Radon ble oppdaget i 1898 og dokumentert i 1900 av Friedrich Ernst Dorn. I 1908 ble radon for første gang isolert av William Ramsay og Robert Whytlaw-Gray i tilstrekkelige mengder til å kunne fastslå gassens tetthet. De døpte stoffet niton (Ni) fra latinnitens som betyr «lysende»; men siden 1923 er «radon» det vitenskapelige anerkjente navnet. Navnet «radon» har – i likhet med «radium» – sitt opphav i latin: radius som betyr «stråle».
Radon er en radioaktiv edelgass, som har åtte elektroner i sitt ytterste skall, P-skallet. I likhet med andre edelgasser er radon svært lite reaktiv, og den reagerer kun med fluor. Ved standard trykk og temperatur, er radon fargeløs, luktfri og smakløs. Men under smeltepunktet endres fargen fra lysegul til orange.
Radon er diamagnetisk, noe som betyr at den frastøtes av et eksternt magnetfelt. Radon er med sine 9,73 kg/m³ den tyngste gassen av grunnstoffene, og den eneste edelgassen som er radioaktiv. Den er også den sjeldneste gassen i atmosfæren. Radon er ikke giftig, men pustes det inn, kan det øke risikoen for lungekreft. Isotopen222Rn er klassifisert som «kreftfremkallende stoff kategori 1» av IARC.
Isotoper
Alle radon-isotopene er ustabile (og dermed radioaktive). Naturlig forekommende radon er datterprodukt av uran, radium og thorium, og består av 5 isotoper: 218Rn med halveringstid 35 millisekund, 219Rn med halveringstid 3,96 sekunder, 220Rn med halveringstid 55,6 sekunder, 222Rn med halveringstid 3,8235 døgn og 223Rn med halveringstid 23,2 minutter. 223Rn avgir betastråling, mens de fire andre avgir alfastråling. I tillegg finnes 30 kjente isotoper, hvorav de mest stabile er 211Rn med halveringstid 14,6 timer, 210Rn med halveringstid 2,4 timer og 224Rn med halveringstid 107 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 1 minutt.
Radongass er et datterprodukt av uran som det forekommer mye av der det er alunskifer og/eller granitt. Radon finnes naturlig i jordluft mange steder, også i Norge. Den utgjør et problem når det blir høye konsentrasjoner i inneluften på grunn av lekkasjer fra grunnen. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler at radonkonsentrasjonen måles i alle norske hus. Dette gjøres med sporfilmmetoden. DSA har laget risikokart for om lag halvparten av norske kommuner.
Alle bygg har litt radon, typisk mellom 20 og 80 Bq/m3. At den falt til 0, er kanskje ikke ønskelig, ut fra en teori om at cellenes reparasjonsmekanisme må trigges av litt stråling for å fungere godt.
Anvendelse
Radon brukes til strålebehandling av kreft og til kontroll av sveiseskjøter. I hydrologi kan vannets radoninnhold indikere andelen av grunnvann, siden overflatevann ikke inneholder radon.
Helserisiko
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den nest viktigste årsaken til lungekreft i USA, etter røyking. Av et totalt antall lungekrefttilfeller i Norge på rundt 3000 har Statens strålevern anslått at rundt 300 tilfeller skyldtes radon. Røykere har tyve ganger høyere risiko for radonrelatert lungekreft enn ikke-røykere. Røykere som bor i hus med 100 Bq/m3 øker sin risiko for lungekreft fra ti til tolv%. For ikke-røykere øker lungekreft-risikoen fra 04, til 0,5%. Tallene for forhøyet risiko gjelder gjennomsnittlig radon-eksponering gjennom hele pasientens liv. Antall ekstra radon-lungekrefttilfeller faller i takt med den fallende andelen røykere i Norges befolkning. I 2014 ble tiltaksgrensene for radon skjerpet, til tross for at ny kunnskap hadde vist at faren knyttet til radon er betydelig lavere enn tidligere antatt.
Hvor risikabelt radon er for den enkelte, knyttes til røykevaner. I en omfattende undersøkelse utført av det engelske Health Protection Agency i 2009, beregner man den sammenlagte individuelle risikoen for å dø av lungekreft i løpet av livet (frem til 75 års alder) for en person som aldri har røkt og har bodd i et radonfritt hus, til å være 0,41%. Dersom denne personen har bodd i lang tid (30 år) i et hus med 200Bq/m3, øker risikoen til 0,53%. Ved 800Bq/m3 øker den til 0,92%.
For en som har røket hele livet, angir den engelske kilden at risikoen for å dø av lungekreft vil være omkring 15% dersom han bor radonfritt. Dersom denne personen har bodd lenge i et hus med 200Bq/m3, øker risikoen til 19% i den engelske rapporten. Ved 800Bq/m3, er risikoen for røkeren hele 30%.
Andre studier har funnet at risikoen fra radon følger en U-formet kurve, der radonforekomst fører til lavere kreftrisiko for lave verdier, og man skal opp til 1000Bq/m3 før tiltak blir nødvendig.
Radon i norske boliger
En digital radonmåler
Radon er en naturlig forekommende gass som siver gjennom berggrunnen. Forekomstene av radon vil variere med de geografiske forholdene, men Norge er blant de landene i verden som har størst konsentrasjon av gassen. Det er gjort målinger og anslått at en av ti, eller 170000 boliger, har for høye radonverdier i Norge.
Dagens anbefaling (2013) er en radonbelastning på maksimum 100 Bq/m3 i bygg for varig opphold. I utleieboliger og offentlige bygg er dette et krav jf. strålevernforskriften, tiltak i slike bygg skal uansett iverksettes ved konsentrasjoner over 200 Bq/m3. Gjeldende byggteknisk forskrift TEK17 setter krav om radonsikring av nybygg. I samarbeid med DSA har norske kommuner kartlagt radonkonsentrasjoner i bygg.
Måling av radon kan gjøres med en digital radonmåler.
Det brukes flere typer variasjoner for å forhindre økt nivå av radon i norske hjem. Et produkt som kan brukes i bunn eksempelvis ved gulv, er radonsperre. Dette for å hindre radongassen å trenge inn gjennom konstruksjon.
