk av botulinumtoksin A (BoNT-A) har også først til oftere blefaroptosis hos pasientene, noe som skyldes at lokal spredning av toksinet fører til lammelse av løftemuskelen av øyelokket. Selv om det er sjeldent, forekommer den oftere hos pasienter som bruker uerfarne behandlere. I så måte er pasienter som mottar BoNT-A mot migrene eller til kosmetiske forhold (som reduksjon av ansiktsrynker) utsatte. Grundig anatomisk kunnskap om det supraorbitale området og orbitataket er derfor avgjørende for å unngå feilaktige injeksjoner i «risikoområder», som øker risikoen for øyelokkptose.
Ptose eller blefaroptosis er en tilstand som for noen kan være plagsom, men sjelden smertefull.
| Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |