| Ragnar Vogt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. juni 1870 Tvedestrand | ||
| Død | 21. jan. 1943 (72 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Psykiater, medisinprofessor | ||
| Akademisk grad | Dr.med. (1901) cand.med. (1895) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg | ||
| Ektefelle(r) | Gunhild Svang (1918–) | ||
| Søsken | Johan Herman Lie Vogt Eleonore Holmboe | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Psykiatri | ||
Ragnar Vogt (født 17. juni 1870 i Holt ved Tvedestrand, død 21. januar 1943 i Oslo) var en norsk psykiater. Han utdannet seg til lege i Norge, Danmark og Tyskland, og ble spesialist på psykiatri og behandling av alkoholisme og dr.med.
1915–1940 var han Norges første professor i psykiatri. Han var avholdsmann og aktiv i avholdsbevegelsen. Vogt var en av de første i Norge som skrev om Sigmund Freuds teorier, nemlig i læreboken Psykiatriens grundtræk (1905).
Vogt var også tilhenger av rasehygiene. Han mente at det var åpenbart at negre var biologisk dårligere utrustet enn hvite. I Arvelighedslære og racehygiene (1914) skrev han blant annet:
- «Det sømmer sig ikke for en blond, blaaøiet intelligent nordbo at fornedre sit arvestof ved egteskap med en neger. Heller ikke kan der indrømmes de lavere racer saa utstrakt stemmeret, at den fælles stat risikerer at bli styret etter lavverdige hensyn. […] De lavereverdige racer maa ogsaa finde sig i at overta den slags enklere arbeider, som passer for deres evner.»
Han var interessert i arvelighetsforskningens betydning for psykiatrien og stod sentralt i mellomkrigstidens eugenikkdebatt.