| Pymlico | |||
|---|---|---|---|
Pymlico under slippkonserten for albumet Meeting Point i 2016 | |||
| Opphav | Norge (2009) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Progressiv rock, jazz-fusion | ||
| Nettsted | https://www.pymlico.no/ | ||
Pymlico er et norsk instrumentalband startet i 2009 av trommeslager og komponist Arild Brøter, opprinnelig som et soloprosjekt og senere utvidet til fullt band. Musikken kombinerer progressiv rock, jazz-fusion og melodisk rock. I september 2026 kunngjorde Brøter at bandet skulle ta pause på ubestemt tid.
Pymlico ga ut debutalbumet Inspirations i 2011 og fulgte opp med Directions (2012) og Guiding Light (2014). Platene ble gitt ut på bandets eget selskap, Spider House Records.
Navnet er en variant av Pimlico, et område i London. I et intervju med Deichmans musikkblogg i 2013 fortalte Brøter at han likte klangen i navnet, men endret skrivemåten fordi et annet band allerede het Pimlico. I samme intervju beskrev han en arbeidsform der han skrev musikken og spilte inn trommer før andre musikere bidro med sine instrumenter. Et liveband var da satt sammen for å fremføre musikk fra de to første albumene på Månefisken i Oslo.
I februar 2014 presenterte Pymlico et liveband bestående av Arild Brøter, Øyvind Brøter, Mads Horn, Stephan Hvinden og Axel Toreg Reite, med en kommende konsert som oppvarmingsband for The Watch på John Dee i Oslo. Bandformatet ble videreført på Studio Live EP (2015).
I 2016 ble Pymlico signert på Apollon Records og ga ut Meeting Point samme år. I sin anmeldelse beskrev Background Magazine utviklingen fra Brøters studioprosjekt til et mer likeverdig musikalsk kollektiv.
Etter dette fulgte Nightscape (2018), On This Day (2020), Supermassive (2022) og Core (2025).
I august 2022 spilte Pymlico på Crescendo-festivalen i Saint-Palais-sur-Mer i Frankrike. Musikknettstedet RockMeeting omtalte konserten i sin festivalreportasje og fremhevet samspillet mellom gitarer og saksofon og musikkens veksling mellom progressive, funk- og jazzpregede partier.
I oktober 2023 opptrådte bandet på søsterfestivalen Crescendo Guyane i Fransk Guyana. Der samarbeidet Pymlico med den lokale gruppen Les Frères Cippe. Samarbeidet resulterte i singelen «Breaking Protocol: French Guiana Mix», presentert i januar 2024. Den var en ny versjon av et instrumentalspor fra Supermassive, med sang og tekst av Armelle Cippe og perkusjon av Steeve og Thierry Cippe. Oskar Lindberget fra folkrockbandet Gangar var bandets saksofonist på reisen, og bidro også på innspillingen.
Core kom i mai 2025. I anmeldelsen hos Eternal Terror fikk albumet karakteren 5 av 6. Anmelderen fremhevet samspillet mellom de sju medlemmene og vurderte uttrykket som råere og mer energisk enn på tidligere utgivelser.
I mars 2026 ga bandet ut No More, No Less – Live in the Studio 2022, med opptak gjort sent i 2022. Musikken ble spilt inn med hele bandet samtidig, uten pålegg eller forhåndsinnspilte akkompagnementsspor.
Den 3. september 2026 kunngjorde Arild Brøter at bandet skulle ta en pause på ubestemt tid. Konserten på MIR i Oslo 30. oktober ble varslet som bandets siste i overskuelig fremtid.
Pymlicos musikk kombinerer progressiv rock og jazz-fusion. I en presentasjon av bandet beskrev det britiske musikkmagasinet Prog albumet On This Day som en blanding av klassisk prog, melodisk rock og jazz-fusion, med saksofon og messingblåsere.
Bergensmagasinet beskrev albumet Meeting Point som lyttervennlig, og trakk paralleller til Pink Floyd, Porcupine Tree, Joe Satriani, Toto og Snarky Puppy.
I anmeldelsen av Nightscape beskrev musikknettstedet Dutch Progressive Rock Page (DPRP) en dreining mot mer tilgjengelige låtstrukturer og melodier med røtter i pop og alternativ rock, sammenlignet med forgjengeren Meeting Point. I sin anmeldelse av On This Day fremhevet Jon Neudorf i Sea of Tranquility melodiene og låtskrivingen, samt en mer fremtredende bruk av trompet, trombone og saksofon enn på bandets tidligere plater.