RNA-basert vaksine

RNA-basert vaksine er en vaksine utviklet fra RNA, nærmere bestemt mRNA. Den er tatt i bruk som en av flere typer Covid-19-vaksiner.

Vaksinen virker gjennom genetisk kode. Vaksinen instruerer kroppen til å lage små deler av viruset. Så utvikles antistoffer mot viruset som forårsaker sykdommen. Vaksinen gjør at kroppen utvikler immunitet ved hjelp av en ekspresjonsvektor, som for eksempel lipide nanopartikler.

Det fungerer omtrent på samme måte som DNA-baserte vaksiner. RNA er enkelt forklart kroppens midlertidige «arbeidskopi» av DNA. Også denne typen vaksine er basert på at kroppen selv lager virus-deler som trigger immunforsvaret.

Den første RNA-vaksine som ble godkjent for bruk på mennesker er Pfizer/BioNTech: BNT162 som ble godkjent av Storbritannias Medicines and Healthcare products Regulatory Agency (MHRA) den 2. desember 2020. Den ble godkjent av EU 21. desember 2020.

Modernas vaksine mRNA-1273 ble godkjent i EU og i Norge 6. januar 2021.

Referanser

  1. ↑ Slik virker de tre nye koronavaksinene . SINTEF. Besøkt 4. februar 2021.
  2. ↑ Verbeke, Rein; Lentacker, Ine; De Smedt, Stefaan C.; Dewitte, Heleen (Oktober 2019). «Three decades of messenger RNA vaccine development». Nano Today. 28: 100766. doi:10.1016/j.nantod.2019.100766.
  3. ↑ «Conditions of Authorisation for Pfizer/BioNTech COVID-19 Vaccine» (Decision). Medicines & Healthcare Products Regulatory Agency. 28. januar 2021.
  4. ↑ Første vaksine mot korona godkjent i EU. NRK. Besøkt 4. februar 2021.
  5. ↑ «Koronavaksinen til Moderna godkjent til bruk i Norge». Regjeringen.no (på norsk). Helse- og omsorgsdepartementet. 6. januar 2021. Besøkt 4. februar 2021.

Eksterne lenker