Neger

Plansjen «afrikanske folkeslag» fra det tyske Meyers Konversationslexikon fra 1890-årene.
Et europeisk kart over Vestafrika, 1736. Med en arkaisk designasjon av området Negroland.

Neger er en betegnelse på mennesker med svart eller brun hud som opprinnelig stammer fra Afrika sør for Sahara. Ordet oppfattes som diskriminerende og nedsettende, og personer med mørk hudfarge ønsker ikke bli omtalt med dette ordet på norsk eller det tilsvarende negro på engelsk. Det har pågått en lengre debatt om ordet burde fortsatt brukes, og hva det isåfall skulle erstattes med. Språkrådet fraråder bruk av ordet neger. Danmarks språkråd fremholdt i 2006 at ordet ikke lenger kan ansees nøytralt og fritt for rasistisk innhold.

Ordet neger kom til norsk på 1600-tallet fra spansk og portugisisk negro via fransk nègre og tysk Neger. Engelsk negro, nègre på fransk og Neger på tysk kommer fra romanske språk med betydningen svart på spansk og portugisisk (latin: niger). Det ble tatt i bruk som betegnelse på personer av afrikansk opphav i forbindelse med slavehandelen fra midten av 1400-tallet. Slavehandelen mellom Amerika og Vest-Afrika ble innledet av spanske og portugisiske kolonister og de tok i bruk negro som betegnelse slaver fra Afrika. På 1700-tallet var negro etablert som en engelsk-amerikansk betegnelse om afrikanere, senere avgrenset spesifikt til mennesker sør for Sahara særlig Kongo Sudan. Betegnelsen ble også tatt i bruk synonymt om slaver av afrikansk eller blandet opphav. I USA ble negro opphav til den grovt nedsettende betegnelsen nigger. Negroid er en avledet betegnelse for en av de antatte hovedgruppene av mennesker. Etter den amerikanske borgerkrigen begynte en del svarte å omtale seg selv som negro som et korrektiv til nigger brukt av hvite i sørstatene. Varianten nigger regnes som uakseptabelt og rasistisk. Svarte amerikanere bruker selv uttalen nigga og blir ofte akseptert når svarte selv bruker uttrykket. Til 1960-tallet ble negro oppfattet som nøytralt i USA. I Norge ble neger lenge ansett som nøytralt, mens fra 1970-tallet til rundt 2000 endret det seg til at neger i stor grad ansees som rasistisk eller nedsettende. Debatt og forskning om ordet har vært særlig omfattende i USA.

Ordet ble på 2000-tallet i økende grad problematisert. Språkrådet mente i utgangspunktet at ordet tradisjonelt er «normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge» og i offentlige debatter til omkring 2010 forsvarte samtidsbruken av ordet i norske dialekter og offisiell språkbruk. Språkrådet mente (2008) at debatten er globalisert og særlig påvirket av språkbrukstradisjoner i engelsk. De kompliserte debattene om ordene negro og nigger i USA har ofte vært trukket inn i den norske debatten, ofte uten å skjelne klart mellom dem. Nigger – idag ofte omtalt med eufemismen «n-ordet» – er et særamerikansk ord med en rasistisk historie, men har helt andre konnotasjoner i USA enn det generelle ordet som tilsvarer neger på norsk, negro.[trenger referanse] Debattene førte til at ordet i løpet av 2000-årene gikk ut av bruk i offentlig språkbruk i Norge, og ble definert av Språkrådet som et «sensitivt ord». Fra 2010-årene, særlig etter oppmerksomheten Black Lives Matter-bevegelsen fikk i offentlig diskusjon også globalt, har ordet allment vært frarådet og oppfattet som diskriminerende og krenkende.

Definisjoner

Definisjonen av ordet neger har endret seg gjennom årene: Fra å definere neger etter «rasemessige trekk» til å definere etter hudfarge og geografisk opphav. Ordet forekommer ikke i nynorskordboken til Hans Ross fra 1895, men opptrer som sekundærord under oppslaget «Blaamann» i Ivar Aasens ordbok fra fra 1873.

Norske ordbøker på internett

2007: Bokmålsordboka: «neger m3 (gj ty. og fr fra sp og port. negro 'svart') person som tilhører el. opprinnelig kommer fra folkeslag med svart el. mørkebrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara (kan oppfattes som neds)», der den siste parentesen ble føyd til i 2004 etter debatter i pressen (neds = nedsettende) (jf. under)
Nynorskordboka: «neger -en, -grar (gj ty. og fr frå sp el. port. *negro 'svart') person som høyrer til el. opphavleg kjem frå den ueinsarta folkesetnaden med svart el. mørkebrun hudfarge som bur i Afrika sør for Sahara (kan bli oppfatta som neds)»
Norsk ordbok: «neger -en, -e el. -gre person som tilhører el. stammer fra den mørkhudede befolkning i Afrika syd for Sahara; farget; sort; (i sm.lignende uttr.) brun (ɔ: solbrunet) som en neger / arbeide som en neger slite hardt ( eg. 'som en negerslave') Etym.: sp.; portug. el. ital. negro eg. 'sort', lat. niger»
Riksmålsordlisten: «neger -en, -g(e)re (kan oppfattes støtende)»

Trykte ordbøker

2004: Bokmålsordboka: «Neger m3 (gj. ty.og fr fra sp og port. negro ’svart’) person som tilhører el. Opprinnelig kommer fra folkeslag med svart el. Mørkebrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara (brukes ofte neds)»

1983: Norsk Riksmålsordbok: «neger [ne´-], en, -e ell. -grer (ty. neger, fr. nègre fra sp., port. ell. ital. negro, egtl. ‘sort’) 1) a) menneske av den antropologiske type som bebor størsteparten av Afrika og som kjennetegnes ved mørk hudfarve, tykke leber og sort, ullent hår: svart kan ligne både prest og neger (Ibs., Gynt, 224) […] b) mest fam., person tilhørende andre rasetyper med brunsort hud; jvf. australneger. 2) fam., nedsett., lite kultivert person; lavtstående person; mest i smnsetn. som bladneger, haleneger (slutten). 3) fam. farve som minner om negrens hudfarve; helt svart farve: farven paa hændene var ogsaa nærmest neger (Sverdr., N. Land I, 471)»

Leksikon

1912: «Neger (lat. niger, sort), mennesker av den race, negerracen, der befolker størstedelen av Afrika. Eiendommeligt for racen er den dolichocefale hovedform med det prognate kjæveparti og de tykke læber, endvidere det sorte uldagtige haar og den mørke hudfarve [...] Racen har en ringe udbredelsestrang, og vilde sikkert ikke have udbredt sig udenfor Afrika av egen drift; gjennem slavehandel er den nu overført til Amerika [...]»
1935: «Negerrasen (den negrittiske rase) mennesketype som finnes utbredt over hele det centrale Afrika inntil Sahara i nord. Dens viktigste kjennetegn er: stor legemshøide (den voksne mann gjennomsnittlig 170–180 cm), meget lange armer og ben i forhold til kroppen, øinene mørkebrune, håret sort, kort og kruset, hudfarven blåsort til brunsort, hodet smalt og langt, sterkt fremspringende kinnben, lav neseryg.»
1958: «Neger (fra lat. niger), mennesketype karakterisert ved sterk pigmentdannelse i huden, svart kruset hår, brede nesevinger.[...]»
1973: «Neger (lat. niger, svart) betegnelse for den høyvokste befolkning med svart el. svartbrun hudfarge som befolker Sentral-Afrika fra Sudan til S.-Afrika. Også betegnelse for etterkommerne av negerslaver overført til Amerika. Rasepregene er mest typiske på Guineakysten og i Sudan: prognat kjeveparti, tykke lepper, bred nese og kruset, spiralkrøllet hår.[...]»
1980: «Neger (lat. niger, svart), betegnelsen for den meget uensartede befolkning med svart eller svartbrun hudfarge som befolker Sentral-Afrika fra Sudan til Sør-Afrika. Også betegnelse for etterkommere av negerslaver overført til Amerika. I afrikanske land foretrekkes ord som afrikaner eller svart fremfor neger, som oppfattes som en rasistisk og nedsettende betegnelse. […]»
1998: «Neger (lat. niger, svart), betegnelse for den meget uensartede befolkningen med svart eller svartbrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara, og for etterkommerne av afrikanske slaver overført til Amerika. De fleste steder foretrekkes ord som svart, afrikaner eller afro-amerikaner (afrikansk-amerikaner) fremfor neger, som oppfattes som en rasistisk og nedsettende betegnelse.»

Andre definisjoner

Negre har også vært i bruk om afrikanske folkegrupper som dinkaer, hutuer, khoisan-grupper, khoikhoiere, makondere, makuaer, masaier, ndebeler, ndauer, san-folk, swahiliere, tutsier, twaer, wayaoere, wolofere, zuluer og en lang rekke andre. Disse etniske gruppene klassifiseres i dag vanligvis etter språk.[trenger referanse]

Bruk av ordet i Norge

Innfødte folkegrupper før 1940 fordelt geografisk etter hudfarge. Kartet bygger på en italiensk oversikt som inneholder flere feil og frie antakelser, blant annet om forhold i Marokko, men var likevel lenge i bruk i vitenskapelige sammenhenger.
Selv om slaveriet ble avskaffet i USA i 1865, fortsatte mange svarte å gjøre tungt, manuelt arbeid med lav status. Denne typen arbeid har blitt omtalt med det nedsettende begrepet «negerarbeid». Bildet viser en afroamerikansk hushjelp i 1942.
Afroamerikanere ble ogå omtalt som colored people, «fargede», i USA. Bildet fra 1950-årene viser en drikkestasjon merket for fargede. Amerikansk segregering basert på etnisitet varte til ut i 1960-årene. People of color er i USA i dag stort sett erstattet med African American, Afro-American eller Black American.

I Norge har enkelte siden midten av 1990-årene argumentert mot bruken av ordet. Samtidig viste en undersøkelse i 2007 at de fleste nordmenn fortsatt oppfattet «neger» som et nøytralt og beskrivende uttrykk for den mørkhudede befolkningen i Afrika sør for Sahara. Språkrådet hevdet i 2008 at meningene om ordet er delte. I 2001 frarådet Språkrådet bruken av ordet blant annet fordi det er dårlig folkeskikk å omtale personer med et ord de ikke liker.

Torbjørn Egners vise «I hottentottenes land» ble "negrene" i en verslinje endret til "hottentottene" fra 1951-utgaven til 1971. Egners opprinnelige versjon ble skrevet i en tid da "neger" ikke var problematisert i Norge. I Astrid Lindgrens historier om Pippi Langstrømpe omtales faren som "negerkonge" på svensk, men er endret til "sydhavskonge" i nye utgaver på norsk (blant annet i barnetimen i 2003). Agatha Christie ga i 1939 ut Ten little niggers (1939) og den ble i USA utgitt som And then there were none i USA (1940); på norsk opprinnelig som Ti små negerunger og i 2006 med tittelen Og dermed var der ingen.

Folketellinger i Norge registrerte systematisk rase, etnisitet eller etnisitet fra 1845. Folketellinger i 1787 og 1801 har notert hudfarge på ulike måter blant annet "neger/negerinde", "sort neger" eller "mulat"; "neger" ble til dels brukt som yrkesbetegnelsen og enkelte ble omtalt som eiendom (det vil si slaver) eller livegne. Betegnelsen "sort" ble til dels også brukt om personer fra India der Danmark-Norge hadde en handelsstasjon i Trankebar. I 1827 ble slavehandel forbudt i form av lov angående straff for deltakelse i negerhandelen av 24. juli 1827 (en dansk forordning forbød slavetransport fra 1802) og slaveri generelt forbudt i 1842. Kriminalloven av 1842 gjaldt den som «bragte neger eller annen person i slaveri», ordet "neger" inngikk i bestemmelsen fordi det var de eneste som ble holdt som slaver.

Norske domstoler har behandlet bruken av ordet neger i forbindelse med antatt rasistiske eller krenkende utsagn. For eksempel i 2022 la tingretten til grunn at de fleste unge og middelaldrende, inkludert tiltalte, var klar over at ordet er krenkende. I 2018 konkluderte Høyesterett med at å rope «jævla neger» på offentlig sted var en grov nedvurdering av fornærmede og lå innenfor straffbudets anvendelsesområde.

Debatten etter 2000

Ordet neger har flere ganger vært diskutert i norske medier. Professor i nordisk språkvitenskap Finn-Erik Vinje mente i 2000 at «det er tradisjon i Norge for at ordet neger ikke er diskriminerende.» Vinje mente at «neger betyr svart og er en nøytral beskrivelse på mennesker som har mørkere hudfarge enn oss».

Norsk språkråd ved Vigleik Leira uttalte siden at «neger er et nøytralt ord på norsk». Daværende språkdirektør Sylfest Lomheim uttalte videre til NRK at «det er vanlig å si neger». Han har siden sagt «at ordet «neger» i norsk kanskje er et ord man skal tenke seg om før man bruker» og «det er et ord med ulik mening i norsk». Språkdirektør Sylfest Lomheim mente i 2006 at «det kan ikkje reint sakleg seiast at 'neger' per definisjon er diskriminerande i norsk» og at det historisk var «eit såre nøytralt ord i norsk. Aftenposten brukte det, novellemeisteren Johan Borgen brukte det».

Ordet ble på 2000-tallet i økende grad problematisert. Språkrådet mente ordet tradisjonelt er «normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge» og i offentlige debatter til omkring 2010 forsvarte samtidsbruken av ordet i norske dialekter og offisiell språkbruk. I debatten ble det den ene siden argumentert med at "forbud" mot å bruke ordet var utslag av politisk korrekthet og at ordet i Norge var veletablert som nøytralt; på den andre siden ble det argumentert med at personer og folkegrupper selv måtte få bestemme hva de skulle kalles og at dette ifølge vanlig anstendighet burde respekteres. Ordet ble i 2000-årene brukt av politiet og ledende politikere. I 2006 fremkom at politiet brukte betegnelsen og en talsperson for politiet hevdet at betegnelsen var verdinøytral, samtidig som politiet var klar over negative konnotasjoner og forsøkte å endre praksis. En gallupundersøkelse i 2007 fant at 60 % av Norges befolkning mente neger var et nøytralt ord som de syntes det var greit å bruke, og Språkrådet mente kritikken av ordet var et Oslofenomen, mens utenfor Oslo «oppfatter folk dette som et helt nøytralt ord som er veldig naturlig for folk å si». Språkrådet mente at debatten i dag er globalisert og særlig påvirket av språkbrukstradisjoner i engelsk.

I 2001 anbefalte Språkrådet følgende: «Neger har vært normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det fremdeles nøytralt. Men i det siste har det gått frem av pressen at mange nordmenn med afrikansk bakgrunn ikke liker å bli kalt neger, mens andre mener at det er greit, så det er delte meninger om dette blant de det gjelder. Likevel er det grunn til å være varsom. Språkrådet må anbefale folk å tenke seg om før de benytter slike sensitive ord.»

Debatten ble reist på nytt blant annet i 2006. Da tok NRK ut ordet neger fra fortellingene om Pippi Langstrømpe og hennes far, «negerkongen Efraim Langstrømpe». Han ble deretter kalt «sydhavskonge». Etter familiens ønske fjernet Cappelen forlag samme år Thorbjørn Egners kjente barnesang Visen om vesle Hoa, som handler om en negergutt som «var en ekte hottentott», fra en populær samling med Egners barneviser. Da samleutgaven Kaptein Sorte Bill og 40 andre kjente Egner-viser ble gitt ut i 2007 var "negermann" endret til "Sambomann".

I 2006 oppsto det en debatt etter at det ble kjent at ordet neger fremdeles ble brukt i Politiets registreringssystem. Runa Bunæs ved strategisk stab i Oslo politidistrikt mente at dette skyldes at i Politiet var «neger et verdinøytralt ord som brukes for å beskrive en person med mørk hudfarge». Hun trodde også at mange i Politiet ikke forsto at ordet i dag hadde en negativ klang for mange. Sylfest Lomheim som var direktør i Språkrådet uttalte at: «Politiet står på trygg grunn når de bruker ordet». Truls Fyhn som var politimester i Tromsø mente at neger var «et helt akseptabelt ord». Han ble imøtegått av politidirektør Ingelin Killengren som mente at neger «er et ord som er historisk sett belastende. Det er stigmatiserende og kan oppleves diskriminerende av dem som kalles det. Derfor skal vi i politiet ikke bruke det.» Fyhn ble senere anmeldt for rasisme, og frifunnet av Spesialenheten i Politiet. Spesialenheten mente likevel at Fyhns uttalelser kunne svekke Politiet. De mente at Politiet ikke lenger fikk lov til å bruke ordet neger.

Høsten 2007 publiserte Arbeids- og Inkluderingsdepartementet brosjyren Et inkluderende språk. Departementet mente at et «inkluderende samfunn, forutsetter et inkluderende språk.» Brosjyren ble publisert for å veilede ansatte om hvordan de skal omtale minoriteter. Statsråd Bjarne Håkon Hansen mente at statsansatte skulle unngå «ord og uttrykk som oppleves unødvendig stigmatiserende.» Veiledningen må sees i sammenheng med debatten om ordet neger, og den skapte en fornyet debatt. Professor Finn Erik Vinje uttalte at fordommer «knekkes ikke med språk». Han ville likevel strekke seg «så langt som å si at dersom en bestemt betegnelse på en marginal gruppe oppfattes som sårende av den samme gruppen, så er jeg villig til å justere min språkbruk». Marie Simonsen i Dagbladet hilste veiledningen velkommen. Hun mente at debatten rundt brosjyren viste hvor kort integreringen var kommet. «Språket er ikke engang på plass. Vi har fortsatt negerdebatter, som om nasjonen lider av tourettes og ikke kan la være.»

En undersøkelse i 2007 viste at 60 % av Norges befolkning mener neger er et uproblematisk og nøytralt ord som det er greit å bruke. Språkrådsdirektør Sylfest Lomheim mente undersøkelsen bekreftet det Språkrådet hele tiden har ment: utenfor Oslo «oppfatter folk dette som et helt nøytralt ord som er veldig naturlig for folk å si». Marianne Gullestad skrev i 2002 at de fleste i Norge ville oppfatte ordet som nøytralt.

Skuespilleren Arlene Wilkes, opprinnelig fra Trinidad, ble sitert i Dagbladet: «Jeg tror ikke det hjelper noe særlig å forandre ord. Om det heter neger, farget eller svart, blir tull. I USA har de forandret begrepene mange ganger opp gjennom historien, uten at det har fått særlig betydning. Det er holdningene, ikke språket, det må gjøres noe med.» Organisasjonen Afrikan Youth in Norway [sic] (AYIN) har i motsetning til Wilkes uttalt at: «Afrikanere tror ikke at rasisme forsvinner dersom man fjerner et begrep, men anser det som et skritt i riktig retning.» AYIN har kritisert Språkrådets definisjon av neger som nøytralt ord. Siden 1990-årene har de arbeidet for økt forståelse for det negative rundt bruken av ordet neger. Organisasjonen hevder at ordet er «nedverdigende og respektløst». AYIN mener at ordet ikke kan «skilles fra sin historiske bakgrunn og politiske innhold», og at det derfor heller ikke er nøytralt på norsk. De mener at ordet er en europeisk konstruksjon, og at det «tilhører en historie som rettferdiggjorde mishandling og utrydding av afrikanere.» De ønsker at folk heller skal bruke betegnelsen afrikaner, også for en person med kun norsk statsborgerskap.

Dag F. Simonsen i Språkrådet mente i en artikkel i Språknytt i 2008 at debatten i dag er globalisert, og ikke særnorsk, og sammenlignet debatten med debattene om ordene lapp og finn, samtidig som han pekte på betydelige forskjeller fra disse debattene. Han skrev at det er «lett å peke på ulikheter som begrenser overføringsverdien. I tillegg kommer den forskjellen at mens samene ikke tok sikte på at andre skulle slutte å omtale dem som gruppe, men bare bruke et annet ord, er nettopp det målet for en del av dem som kritiserer 'neger'». Han skrev at «den generelle avvisningen av 'neger' kanskje bygger på språkbrukstradisjoner i engelsk mer enn i norsk». I norsk debatt har den amerikanske debatten om ordet nigger ofte blitt trukket inn, f.eks. gjennom bruken av uttrykket N-ordet som oppstod i USA som eufemisme for ordet nigger. Nigger på engelsk har imidlertid en helt annen og mer eksplisitt rasistisk historie og konnotasjoner enn det generelle ordet som tilsvarer neger, negro (se omtale).

Omkring 2020 ble nyordet melaninrik skapt. Ifølge Språkrådet brukes ordet «særlig av mange antirasister i stedet for tradisjonelle og mer problematiske ord for mennesker med mørk hudfarge». Ordet er ment som et ikke-belastende ord for alle som blir oppfattet og diskriminert som ikke-hvite. Det er ikke ment som et ord for rase, og er således ikke synonymt med neger. Noen mener at melaninrik og det naturlige motstykket melaninfattig er ladde ord. Ordene rik og fattig signaliserer en verdimessig ubalanse. Melaninfattig kan lett forbindes med mangelsykdom.

Erna Solberg beklaget i 2019 at hun brukte ordet i 2002.

Bruk av ordet «afrikaner»

I Sør-Afrika skilte de rasistiske Apartheid-myndighetene strengt mellom whites, coloreds og blacks på alle samfunnsområder. Der betegnet whites hvite mennesker med opprinnelig europeisk bakgrunn, coloreds var fargede med asiatisk bakgrunn og blacks svarte urfolk. Skiltet forteller at stranda er forbeholdt hvite. Bildet er fra 1989.

Historisk sett var Africa romernes navn på den provinsen innen Romerriket som omfattet dagens Nord-Afrika, og begrepet afrikanere kunne brukes om innbyggere der uavhengig av etnisitet. Først senere ble navnet på den romerske provinsen tatt i bruk om hele kontinentet. Svarte afrikanere fra Afrika sør for Sahara ble omtalt med andre begreper. Også i moderne tid er Afrika et uensartet kontinent, der befolkningen i Nord-Afrika overveiende er arabere og berbere med lys hud, i tillegg til det bor betydelige befolkningsgrupper av europeisk og asiatisk herkomst i flere land. Begrepet «afrikanere» brukes gjerne som en betegnelse på alle som kommer fra det afrikanske kontinentet, og skiller dermed ikke mellom f.eks. arabiske nordafrikanere og den gruppen som tradisjonelt kalles negre.

Afrikan Youth in Norway mener ordet afrikanere bør brukes i stedet for neger om folk som stammer fra den svarte befolkningen fra Afrika sør for Sahara, og at andre folkegrupper fra Afrika kan omtales som f.eks. «hvit sørafrikaner» eller «indisk kenyaner». I noen amerikanske land har imidlertid afrikaner vært regnet som nedsettende når det ble brukt om etterkommere av den svarte befolkningen fra Afrika som ikke selv hadde noen forbindelse til det afrikanske kontinentet.

Språkbruk i andre land

Ifølge den danske litteraturkritiker Klaus Rothstein skjedde det på 1990-tallet en bevisstgjøring i Danmark om bruken av ordet.

USA

I USA ble den engelske kognaten til ordet neger, negro, tatt i bruk på 1900-tallet som den mest gangbare og aksepterte betegnelsen for personer med svart afrikansk herkomst. I siste halvdel av 1800-taller colored det mest vanlige uttrykket og ble akseptert av både hvite og svarte i USA. Rundt 1900 tok blant andre Booker T. Washington og W. E. B. DuBois inititativet til å brukte negro istedet, det ble ansett som mer fleksibelt både som adjektiv og substantive. Roland A. Barton argumenterte samtidig for at negro og nigger var det hvites ord som ble brukt for å gjøre det svarte mindreverdige. "Colored" ble ansett som mer generelt og ikke spesifikt for svarte av afrikansk opphav mens "negro" av mange svarte ble brukt med stolthet for sin hudfarge.

I forbindelse med borgerrettsbevegelsen på 1950-1960-tallet ble "negro" kritisert for å være de hvites nedsettende navn på de svarte. Istedet ble black knyttet til stolthet og kamp mot situasjonen i USA. Svart (black) ble fremhevet som symmetrisk med og antonym til "hvit". Martin Luther King i sin berømte tale "I have dream" (1963) brukte "negro" 15 ganger, mens han brukte "black" bare i direkte kontrast til "white". Samtidig ble det argumentert med at ordet svart ble assosiert med det negative og onde. I løpet av 1970-tallet ble black det dominerende og foretrukne ordet. Ledende aviser som New York Times sluttet å bruke "negro" på 1970-tallet og Høyesterett på 1980-tallet. I black power-bevegelsene ble det argumentert med at black var en betegnelse for svarte som var frigjort, mens andre svarte brukte negro. I debatten på 1960-tallet argumenterte noen med at negro er nøytralt beskrivende på samme måte som black eller Afro-American. Andre argumenterte med at negro er upresist og en videreføring av perspektivet slaveeier-slave fra slavetiden.

Ramona H. Edelin tok i 1988 til orde for å erstatte black med "African American". Dette ville blant annet skape forbindelse til opphavet i Afrika. Jesse Jackson uttalt at "To be called African American has cultural integrity." African American omdefinerte svarte til en etnisk gruppe istedet for en rase og ble likestilte med amerikanere som relaterte seg til opphavsland i Europa. Denne betegnelsen ble raskt akseptert og støttet av ledere for svartes organisasjoner, men har ikke fortrengt "black".

Folketellinger i USA brukt 1850-1880 kategoriene hvit, svart og mulatt, kinesisk og indisk ble tilføyd i 1870. I 1900 ble “black (or negro or negro descent)” brukt og det var første gang "negro" ble brukt i folketelling. Fra 1870 ble en regel om at "en dråpe" svart blod medførte at personen ikke skulle registreres som hvit. Fra 1970 oppga personen selv “color or race” med “Negro or Black" som et alternativ, mens folketellingen i 2000 hadde “Black, African Am., or Negro” som et av alternativene.

De tidlige lese- og skrivekyndige amerikanere av afrikansk opphav motsatte seg betegnelsen negro og fortrakk afrikaner, og i bevarte dokumenter omtalte de seg selv som "blacks" eller "Africans". De første organisasjoner og institusjoner ble kalt "afrikanske", for eksempel Free African Society (etablert i Philadelphia, 1787) eller African Baptist Church. Da det tidlig på 1800-tallet ble tatt initiativ til å sende svarte "tilbake" til Afrika gikk mange foreninger over til å snakke om "colored people". På resten av 1800-tallet var "colored" (farget) foretrukket betegnelse blant de svarte i USA, samtidig som enkelte for eksempel Frederick Douglass og Booker T. Washington til dels brukte betegnelsen negro. Rundt 1900 begynte negro å bli vanlig og fortrenge colored og Afro-American, og ble oppfattet som et verdig navn for svarte til forskjell fra hvordan det ble brukt tidligere. Tidlig på 1900-tallet pågikk kampanje for å skrive Negro med stor forbokstav og i 1930 kunngjorde New York Times at de gikk over til denne skrivmåten av respekt for de svarte. En del militante aktivistert blant andre Elijah Muhammed motsatte seg denne betegnelsen.

I ny utgave (2011) av Huckleberry Finn av Mark Twain er "nigger" erstattet av "slave" som ikke har samme nedsettende betydning.

Ordene Negro og Nigger fikk helt forskjellige konnotasjoner på engelsk, selv om de deler etymologisk opphav. Negro er den tradisjonelle standardvarianten av ordet på engelsk, er kognat med neger på norsk og har tradisjonelt en lignende bruk. Nigger (også uttalt nigga) er opprinnelig en dialektal variant i USA som er særskilt knyttet til de amerikanske sørstatene og slaverihistorien der, og har ingen direkte motpart i norsk. Nigger har en komplisert historie som både et sterkt rasistisk ord, men samtidig et ord som er ganske vanlig når afroamerikanere snakker med hverandre og i afroamerikansk(inspirert) populærkultur (som rap og hiphop). Nigger er gjenstand for mye debatt i USA og omtales ofte med eufemismen «N-ordet».

Ordet Negro var frem til 1970-årene et vanlig begrep i USA, og ble oppfattet som høflig og ikke som rasistisk. Det ble brukt både av svarte selv og av hvite, spesielt i formelt og høflig språk. Blant annet ble det brukt av borgerrettsforkjemperen Martin Luther King, også i hans tale «I Have a Dream» fra 1963. Likevel var det fra slutten av 1950-årene en del som prøvde å innføre alternative begrep som black, african og afro-american. Uttrykkene black og african ble imidlertid tidligere sett på som nedsettende og var fortsatt mislikt av mange i 1950- og 1960-årene. Årsaken til dette var at amerikanere av afrikansk herkomst ikke ønsket å bli oppfattet primært som afrikanere, fordi deres forfedre gjerne hadde bodd i Amerika i generasjoner.

I 1960- og 1970-årene, med bevegelsene Black is beautiful og Black Power, ble benevnelsen black normalisert, og dette førte til at begrepet neger (negro) gradvis ble mindre brukt, og i 1980- og 1990-årene hadde det blitt et begrep som det stort sett bare var en del eldre afroamerikanere som brukte. Senere har afro-american, og nå african-american, overtatt som de mest anerkjente betegnelsene. African-american erstattet afro-american i 1980-årene som den mest aksepterte benevnelsen i toneangivende medier og etterhvert bredere i offentligheten. I dag vil uttrykk som negro, african og afro-American i en viss grad kunne regnes som typiske for en annen tid, om enn ikke nødvendigvis direkte nedsettende. Ordet negro brukes fremdeles i flere institusjonsnavn som United Negro College Fund. Lenge var ordet også mye brukt innen sport, som i Negro League. Bruken av ordet i institusjonsnavn for noen av de største og eldste organisasjonene for afroamerikanere har bidratt til å holde liv, i enkelte sammenhenger, i det som av flertallet av afroamerikanere ellers oppfattes som et noe foreldet ord. Ordet negro har ikke tradisjonelt blitt brukt som skjellsord i USA, ikke minst fordi det fantes andre ord som hadde denne funksjonen (som nigger).

I den amerikanske slavetiden, fra kolonitiden frem til det 19. århundre, ble både afrikanske slaver og frie svarte kalt «afrikanere», selv om deres forfedre hadde bodd i Amerika i flere generasjoner. Ordet afrikaner ble brukt både av de hvite og av de svarte selv. I løpet av det 19. århundre gikk imidlertid ordet afrikaner ut av bruk og ble først vanlig igjen i løpet av 1960- og 1970-årene.

I folketellingen i USA i 2010 ble betegnelsene black, african-american og negro brukt som likeverdige begreper, fordi ulike grupper identifiserer med alle de tre begrepene. Det er særlig eldre personer som fortsatt identifiserer seg med ordet negro, selv om også enkelte yngre har omfavnet ordet. Amerikanske myndigheter forklarte bruken av ordet i folketellingen i 2010 slik: «Kategorien Black, African Am., or Negro ble brukt i folketellingen i 2000, basert på forskning fra slutten av 1990-tallet som viste at det var en eldre kohort av afroamerikanere som identifiserte seg selv som Negro. Overraskende nok tok rundt 56 000 personer seg tid til å skrive inn ordet Negro under kategorien «annen rase». Over halvparten av dem var under 45 år i 2000.»

I 1969 ble det anslått at 40 millioner amerikanere identifisert som hvite har delvis afrikansk opphav.

N-ordet

N-ordet (N-word) oppstod i USA som eufemisme for ordet nigger. Eufemismen brukes i USA ikke om ordet neger (negro), som ikke har de samme rasistiske konnotasjonene, men regnes som et noe datert ord, fortsatt brukt i noen eldre organisasjonsnavn og av enkelte eldre afro-amerikanere. Bruken av begrepet N-ordet er vanligst i USA.

Latin-Amerika

I latinamerikanske som Cuba og Argentina, har negro eller diminutivet negrito blitt brukt mellom venner og har ikke vært regnet som nedsettende. Situasjonen har endret seg og bruken av ordet er ikke ukontroversiell blant ungdom. Begrepet negrito blir også brukt i Asia om flere grupper urfolk fra øyer i Det indiske hav og fastlandet rundt. I leksikon fra 1930-årene ble disse omtalt som «primitive».

Australia

Australske urfolk ble tidligere kalt «australnegre», men en har nå gått over til å bruke navnet aboriginer, det latinske uttrykket for «urfolk». På norsk brukes aboriginer alt overveiende om australske urfolk, men på engelsk kan man for eksempel snakke om canadiske aboriginer og så videre.

Ordsammensetninger med «neger»

«Moss. Utsigt over Negerbyen», postkort fra Moss i Østfold i 1920-årene. Flere steder i Norge har hatt liknende kallenavn, trolig på grunn av klyngebebyggelse eller utenlandshandel.[trenger referanse]

Norsk Riksmålsordbok lister opp forskjellige ordsammensetninger med «neger-», så som: negerarbeide, negerdriver, negerhandel, negerhater, negerlynsjing, negerpakk, negerplantasje, negerslave, negertjener, bladneger, haleneger.

Tanums store rettskrivningsordbok lister tilsvarende følgende ordsammensetninger: negeraktig, negerarbeid, negerbarn, negerbefolkning, negerblod, negerdans, negerdiskriminering, negerfolk, negerfrigjøring, negergutt, negerhandel, negerhimmel, negerhirse, negerhøvding, negerhytte, negerjente, negerkonge, negerkorn, negerkunst, negerkvarter, negerkvinne, negerkyss, negerland, negerlandsby, negerlepper, negermunn, negermusikk, negerorkester, negerpakk, negerpepper, negerpike, negerplantasje, negerproblem, negerrase, negersanger, negerslave, negerslaveri, negerspråk, negerspørsmål, negerstamme, negerstat, negersvart, negertjener, negertropper, negervenn, negervennlig, negervennlighet og negervise.

Eksempler på bruk av ordet «neger» i populærkulturen

Interessen for folkeslag og menneskeraser var særlig sterk tidlig på 1900-tallet. Denne plansjen fra et amerikansk ungdomsleksikon fra 1914 viser afrikanske urfolk.
Flere urfolk fra Afrika fra et amerikansk ungdomsleksikon fra 1914.
Postkort fra New York i 1905. Slike karikerte negerstereotypier var ikke bare rasistiske, men uttrykte ofte noe typisk amerikansk og moderne for hvite, europeiske innvandrere.
På dette amerikanske postkortet fra 1914 blir de mørke ungene spøkefullt kalt «alligatoragn», et tidstypisk uttrykk for en svært nedlatende holdning fra hvite overfor en hel folkegruppe.
Den lett groteske, pedagogiske historien Die Geschichte von den schwarzen Buben («Historien om de svarte slynglene») fra den tyske barneboka Busteper fra 1845 forteller om unge rasister som selv blir dyppet i svart blekk fordi de erter en svart.
Ordet Coon var rundt forrige århundreskifte ett av en mengde nedsettende kallenavn i engelsk og amerikansk for folk av mørkhudet, afrikansk eller australsk opphav. Ordet kan stamme fra det portugisiske baracco, brakker der en holdt slaver som var til salgs. Bildet viser et amerikansk notehefte fra 1901 for Coon, coon, coon, en sang i USAs populære minstrel show-tradisjon der hvite artister iførte seg karikert blackface-makeup og imiterte en slags komisk «negermusikk».
Betegnelsen «neger» har blitt sterkt omdiskutert i mange land, særlig etter år 2000. På denne nederlandske butikkplakaten fra 2006 er ordet «sensurert bort» fra Mini negerzoenen, som betyr «mini-negerkyss», det vil si små sjokoladeboller.

Det er en lang rekke eksempler på bruk av ordet neger, nigger og liknende betegnelser samt latterlige bildefremstillinger av svarte afrikanere i vestlig populærkultur på 1800- og 1900-tallet. Dette gjelder særlig i USA, der en stor underklasse av etterkommere etter slavene ofte ble fremstilt som barnslige, dumme og morsomme i den dominerende hvite kulturen. Et typisk utslag av dette var hvite orkestres humoristiske negerimitasjoner i en stil som ofte ble kalt Blackface eller Blackface minstrels. Også i Norge og store deler av Europa representerte mørkhudede først og fremst noe usivilisert, men også noe eksotisk og fremmedartet. I dag anser noen at dette var rasistisk, fordomsfullt og ufølsomt, mens den hvite majoriteten i samtida nok i hovedsak betraktet dette som uskyldig underholdning og moro. Karikerte negerstereotypier var ellers hyppig brukt som symboler på både dumhet og råskap, men også musikalitet og amerikansk modernitet. Slike fremstillinger opptrådte i alt fra filmer til logoer og vitsetegninger.

Lista under inneholder et utvalg av eksempler fra særlig norsk kultur, blant annet kjente tekster der det er blitt brukt ord som neger.

  1. I en versjon av Æsops fabler står det om Negertjerneren, som andre tjenere dreper i et mislykket forsøk på å vaske ham hvit.[trenger referanse]
  2. Den tysk-svenske hoffmaleren David Klöcker Ehrenstrahl malte blant annet flere dyrebilder. Ett av disse het Neger med aper og papegøyer og ble malt i 1670.
  3. Harriet Beecher Stowes verdensberømte roman Uncle Tom's Cabin or Life Among the Lowly fra 1852 kom på norsk første gang allerede i 1853 under tittelen Onkel Toms hytte eller Negerlivet i de amerikanske Slavestater. Boka var et krast angrep på slaveriet, men betegnelsen Uncle Tom, som er navnet på den kristne slaven som er hovedperson i historien, er for mange siden blitt et skjellsord for en feig person som finner seg i undertrykkelsen. Av samme forfatter kom En negerhelt – en beretning fra negerslaveriets tid på norsk i 1898.
  4. Barneboka Lille Sorte Sambo, som kom på dansk første gang i 1937 og på norsk under tittelen Vesle svarte Sambo i 1942, ble opprinnelig utgitt i 1899 som The Story of Little Black Sambo. Boka, som var skrevet av den skotske forfatteren Helen Bannerman og var utstyrt med slående, enkle tegninger, ble en internasjonal bestselger i første halvdel av forrige århundre. Boka gjorde dermed ordet sambo til et nedsettende kallenavn for afroamerikanere. Historien foregår egentlig i India, men de karikerte figurene er tegnet som svarte afrikanere i en pickaninny- eller blackface-tradisjon. Boka inspirerte flere oppfølgere og etterlikninger, men møtte etterhvert sterk kritikk for sitt rasistiske uttrykk. Little Black Sambo kom sist ut i 2003, da med nye illustrasjoner der hovedpersonen er lysere i huden og har et mer indisk utseende. Ordet zambo er for øvrig en spansk-meksikansk betegnelse på en person med afrikansk og indiansk opphav.
  5. I skuespillet Ungen fra 1911, skrevet av arbeiderdikteren Oskar Braaten, opptrer en kvinnelig Kristiania-figur med kallenavnet Gurina Neger.
  6. Den norske forfatteren Marthine Mordt Rygh utgav barneboka Nigger Rasks dagbok – en puddels oplevelser i 1923.
  7. Den amerikanske forfatteren og fotografen Carl Van Vechten utgav i 1926 den kontroversielle romanen Nigger Heaven. Boka kom på norsk som Niggerhimlen i 1933.
  8. Jazzmusikken hadde opphav i det mange fremdeles omtaler som amerikansk negermusikk, det vil si spirituals, blues og plantasjesanger som ofte var basert på europeiske vise- og salmetradisjoner. I mellomkrigstida ble også jazz omtalt som negermusikk og negerjazz. Dette var fullt gangbare begreper i seriøse musikkretser, men fikk etter hvert utelukkende nedsettende betydning og gikk ut av bruk da jazzen begynte å bli stuerein i 1950- og 1960-årene. Jazz ble for øvrig stemplet som ikke-tysk kultur i Hitler-Tyskland og ble forbudt å spille i tysk radio fra 1935. Fra 1939 til 1959 var det også forbud mot å spille jazz i Aulaen i Oslo.
  9. Det har vært en lang rekke norske dikt der ordet neger har blitt brukt. Av de mer kjente kan nevnes Olaf Johnsens Niggervise fra 1910 og Nordahl Griegs Sprinterne, der det heter «Niggeren Owens sprinter/ germanerne stuper sprengt./ Det blonde Stadion undres,/ og Føreren mørkner strengt./ Men tenk da med trøst på alle/ jødiske kvinner og menn/ som sprang for livet i gaten -/dem nådde dere igjen.» Dette var et dikt som angrep nazistenes raselære og ble utgitt i diktsamlingen Håbet i 1946. Andre eksempler der ordet er brukt i norske dikt er Hans Børlis Negerhender, som ble utgitt i Dag og drøm i 1978, og Harald Sverdrups Møte med en neger der førstelinja er «Blåsvart som synden» og ble blant annet utgitt i Samlede dikt i 1983. Harald Sverdrup utgav for øvrig samlingen Negeren og solsikken sammen med kunstneren Gunnar S. Gundersen i 1965.
  10. Agatha Christies klassiske kriminalroman Ten little niggers fra 1939 ble omdøpt til And Then There Were None av amerikanske forleggere allerede året etter den britiske utgaven. Boka kom ut på norsk i 1947 under tittelen Ti små negerunger, et navn som senere ble oppdatert til Ti små negerbarn og til Og dermed var det ingen i 2006. En svensk lydbokutgave fikk på tilsvarende måte tittelen Och så var de bara en i 2006 istedenfor den gamle Tio små negerpojkar. Ten little niggers var en populær barnsang av engelskmannen Frank Green, som baserte sin versjon på det amerikanske barneverset Ten Little Indians skrevet av amerikaneren Septimus Winner i 1860-årene.
  11. Barnebokforfatteren, tegneren og visedikteren Thorbjørn Egner ga ut maleboka Klattiklatt drar til negerland i 1943. Han skrev også den kjente barnesangen Visen om vesle Hoa som ble utgitt i 1954. Den handler om «en negergutt som hette Vesle Hoa» som redder stammen sin fra angrep av nabostammen, «for han var en ekte hottentott». Denne visa ble utelatt da Cappelen forlag utgav Egners 40 beste sanger på nytt i 2006.
  12. Dansken Jørgen Clevins bildebøker om strutsen Rasmus inneholdt flere tegninger av grove neger-klisjeer. I boka Rasmus får besøg fra 1948 reiser fem små negre for å hente Rasmus hjem til Afrika. Historien ender lykkelig med at alle får bo i Zoologisk Have i København.
  13. Den danske forfatteren Johan Krohn og illustratøren E. V. Brandt utgav Den store elefanten og den uforskammede neger : samt andre børnerim i 1948.
  14. I novellesamlinga The Black Girl in Search of God (and Some Lesser Tales) fra 1932 skrev George Bernhard Shaw om en svart jente som oppsøker Gud etter sitt møte med misjonærer. Boka vakte stor oppmerksomhet for sin Bibelkritikk og kom på norsk under tittelen Negerpiken som drog ut for å finne Gud i 1934.
  15. I Astrid Lindgrens bøker om Pippi Langstrømpe fra 1940-årene står det at Pippis pappa er «negerkonge». Dette endret NRK Barnetimen til «Sydhavskonge» i sine nye opplesninger i 2006.
  16. Den danske kunstsamleren og forfatteren Carl Kjersmeiers bøker Afrikanske negerskulpturer og Afrikansk negerdiktning : ordsprog og dikt, fortellinger og sagn kom på norsk i 1947 og 1948. Kjersmeier hadde en stor samling «negerkunst» og forsøkte gjennom sitt arbeid å spre kunnskap om fremmede kulturer og primitiv kunst og å befri begrepet neger for rasistiske fordommer.
  17. Den svenske forfatteren Ruben Nyströms Fabriksflickan som erövade et negerrike kom på norsk med tittelen Mary Slessor — fabrikkpiken som erobret et neger-rike i 1949.
  18. Bryne-kunstneren og tegneren Harald Øglænd utgav barneboka Krølle – den lille skopusseren som ble negerprins.
  19. Lombombo – Negergutten på vivank av Astrid Kährs er en annen barnebok; utgitt i 1935.
  20. Piet Broos' Pimpampönchen, Pumpernickel und Piepeling kom på norsk i 1948 under tittelen Pimpam, Pomp og Pipp — en fortelling om tre små, beksvarte negerunger.
  21. I 1941 kom den amerikanske filmen Pinky som på norsk ble hetende Pinky – hvit neger. Hovedrollen ble spilt av Ethel Barrymore.
  22. Den populære Evi Bøgenæs utgav ungpikeboka Lise og negerdukken i 1951.
  23. Den svenske forfatteren Gunnar Helander utgav flere bøker om «negerproblemet» i USA. På norsk het bøkene Storbyneger (1956), Det nye fra negeren (1960) og Den hvite manns støvel (1981).
  24. I 1950-årene utgav de populære «Radiofantomene» Kurt Foss og Reidar Bøe den humoristiske visa Bryllup i negerbyen. Innholdet var tidstypisk «uskyldig rasistisk» og handler blant annet om «apekatt og menneskeeter, alt som jungelboer heter» og «lettsprengt oppdagelsesreisende med majones». Visa ble gjenutgitt på en samleplate i 2004.
  25. Ordet neger er brukt i mange kjente barnesanger i Skandinavia. I den danske familiefilmen Far til fire og ulveungerne fra 1958, som ble utgitt i den klassiske serien Far til fire, ble sangen En sort lille neger ifra Afrika populær. Sangen ble fremført i et musikknummer med barnestjernene Grethe Kausland («Lille Grethe») og Ole Neumann («Lille Per») sminket som «negre». Den kom i en ny, remikset techno-versjon i 2004. Fra samme filmserie ble Jeg har set en rigtig negermand («han var ligeså sort i hovedet som en tjærespand») utgitt på plate i 1970. Den solgte i 165 000 eksemplarer, og finnes også i norsk versjon. Sangen har egentlig et antrirasistisk budskap og læres fremdeles på enkelte danske skoler.
  26. Flere strøk i Norge har fått kallenavnet «Negerlandsbyen» på folkemunne. Det gjelder et boligområde på Grini i Bærum kommune utenfor Oslo som Selvaag i 1960-årene bygde ut med typehus som var beiset svarte. Også det gamle stølsområdet i Mødal i Kvam i Hordaland, som i dag er skiutfartssted, har blitt kalt «Negerlandsbyen» fordi vinterbleke bergensere på skiferie ble så solbrune der.
  27. Robert Normann sang inn barneplaten Kalle Skorstensfeier som handler om en skorstensfeier som ikke finner seg en kone fordi han er så svart, men vasker seg og er like svart og derfor må finne en farget kone
  28. Den amerikanske forfatteren Norman Mailer utgav essayet The White Negro i 1959. Det ble oversatt til norsk Den hvite neger i 1961.
  29. I 1961 utgav den amerikanske forfatteren og fotojournalisten John Howard Griffin boka Black Like Me. Den handlet om Griffins opplevelser sminket og utkledd som afroamerikaner i Sørstatene. Boka kom på norsk i 1964 under tittelen Neger – men hvit og ble filmatisert året etter.
  30. Den danske poeten og språkviteren Jess Ørnsbo utgav den modernistiske diktsamlingen Kongen er mulat men hans sønn er neger i 1971.
  31. I 1977 kom barnerimsamlingen Tusseladden Hottentott skrevet av Jørgen Stang og med bilde av en hottentott på forsida.
  32. Den populære artistduoen Knutsen og Ludvigsen utgav i 1983 sangen «Gammel negermarsj» på LP-plata Juba juba, der teksten forteller at «Jeg synger fistel og Ludvigsen er negerbass». Sangtittelen er et ordspill på korpsklassikeren Gammel jegermarsj av Frederik Schiöldberg.
  33. Den politiske revyteatergruppa Tramteateret i Oslo hadde en slager med sangen Naken greve jager neger med øks i 1983. Teksten, som var skrevet av Terje Nordby, var en parodi på overskrifter i skandalepressen.
  34. Ingvar Ambjørnsen utgav romanen Hvite niggere i 1986. Den handler om tre unge outsidere på leting etter en identitet i det industrialiserte Norge.
  35. Turboneger er et norsk hardrockband som ble dannet i 1988.
  36. I 1993 utgav den norske poeten Øystein Wingaard Wolf diktsamlingen Gjemsel med en neger.
  37. Spenningsboka Negeren med de hvite hender av den legendariske krimforfatteren Sven Elvestad (1884–1934) ble utgitt på nytt i 1994.
  38. I 1996 ga Are Kalvø ut boken Kunsten å vere neger på Det Norske Samlaget. Bruken av ordet neger ble diskutert i mediene. Boken er en åpenbar ironisering over nordmenns holdninger til fremmedkulturelle, og ettersom bruken av ordet neger henspiller på nordmenns hang til å sette fremmedkulturelle i bås, ble bruken av ordet akseptert. Boka inneholder også sitater fra leksikon og ordbøker som viser at definisjonen av ordet neger har vært knyttet til nedsettende oppfatninger av svarte afrikanere.
  39. Bildebøkene om Elefanten Babar havnet i år 2000 på lista over «farlige bøker» til forbundet for skolebibliotekarer i USA for å beskytte barna mot «et feilaktig og romantiserende forsvar av Europas kolonialisering av Afrika» og stereotype fremstillinger av kannibaler og negre.
  40. Svein Nyhus utgav i 1999 bildeboka Verden har ingen hjørner der hovedpersonen, en liten, lyshudet gutt, sier «(...) jeg kan aldri bli neger». I den nye utgaven i 2002 hadde forfatteren erstattet setningen med «(...) jeg kan aldri bli dame.»
  41. Visesangeren Jørn Simen Øverli utgav visa Jim Nigger på albumet Pengenes oppmuntrende virkning i 2003. Sangen er en norsk oversettelse av den tyske Ballade vom Nigger Jim fra 1930 skrevet av komponisten Hanns Eisler og tekstforfatteren David Weber. Den handler om den amerikanske raseskillepolitikken.
  42. Da den norske filmkomedien Svidd neger hadde première våren 2003, ble det demonstrasjoner mot bruken av ordet neger og krav om at filmen ikke skulle vises.
  43. Sjokoladeboller ble lenge populært kalt negerboller i Skandinavia. I Norge ble de også omtalt som negerpupper i spøkefull slang. I 2003 anmeldte en kvinne et konditori i Sverige for å avertere med negerboller. Den svenske diskrimineringsombudsmannen (DO) slo imidlertid fast at de som brukte uttrykket, ikke behøver å ha onde eller rasistiske hensikter. DO tok likevel avstand fra å bruke ordet «neger», alene eller sammen med andre ord, fordi det knyttes til slaveri, undertrykking og respektløshet.
  44. Det norske enkeltmannsforetaket Negerarbeid ble kritisert for navnevalget i 2005.
  45. Black Boy var et merkevarenavn for en rekke krydder- og smakssettingsprodukter til salgs i Norge markedsført og solgt gjennom Rieber & søn. Navnet, som hadde lange tradisjoner i det norske dagligvaremarkedet, betyr «svart gutt» eller «svart negertjener», og er trolig oppstått som et kvalitetssymbol for noe eksotisk og eksklusivt. Boy er for øvrig et nedsettende ord for negre i USA.
  46. Toro Negro sukkerkulør var tidligere navnet på et vanlig matvareprodukt for å gjøre sauser brune. I 2006 forenklet imidlertid næringsmiddelbedriften Toro og eierselskapet Rieber & søn navnet på produktet til Toro sukkerkulør. Selskapet forklarte selv at navneskiftet skjedde ut fra et føre-var-prinsipp, og at de ikke ville støte noen med begrepet negro, som tidligere var eksotisk, men som av noen kan oppleves som belastende i dag.
  47. Også den østerrikske blyantprodusenten Cretacolor endret navn på sine svarte kunstnerblyanter etter 2000. Blyantene het tidligere negro, men er nå merket nero.
  48. Den norske countrypop-gruppa Hellbillies lagde i 1996 sangen På Ål stasjon med utgangspunkt i et barndomsminne.
  49. Den norske forfatteren Mads Larsen utgav i 2007 den humoristiske romanen Lesbisk nigger som handler om «en lesbisk mann, (...) en overflødig taper som menn flest, en kjønnslivets nigger.»
  50. Den svenske folkeskolesangboka Nu ska vi sjunga som ble utgitt i 1943 på initiativ av Alice Tegnér og som i 2004 hadde kommet i et samlet opplag på rundt 2 millioner medregnet senere utgaver, inneholder fortsatt visa «Familjen Krokodil» der Afrika omtales som «Niggerland». Senere i barnesangen står det at krokodillene skal «dra åstad, vandra i rad till gamle niggerdoktor Pillerman» og at «solen den skiner på negerlandet ner».
  51. Det belgiske tegneseriealbumet Tintin i Kongo, som opprinnelig kom i en svart-hvitt-versjon i 1931 og en nytegnet utgave i farger i 1946, har en rekke ganger senere blitt kraftig kritisert for sitt rasistiske og kolonialistiske innhold og den stereotypiske fremstillingen av afrikanere som «store, naive barn». I 2007 ble tegneserien flyttet fra engelske bokhandlers barnebokavdelinger til hyllene for voksenserier etter press fra en menneskerettsforkjemper. Samme år ble det belgiske forlaget stilt for retten etter anmeldelse fra en kongolesisk student. Forlaget ble ikke dømt for rasisme. Også i Sverige vakte det stor debatt da Tintins afrikanske eventyr ble fjernet fra bibliotekhyller i 2012.
  52. Det svenske forlaget Rabén & Sjögren stoppet i 2011 en planlagt nyutgivelse av Åke Holmbergs barnebok Ture Sventon i Paris fra 1953 på grunn av ordet «neger» som forekommer i teksten. Forlaget ville bytte det ut med det mindre nedsettende «färgad» eller «svart», men Sveriges författarförbund, som forvalter Holmebergs verk, nektet dette fordi de anså «att det skulle förändra bokens karaktär» og at ordet, som i dag kan oppfattes rasistisk, er en del av en kulturarv.
  53. Den svenske illustratøren og barnebokforfatteren Stina Wirséns flerkulturelle tegnefilm Liten Skär och alla små brokiga som kom i 2012, viser flere fantasifulle småbarnsfigurer i ulike farger. Blant disse er «Lilla Hjärtat», en svart, golliwog-liknende «negerjente» med flettet hår, hvite øyne og overdrevne, hvite lepper. Filmen ble anklaget for å vise rasistiske nidbilder av svarte og skapte en flammende rasismedebatt i Sverige. Wirsén så seg tvunget til å inndra filmen og hele bokserien som den bygde på. Bøkene ble også tatt vekk fra bibliotekene. I Norge ble bøkene om «de babyfargerike» fjernet fra markedet i stillhet. En privat anmeldelsen i Sverige ble henlagt med påtalemyndighetens begrunnelse om at tegneseriefiguren var «en del av en kunstnerisk skapelse» og ikke rasistisk.
  54. Det svenske forlaget Bonnier Carlsen ble anklaget for rasisme da de i 2013 planla å gi ut en samleutgave med fem bøker om Hedenoldbarna (på svensk Barna Hedenhös) skrevet av Bertil Almqvist i 1940- og 50-årene. Bildebøkene om steinalderfamilien skal inneholde flere eksempler på tidstypiske raseforestillinger, blant annet i Barna Hedenhös och de urlympiska spelen fra 1952 der en løpekonkurranse blir beskrevet som «en svart dag for alle utenom negrene».

Det har blitt utgitt flere bøker som handler om ordet neger og bruken av det, blant annet Richard B. Moores The name «Negro» – its origin and evil use fra 1992, norsk-irakiske Walid al-Kubaisis Norske poteter og postmodernistiske negre – kulturelle kollisjoner og misforståelser som kom på Kulturbro forlag i 2000 og amerikanske Randall Kennedys Nigger – the strange career of a troublesome word fra 2002.

Annet

Se også

Referanser

  1. 1 2 3 Klouman, Sverre (1999). Moro med ord. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203223052.
  2. ↑ Hegge, Per Egil (4. september 2020). «Per Egil Hegge: Hørt og sett». Riksmålsforbundet. Besøkt 15. juli 2026.
  3. ↑ Banafsheh, A., Ellefsen, R. & Sandberg, S. (2024). Rasisme og motstand: Minoritetsungdom slår tilbake: Racism and Resistance: Young Norwegian Minorities Fight Back. Tidsskrift for samfunnsforskning, 65(1), 24–45. https://doi.org/10.18261/tfs.65.1.2
  4. ↑ «Bruk av ordet «neger»». Språkrådet. 27. mars 2025. Besøkt 22. september 2025.
  5. 1 2 3 Vold, Tonje (7. juni 2007). «Hvit støy». Samtiden. 1. 116: 14–29. ISSN 0036-3928. doi:10.18261/ISSN1890-0690-2007-01-04. Besøkt 15. juli 2026.
  6. 1 2 3 4 Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand (5. desember 2011). «Da Hoa og negermann forsvant – Om revisjon av Egner og neger». Nytt Norsk Tidsskrift. 4. 28: 359–368. ISSN 0800-336X. doi:10.18261/ISSN1504-3053-2011-04-04. Besøkt 12. juli 2026.
  7. ↑ «neger». ordbøkene.no (på norsk nynorsk). Besøkt 13. juli 2026.
  8. ↑ «neger - Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 13. juli 2026.
  9. ↑ Falk, Hjalmar (1991). Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat. s. 546. ISBN 8252525482.
  10. ↑ Rosbach, Johan Hammond (1996). Levende ord. Oslo: Pax. s. 166. ISBN 8253017820.
  11. ↑ «Negro». Encyclopedia of Black Studies. SAGE Publications, Inc. 2005. ISBN 978-0-7619-2762-4. doi:10.4135/9781412952538.n189. Besøkt 10. juli 2026.
  12. 1 2 3 4 Bennett, Lerone; Barton, Roland A.; Du Bois, W. E. B. (1969). «WHAT'S IN A NAME? Negro vs. Afro-American vs. Black». ETC: A Review of General Semantics. 4. 26: 399–412. ISSN 0014-164X. Besøkt 11. juli 2026.
  13. 1 2 3 Lars S. Vikør: «Ethnonyms in Norwegian − Between Neutrality and Abusiveness». I: Språk og samfunn – heime og ute (Novus forlag, 2011)
  14. ↑ Rahman, Jacquelyn (1. juni 2012). «The N Word: Its History and Use in the African American Community». Journal of English Linguistics. 2 (på engelsk). 40: 137–171. ISSN 0075-4242. doi:10.1177/0075424211414807. Besøkt 12. juli 2026. «....the term nigger as “perhaps the most offensive and inflammatory racial slur in English.”1 The term has been in use as a racist insult since the mid-1800s, ....»
  15. 1 2 3 4 Moldrheim, Solveig (2021). «Ordet fanger. Om rasisme, ambivalens og tvetydighet». Fordommer i skolen. Universitetsforlaget. s. 37–61. ISBN 978-82-15-03740-0. doi:10.18261/9788215037417-2021-02. Besøkt 15. juli 2026.
  16. 1 2 3 «Sensitive ord», Språknytt 3/2001, utgitt av Språkrådet
  17. 1 2 3 4 5 6 7 «Finn», «lapp» og «neger» – litt om sensitive ords liv og død, Språknytt 2/2008, utgitt av Språkrådet
  18. 1 2 3 Lomheim, Sylfest (11. november 2006). «Kven bestemmer over orda?». Aftenposten (på norsk). Besøkt 14. desember 2021. «Så var det ordet "neger". Det er heva over tvil at berre femti år tilbake var det eit såre nøytralt ord i norsk. Aftenposten brukte det, novellemeisteren Johan Borgen brukte det. I 2006 har ordet "neger" blitt tvitydig, for å ikkje seia tvilsamt. Forklaringa er banal. Fleire og fleire har den siste generasjonen hevda med styrke at det er rasistisk. Problemet er at det framleis er tusenvis av nordmenn som ikkje oppfattar det slik. Dei som tvilar, kan berre ta seg ein tur vekk frå dei større byane.Kva seier Språkrådet til slikt? Me seier to ting: det kan ikkje reint sakleg seiast at "neger" per definisjon er diskriminerande i norsk. Dei som påstår det, får raskt ei dokumentasjonsutfordring. Men me seier òg at sidan det er eit faktum at svært mange av dei som har svart hudfarge, ikkje likar ordet, tilseier vanleg folkeskikk at me let vera å bruka det i alle samanhengar der det kan oppfattast som støytande. Verre er det ikkje. Me treng ikkje snakka om "politikk" for det.»
  19. ↑ Aasen, Ivar (1873). Norsk Ordbog. Christiania: Mallings Boghandel. s. 61.
  20. ↑ «Riksmålsforbundets ordliste». Riksmålsforbundet. Besøkt 1. januar 2008. «Fant 2 poster som passet til ditt søk. neger -en, -g(e)re (kan oppfattes støtende) negere -te, -ing»
  21. ↑ Bokmålsordboka, 2. utgave, 4. opplag, 2004.
  22. ↑ Norsk Riksmålsordbok. III. Oslo: Det Norske Akademi for Språk og Litteratur/Kunnskapsforlaget. 1983. s. 312. ISBN 82-573-0210-4.
  23. ↑ Illustreret Norsk Konversasjonsleksikon, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Kristiania 1912.
  24. ↑ Arbeidernes Leksikon, Arbeidermagasinets Forlag, Oslo 1935
  25. ↑ CAP Leksikon, J. W. Cappelens Forlag, Oslo 1958.
  26. ↑ Aschehougs Konversasjonsleksikon, 1. utgave, 2. opplag, Oslo 1973.
  27. ↑ Aschehougs og Gyldendals Store norske leksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 1980.
  28. ↑ Aschehougs og Gyldendals Store norske leksikon, 3. utgave, Kunnskapsforlaget, Oslo 1998.
  29. ↑ Thorbjørn Egner: «Vesle Hoa» – digitalisert for norske IP-er hos Nasjonalbiblioteket
  30. ↑ Nynorskordboka: buskmann
  31. ↑ -Greit å si neger, NRK Underholdning 18. oktober 2007
  32. ↑ Østhus, H. (2018). Slaver og ikke-europeiske tjenestefolk i Danmark-Norge på 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Arbeiderhistorie, 22(1), 33–47. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5879-2018-01-03
  33. ↑ Nordby, M. B. (2016). Fra pyramidene til Kvadraturen: Slaveri, tvangsarbeid og menneskerettigheter. Tidsskrift for strafferett, 14(2), 145–160. https://doi.org/10.18261/ISSN0809-9537-2014-02-02
  34. ↑ Ellefsen, Rune; Lingaas, Carola; Houge, Anette Bringedal (28. november 2025). «(U)lovlig smakløse ytringer: En rettssosiologisk analyse av domstolenes grensedragninger for straffbare hatefulle ytringer». Tidsskrift for samfunnsforskning. 4. 66: 1–18. ISSN 0040-716X. doi:10.18261/tfs.66.4.3. Besøkt 15. juli 2026.
  35. ↑ Aamodt, Ø. (2018). Fra Høyesterett: Andre kvartal 2018. Tidsskrift for strafferett, 18(3), 197–201. https://doi.org/10.18261/issn.0809-9537-2018-03-05
  36. ↑ NRK skriver at dette er hentet fra et intervju med Vinje i Dagbladet 15. november 2000.
  37. ↑ Lundh, Francis (30. november 2007). «- Han var jo neger». VG (på norsk). Besøkt 14. desember 2021. «- For det første er det ikke slik i språket at ord skal forsvinne, de eksisterer samme hva vi mener om det. Det andre er at ordet «neger» i norsk kanskje er et ord man skal tenke seg om før man bruker. Mange i Oslo oppfatter det som diskriminerende, men andre bruker ordet som et nøytralt ord. Det er et ord med ulik mening i norsk, og det er slik det er. Så er spørsmålet om det skal brukes i administrative sammenhenger. Man råder til at det ikke brukes, siden det har forskjellige meninger på norsk og kan misforstås, sier han til VG Nett.»
  38. 1 2 Lomheim, Sylfest (12. oktober 2006). «Farlig språkpoliti». Dagbladet (på norsk). Besøkt 14. desember 2021. «SPRÅKRÅDET LAGET i 2001 en uttalelse om såkalte \'sensitive ord\'. Den ligger på Språkrådets nettsider. Her heter det bl.a.: «Neger har vore normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det framleis nøytralt.» Politiet står på trygg grunn når de bruker ordet.»
  39. ↑ «Erna Solberg om neger-uttalelse fra 2002: – Jeg ville jo ikke brukt ordet «neger» i dag». NRK. Besøkt 22. januar 2025.
  40. 1 2 Gabrielsen, Lin Beate; Skjong, Mette Kamilla (18. oktober 2007). «- Greit å si neger». NRK (på norsk). Besøkt 14. desember 2021. «- Dette har vi sagt hele tiden. Ordet ”neger” oppleves kanskje for de fleste i Oslo som et ord de ikke vil bruke, og som oppfattes som diskriminerende. Men i resten av landet oppfatter folk dette som et helt nøytralt ord som er veldig naturlig for folk å si.»
  41. ↑ «Egners familie vil kutte «Vesle Hoa»». VG (på norsk). 14. desember 2006. Besøkt 14. desember 2021. «Thorbjørn Egners familie vil sløyfe «Visen om vesle Hoa» når Egners visebok skal gis ut på nytt. Cappelens Forlag avviser at dette er sensur.»
  42. 1 2 «Egner og «neger». Et tilbakeblikk på debatten om «Visen om Vesle Hoa»». Norsk barnebokinstitutt (på norsk). 18. oktober 2012. Besøkt 14. desember 2021.
  43. ↑ Dagsavisen: Ble kalt «neger» og kastet på glattcelle[død lenke]
  44. ↑ Einem, Nina Birgitte (19. september 2007). «- ”Neger” er helt ålreit!». NRK (på norsk). Besøkt 14. desember 2021. «- Dette er et ord som er historisk sett belastende. Det er stigmatiserende og kan oppleves diskriminerende av dem som kalles det. Derfor skal vi i politiet ikke bruke det.»
  45. ↑ Jonassen, Trine Høklie (9. november 2007). «Forbudt å si neger». adressa.no (på norsk). Arkivert fra originalen 14. desember 2021. Besøkt 14. desember 2021. «Nå gir altså Spesialenheten for politisaker klæbukvinnen Beate Michelsen medhold i at politiet ikke får bruke ordet neger.»
  46. ↑ «Et inkluderende språk». Regjeringen.no (på norsk). Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 4. september 2007. Besøkt 14. desember 2021.
  47. ↑ Skjong, Mette Kamilla (29. august 2007). «- Fordommer knekkes ikke med språk». NRK (på norsk). Besøkt 14. desember 2021. «- Departementet må gjerne få folk til å tenke over språkbruk, men for meg blir dette unyansert og voldsomt optimistisk. Likevel vil jeg strekke meg så langt som å si at dersom en bestemt betegnelse på en marginal gruppe oppfattes som sårende av den samme gruppen, så er jeg villig til å justere min språkbruk, sier Vinje.»
  48. ↑ Simonsen, Marie (30. august 2007). «Svartelistet norsk». Dagbladet (på norsk). Besøkt 14. desember 2021.
  49. ↑ Lomheim, Sylfest: Farlig språkpoliti, Dagbladet 12. oktober 2006
  50. 1 2 «Kunsten å forsvare ordet "neger"». Afrikan Youth In Norway (på engelsk). 26. mai 2012. Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 14. desember 2021.
  51. ↑ Rune Moen (6. mars 1997). «Lei av å bli kalt «neger»». Dagbladet (på norsk). s. 42.
  52. 1 2 «N-word». Besøkt 18. januar 2025.
  53. ↑ «Årets ord 2020» (PDF). Språkrådet.
  54. ↑ «Hvilke ord kan brukes om hudfarge?». Språkrådet. 2. februar 2024. Besøkt 3. februar 2024.
  55. ↑ Espen Rustad Thoresen (6. desember 2022). «Woke up, TVNorge!». Dagbladet. Besøkt 3. februar 2024. «Ordet rik har en bedre valør enn fattig, og siden jeg selv er å betegne som melaninfattig er det nå gangbar mynt at jeg burde føle meg krenket, men som sagt, man skal velge sine slag.»
  56. ↑ Kjetil Rolness (4. juli 2020). «Jeg er ikke hvit. Jeg er pigmentmoderat.». Aftenposten. Besøkt 3. februar 2024. ««Melaninfattig» høres som en mangelsykdom.»
  57. ↑ Rune Moen (6. mars 1997). «Lei av å bli kalt «neger»». Dagbladet (på norsk). s. 42.
  58. ↑ «Fra rasistisk selvfølgelighet til sensitivitetslesning». Morgenbladet (på norsk). 7. juli 2023. Besøkt 5. mai 2025.
  59. 1 2 3 Smith, Tom W. (1992). «Changing Racial Labels: From "Colored" to "Negro" to "Black" to "African American"». The Public Opinion Quarterly. 4. 56: 496–514. ISSN 0033-362X. Besøkt 10. juli 2026.
  60. ↑ «Analysis: The Name "Negro"—Letters between Roland A. Barton and W. E. B. Du Bois | History | Research Starters | EBSCO Research». EBSCO (på engelsk). Besøkt 10. juli 2026.
  61. 1 2 Palmer, Brian (11. januar 2010). «When Did the Word Negro Become Taboo?». Slate (på engelsk). ISSN 1091-2339. Besøkt 10. juli 2026.
  62. ↑ Cohn, D’Vera (21. januar 2010). «Race and the Census: The “Negro” Controversy». Pew Research Center (på engelsk). Besøkt 10. juli 2026.
  63. ↑ «U.S. Census Bureau interactive form, Question 9». Arkivert fra originalen 8. januar 2010. Besøkt 8. januar 2010.
  64. ↑ «The Word “Negro”». U.S. Census Bureau. Besøkt 19. januar 2025.
  65. ↑ Miami Herald: A barrier for Cuba's blacks
  66. ↑ Arbeidernes Leksikon, Arbeidermagasinets Forlag, Oslo 1935.
  67. ↑ En sort lille neger fra Far til fire og ulvungerne (1958)
  68. ↑ «Teksten til den norske sangen Ein neger stod på Ål stasjon». Arkivert fra originalen 19. november 2011. Besøkt 8. april 2019.
  69. ↑ «Tintin and Racism». CounterPunch.org (på engelsk). 15. februar 2012. Besøkt 14. desember 2021.
  70. ↑ Blickwink (30. mai 2012). «10 Shockingly Racist Moments in Tintin Comics». Alistgator (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. desember 2021. Besøkt 14. desember 2021.
  71. ↑ Brown, Jonathan (13. februar 2012). «Herge's 'racist' adventures of Tintin? Not so, court decides». The Independent (på engelsk). Besøkt 14. desember 2021.
  72. ↑ Network, Johan Palme for Africa is a Country, part of the Guardian Africa (15. oktober 2012). «Tintin racism row puts spotlight on children's literature». the Guardian (på engelsk). Besøkt 14. desember 2021.
  73. ↑ Treijs, Erica (19. januar 2011). «Ture Sventon stoppad». Svenska Dagbladet (på svensk). ISSN 1101-2412. Besøkt 14. desember 2021.
  74. ↑ Den svenske tegnefilmen Liten Skär och alla små Brokiga (2012) Arkivert 24. februar 2015 hos Wayback Machine.
  75. ↑ «Litt for fargerike pekebøker». Barnebokkritikk.no. Besøkt 14. desember 2021.
  76. ↑ «Lilla Hjärtat inte hets mot folkgrupp». Dagens Nyheter (på svensk). 18. januar 2013. ISSN 1101-2447. Besøkt 14. desember 2021.
  77. ↑ Dokka, Åsmund Gram (20. november 2013). «Bøker om Hedenold-barna anklages for rasisme». Aftenposten (på norsk). Besøkt 14. desember 2021. «Et eksempel er Barna Hedenhös och de urlympiska spelen fra 1952, der løpekonkurransen blir beskrevet som «en svart dag for alle utenom negrene», som vant de fleste løpene takket være sine lange ben.»
  78. ↑ oppslagsord blå i Caprona Norsk etymologisk ordbok ISBN 9788248910541

Eksterne lenker

Ordbokdefinisjonen av neger i Wiktionary

Ordbokdefinisjoner

Debatten om ordet neger på norsk