| Rabid | |||
|---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
| Genre | Skrekk, science fiction | ||
| Utgivelsesår | 1977 | ||
| Nasjonalitet | Canada, USA | ||
| Varighet | 87 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | David Cronenberg | ||
| Manus | David Cronenberg | ||
| Tema | Epidemi | ||
| Produsent(er) | Ivan Reitman, John Dunning | ||
| Musikk | Ivan Reitman | ||
| Foto | René Verzier | ||
| Klipp | Jean Lafleur | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Marilyn Chambers, Joe Silver, Susan Roman, Patricia Gage, Frank R. Moore, Allan Moyle, Howard Ryshpan, Victor Désy | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Premiere(r) | 16 oppføringer
| ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb
| |||
Rabid er en canadisk science fiction-grøsser fra 1977 regissert av David Cronenberg. Hovedrollen spilles av Marilyn Chambers, mens andre sentrale roller spilles av Frank Moore, Joe Silver og Howard Ryshpan.
En ung kvinne blir kritisk skadd i en motorsykkelulykke. Hun bringes til Keloid Institute, som tilfeldigvis har spesialisert seg på plastisk kirurgi og genmanipulasjon. Offeret er i en slik tilstand at det er perfekt for en test av en ny behandlingsform; overføring av kunstig fremstilt nøytralt vev. Operasjonen ser ut til å være vellykket. Men etter en stund kommer bivirkningene frem: Offeret har fått en rabies-lignende sykdom, har utviklet en smak for blod, en gal sexdrift og på toppen av det hele kan hun spre dette videre. I tillegg til dette har hun utviklet en merkelig gjenstand under armhulen som hun bruker til å suge blodet av ofrene med. Alle ofrene blir til blodtørstige zombier som smitter andre og etterhvert tvinges myndighetene til sette inn forsvaret i et desperat forsøk på å forhindre spredning til andre byer.
Rabid har mange likhetstrekk med Cronenbergs første fim, Shivers, men i denne er handlingen spredd over et lagt videre spekter. Man finner også flere likhetstrekk med George A. Romeros The Crazies (1973) og den britiske 28 dager senere (2002). Som i Shivers er Cronenberg her opptatt av de negative aspekter av seksualiteten. Enkelte har ment han var fremsynt i forhold til aids-bølgen som kom på 1980-tallet.
Den ble innspilt i Montréal høsten 1976.
Filmen ble godt mottatt av filmanmelderne.
Den ble ikke satt opp på norske kinoer, men ble første gang utgitt på video i 1984.
Cronenberg ble tildelt prisen for beste manus, og Al Griswold for beste spesialeffekter ved Sitges Film Festival i Spania.
(utvalg)