Ragna Mathilde Breivik (1891–1965) var en norsk billedvever og kunstvever. Hun har selv oppgitt «Kunstvæverske» som «yrke/stilling» i emigrasjonsprotokollen ved utreise til USA i 1927. Med kunstvev menes først og fremst veving av åklær, duker og bånd, i motsetning til veving av stoff til klær, sengetøy og andre nyttegjenstander. For Breiviks vedkommende dreide det seg i all hovedsak om billedvev.
Breiviks største arbeid var ti tepper som viste hele historien om Åsmund Frægdagjeva slik den er fortalt i den gamle norske folkevisa. Teppene i denne serien var vevet etter Gerhard Munthes malerier av historien. Det tok 25 år å veve hele serien, som er utstilt samlet i Hordamuseet.
Oppvekst, opplæring og utdanning
Ragna Breivik var født på gården Rød i Fana og vokste opp der. Faren, Lasse Breivik, var kystlos og seilte mye ute, mens mora, Marta Knudsdotter Breivik var hjemmeværende. Hun var dyktig i ulike former for husflid. Ragna Breivik er sitert med dette utsagnet i flere artikler: «Heimen var mitt akademi og mor min professor». Allerede da hun var rundt 8 år hadde mora lært henne hele prosessen fra klipping av sau, via karding, farging og spinning til veving. Det som kom til å interessere Ragna mest, var kunnskapen hun fikk om hvordan planter kunne brukes til å farge garn.
Kilde for opplysningene i denne listen er Enerstvedt (1991), s. 80:
1910: Kurs i plantefarging hos Hilda Christensen, Bergen Husflidsforening
1911: Ettårig kurs i vev og plantefarging ved Bergen Kvindelige Industriskole. Billedvev: Stefanie Oxaas og Kristina Johannesen
«Domedag» eller «Gjallarbrui» (1936). Fra Draumkvedet. Etter Gerhard Munthes maleri. Henger i Fana kyrkje
Ragna Breivik oppdaget fort at det ikke var mulig å leve av å veve billedvev. I 1915–1916 var hun ansatt som lærer i håndarbeid og vev ved Nordhordland amtsskole. Billedveven måtte bli en fritidssyssel.
I 1917 reiste hun til Oslo for å veve på heltid. Hun ble ansatt ved Augusta Christensens atelier. Christensen var også en av veverne som var akseptert av Gerhard Munthe. Han var ellers ikke begeistret for «disse vevende damene som druknet hans akvareller i ull», som han sa.
I 1920 ble Breivik ansatt ved Kunsthåndverksskolen i Bergen, der hun underviste i farging, billedvev og spinning. Husfliden i Bergen sendte et av hennes bilder til en verdensutstilling i Rio de Janeiro i 1922, og hun selv sendte inn et annet. Hun fikk gullmedalje for begge disse arbeidene.
I 1927 reiste hun til USA for, ifølge emigrasjonsprotokollen, «søke arb. + videre studie». Hun arbeidet som leder av fargeatelieret ved gobelin-verkstedet Edgewater Tapestry Looms i New Jersey. Fire år etter at hun kom til USA, i 1931, døde hennes mor, og i 1932 reiste hun hjem til Norge for å ta seg av faren. Hun var fast bestemt på å reise tilbake til USA, og fikk tilbud om å lede et kunstakademi for kirkekunst der, da faren døde i 1939. Da krigen kom, ble ikke dette lenger aktuelt. Hun hadde gjenopptatt arbeidet som lærer ved Kunsthåndverksskolen i 1932, og arbeidet der til 1963, to år før hun døde. Under krigen ga hun også privat undervisning i plantefarging og billedvev.
I 1939 søkte Ragna Breivik om å få kunstnerlønn, men hun fikk avslag på søknaden.
Utstillinger
Kilde for hele serien av utstillinger t.o.m. 1977: Enerstvedt (1991), s. 80–81
1922: Får gullmedalje for I Trollebotn og På havets bund på en verdensutstilling i Rio de Janeiro
1924: Deltar på utstilling i Oslo
1926: Deltar på utstilling i Bergen
1933: Deltar på utstilling i Bergens Kunstforening
1937: Deltar på utstilling i Vestlandske Kunstindustrimuseum
1946: Utstilling i forbindelse med Vestlandske Bondestemna i Bergen
1947: Utstilling i Oslo Kunstforening
1949: Utstilling av den ferdige Åsmund Frægdagjeva-serien for Hordaland Fylkesting i Bergen.
1949: Deltar på minneutstillingen for Gerhard Munthes hundreårsdag, Kunstnernes Hus, Oslo
1977: Opphengning og innvielse av Åsmund Frægdagjeva-serien på Hordamuseet
2026: Åsmund Frægdagjeva-serien er utstilt på Bryggen museum i Bergen til 30. desember
Åsmund Frægdagjeva
Ragna Breivik var en av få vevere som fikk lov av Gerhard Munthe til å veve tepper etter hans akvareller. Akvarellene måtte forstørres mange ganger for å danne kartonger det kunne veves etter.
Gerhard Munthe var meget begeistret for Breiviks tepper basert på hans malerier. I et brev fra 1926 skrev han følgende:
«… Hun er meget og særegent begavet. Bare hun ikke overanstrenger seg af bare Iver og Underernæring, saa blir hun vel engang anerkjent! Tross alle de andre Væversker, som har forsøgt sig paa mine Motiver, er hun den første som udtrykker hvad jeg har følt for Emnet …»
I 1949 var hele serien med de ti Frægdagjeva-teppene ferdig, etter 25 år – og ble presentert for pressen og et utvalgt publikum i Bergen. Ragna Breivik ønsket å forære hele serien til Hordaland Landbruksmuseum (nå: Hordamuseet), forutsatt at det ble skaffet passende lokale til den. Hun ønsket at teppeserien skulle være et minnesmerke over de falne under andre verdenskrig. I hennes testamente fra 9. august 1959 står det at teppene skal tilfalle Hordaland Landbruksmuseum. Der ønsket hun at de skulle stilles ut samlet. Dersom museet ikke kunne oppfylle vilkårene hun hadde satt, ville teppene tilfalle Gerhard Munthe-fondet i Oslo til fri disposisjon. «Det er dog mitt inderlige ønske at de søkes anbrakt i en hall til minne om dem som ikke svek sitt land.» Heller ikke Munthes arvinger greide å finne en sal som var stor nok for teppene. Hvert av de ti teppene var omtrent 3 meter bredt. En tid hang ett av dem i rådhuset i Sandvika, mens resten lå nedlåst i en kjeller.
t.v. «Åsmund tar med seg sølv og gull», maleri av Gerhard Munthe og t.h. Ragna Breivik ved en uferdig billedvev som viser samme motiv
Da Ragna Breivik døde i 1965 hadde Frægdagjeva-teppene ennå ikke fått noe permanent utstillingssted. I 1970-årene hadde imidlertid Hordamuseet kommet under en fast økonomisk ordning, hadde ny styringsform og en ny ledelse, som begynte planleggingen av et nytt utstillings- og administrasjonsbygg. I 1976 fikk museets ledelse en henvendelse fra en slektning av Ragna Breivik, med informasjon om at en stor samling billedtepper nå sto i fare for å bli solgt til USA. Dette var Frægdagjeva-serien, som omsider fikk en permanent opphengning i en stor sal i det nye hovedbygget, tegnet av arkitekt Einar Vaardal-Lunde.
Andre vevnader
Ragna Breivik vevde ikke bare tepper basert på Gerhard Munthes malerier. Det aller første billedteppet hun vevde, var basert på et arbeid av den danske freskomalerne Joakim Skovgaard: «Dansk folkevise». Senere vevde hun «De fem gode og de fem dårlige Jomfruer», tegnet av Sigurd Lunde, en vestlandskunstner som siden tegnet flere av arbeidstegningenes henne.
Da hun kom til Oslo i 1917 vevde hun noen tepper etter Axel Revolds kartonger, blant annet «Bjergprediken» og «Jesus i Getsemane». Deretter bestilte Husfliden i Bergen et teppe med tittelen «På havets Bund», tegnet av Arne Lofthus.
Hun vevde også tepper som hun hadde tegnet selv, et eksempel er de åtte «apostelteppene». Vevkunstner Synnøve Anker Aurdal omtaler de billedteppene Breivik hadde tegnet selv, som «amatørarbeid».
Fotnoter
↑skrivemåten Frægdagjeva er brukt konsekvent i artikkelen, fordi det var slik Breivik selv skrev det
.jpg)
