

Neger er en betegnelse på mennesker med svart eller brun hud som opprinnelig stammer fra Afrika sør for Sahara. Ordet oppfattes som diskriminerende og nedsettende, og personer med mørk hudfarge ønsker ikke bli omtalt med dette ordet på norsk eller det tilsvarende negro på engelsk. Det har pågått en lengre debatt om ordet burde fortsatt brukes, og hva det isåfall skulle erstattes med. Språkrådet fraråder bruk av ordet neger. Danmarks språkråd fremholdt i 2006 at ordet ikke lenger kan ansees nøytralt og fritt for rasistisk innhold.
Ordet neger kom til norsk på 1600-tallet fra spansk og portugisisk negro via fransk nègre og tysk Neger. Engelsk negro, nègre på fransk og Neger på tysk kommer fra romanske språk med betydningen svart på spansk og portugisisk (latin: niger). Det ble tatt i bruk som betegnelse på personer av afrikansk opphav i forbindelse med slavehandelen fra midten av 1400-tallet. Slavehandelen mellom Amerika og Vest-Afrika ble innledet av spanske og portugisiske kolonister og de tok i bruk negro som betegnelse slaver fra Afrika. På 1700-tallet var negro etablert som en engelsk-amerikansk betegnelse om afrikanere, senere avgrenset spesifikt til mennesker sør for Sahara særlig Kongo Sudan. Betegnelsen ble også tatt i bruk synonymt om slaver av afrikansk eller blandet opphav. I USA ble negro opphav til den grovt nedsettende betegnelsen nigger. Negroid er en avledet betegnelse for en av de antatte hovedgruppene av mennesker. Etter den amerikanske borgerkrigen begynte en del svarte å omtale seg selv som negro som et korrektiv til nigger brukt av hvite i sørstatene. Varianten nigger regnes som uakseptabelt og rasistisk. Svarte amerikanere bruker selv uttalen nigga og blir ofte akseptert når svarte selv bruker uttrykket. Til 1960-tallet ble negro oppfattet som nøytralt i USA. I Norge ble neger lenge ansett som nøytralt, mens fra 1970-tallet til rundt 2000 endret det seg til at neger i stor grad ansees som rasistisk eller nedsettende. Debatt og forskning om ordet har vært særlig omfattende i USA.
Ordet ble på 2000-tallet i økende grad problematisert. Språkrådet mente i utgangspunktet at ordet tradisjonelt er «normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge» og i offentlige debatter til omkring 2010 forsvarte samtidsbruken av ordet i norske dialekter og offisiell språkbruk. Språkrådet mente (2008) at debatten er globalisert og særlig påvirket av språkbrukstradisjoner i engelsk. De kompliserte debattene om ordene negro og nigger i USA har ofte vært trukket inn i den norske debatten, ofte uten å skjelne klart mellom dem. Nigger – idag ofte omtalt med eufemismen «n-ordet» – er et særamerikansk ord med en rasistisk historie, men har helt andre konnotasjoner i USA enn det generelle ordet som tilsvarer neger på norsk, negro.[trenger referanse] Debattene førte til at ordet i løpet av 2000-årene gikk ut av bruk i offentlig språkbruk i Norge, og ble definert av Språkrådet som et «sensitivt ord». Fra 2010-årene, særlig etter oppmerksomheten Black Lives Matter-bevegelsen fikk i offentlig diskusjon også globalt, har ordet allment vært frarådet og oppfattet som diskriminerende og krenkende.
Definisjonen av ordet neger har endret seg gjennom årene: Fra å definere neger etter «rasemessige trekk» til å definere etter hudfarge og geografisk opphav. Ordet forekommer ikke i nynorskordboken til Hans Ross fra 1895, men opptrer som sekundærord under oppslaget «Blaamann» i Ivar Aasens ordbok fra fra 1873.
2007: Bokmålsordboka: «neger m3 (gj ty. og fr fra sp og port. negro 'svart') person som tilhører el. opprinnelig kommer fra folkeslag med svart el. mørkebrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara (kan oppfattes som neds)», der den siste parentesen ble føyd til i 2004 etter debatter i pressen (neds = nedsettende) (jf. under)
Nynorskordboka: «neger -en, -grar (gj ty. og fr frå sp el. port. *negro 'svart') person som høyrer til el. opphavleg kjem frå den ueinsarta folkesetnaden med svart el. mørkebrun hudfarge som bur i Afrika sør for Sahara (kan bli oppfatta som neds)»
Norsk ordbok: «neger -en, -e el. -gre person som tilhører el. stammer fra den mørkhudede befolkning i Afrika syd for Sahara; farget; sort; (i sm.lignende uttr.) brun (ɔ: solbrunet) som en neger / arbeide som en neger slite hardt ( eg. 'som en negerslave')
Etym.: sp.; portug. el. ital. negro eg. 'sort', lat. niger»
Riksmålsordlisten: «neger -en, -g(e)re (kan oppfattes støtende)»
2004: Bokmålsordboka: «Neger m3 (gj. ty.og fr fra sp og port. negro ’svart’) person som tilhører el. Opprinnelig kommer fra folkeslag med svart el. Mørkebrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara (brukes ofte neds)»
1983: Norsk Riksmålsordbok: «neger [ne´-], en, -e ell. -grer (ty. neger, fr. nègre fra sp., port. ell. ital. negro, egtl. ‘sort’) 1) a) menneske av den antropologiske type som bebor størsteparten av Afrika og som kjennetegnes ved mørk hudfarve, tykke leber og sort, ullent hår: svart kan ligne både prest og neger (Ibs., Gynt, 224) […] b) mest fam., person tilhørende andre rasetyper med brunsort hud; jvf. australneger. 2) fam., nedsett., lite kultivert person; lavtstående person; mest i smnsetn. som bladneger, haleneger (slutten). 3) fam. farve som minner om negrens hudfarve; helt svart farve: farven paa hændene var ogsaa nærmest neger (Sverdr., N. Land I, 471)»
1912: «Neger (lat. niger, sort), mennesker av den race, negerracen, der befolker størstedelen av Afrika. Eiendommeligt for racen er den dolichocefale hovedform med det prognate kjæveparti og de tykke læber, endvidere det sorte uldagtige haar og den mørke hudfarve [...] Racen har en ringe udbredelsestrang, og vilde sikkert ikke have udbredt sig udenfor Afrika av egen drift; gjennem slavehandel er den nu overført til Amerika [...]»
1935: «Negerrasen (den negrittiske rase) mennesketype som finnes utbredt over hele det centrale Afrika inntil Sahara i nord. Dens viktigste kjennetegn er: stor legemshøide (den voksne mann gjennomsnittlig 170–180 cm), meget lange armer og ben i forhold til kroppen, øinene mørkebrune, håret sort, kort og kruset, hudfarven blåsort til brunsort, hodet smalt og langt, sterkt fremspringende kinnben, lav neseryg.»
1958: «Neger (fra lat. niger), mennesketype karakterisert ved sterk pigmentdannelse i huden, svart kruset hår, brede nesevinger.[...]»
1973: «Neger (lat. niger, svart) betegnelse for den høyvokste befolkning med svart el. svartbrun hudfarge som befolker Sentral-Afrika fra Sudan til S.-Afrika. Også betegnelse for etterkommerne av negerslaver overført til Amerika. Rasepregene er mest typiske på Guineakysten og i Sudan: prognat kjeveparti, tykke lepper, bred nese og kruset, spiralkrøllet hår.[...]»
1980: «Neger (lat. niger, svart), betegnelsen for den meget uensartede befolkning med svart eller svartbrun hudfarge som befolker Sentral-Afrika fra Sudan til Sør-Afrika. Også betegnelse for etterkommere av negerslaver overført til Amerika. I afrikanske land foretrekkes ord som afrikaner eller svart fremfor neger, som oppfattes som en rasistisk og nedsettende betegnelse. […]»
1998: «Neger (lat. niger, svart), betegnelse for den meget uensartede befolkningen med svart eller svartbrun hudfarge som befolker Afrika sør for Sahara, og for etterkommerne av afrikanske slaver overført til Amerika. De fleste steder foretrekkes ord som svart, afrikaner eller afro-amerikaner (afrikansk-amerikaner) fremfor neger, som oppfattes som en rasistisk og nedsettende betegnelse.»
Negre har også vært i bruk om afrikanske folkegrupper som dinkaer, hutuer, khoisan-grupper, khoikhoiere, makondere, makuaer, masaier, ndebeler, ndauer, san-folk, swahiliere, tutsier, twaer, wayaoere, wolofere, zuluer og en lang rekke andre. Disse etniske gruppene klassifiseres i dag vanligvis etter språk.[trenger referanse]



I Norge har enkelte siden midten av 1990-årene argumentert mot bruken av ordet. Samtidig viste en undersøkelse i 2007 at de fleste nordmenn fortsatt oppfattet «neger» som et nøytralt og beskrivende uttrykk for den mørkhudede befolkningen i Afrika sør for Sahara. Språkrådet hevdet i 2008 at meningene om ordet er delte. I 2001 frarådet Språkrådet bruken av ordet blant annet fordi det er dårlig folkeskikk å omtale personer med et ord de ikke liker.
Torbjørn Egners vise «I hottentottenes land» ble "negrene" i en verslinje endret til "hottentottene" fra 1951-utgaven til 1971. Egners opprinnelige versjon ble skrevet i en tid da "neger" ikke var problematisert i Norge. I Astrid Lindgrens historier om Pippi Langstrømpe omtales faren som "negerkonge" på svensk, men er endret til "sydhavskonge" i nye utgaver på norsk (blant annet i barnetimen i 2003). Agatha Christie ga i 1939 ut Ten little niggers (1939) og den ble i USA utgitt som And then there were none i USA (1940); på norsk opprinnelig som Ti små negerunger og i 2006 med tittelen Og dermed var der ingen.
Folketellinger i Norge registrerte systematisk rase, etnisitet eller etnisitet fra 1845. Folketellinger i 1787 og 1801 har notert hudfarge på ulike måter blant annet "neger/negerinde", "sort neger" eller "mulat"; "neger" ble til dels brukt som yrkesbetegnelsen og enkelte ble omtalt som eiendom (det vil si slaver) eller livegne. Betegnelsen "sort" ble til dels også brukt om personer fra India der Danmark-Norge hadde en handelsstasjon i Trankebar. I 1827 ble slavehandel forbudt i form av lov angående straff for deltakelse i negerhandelen av 24. juli 1827 (en dansk forordning forbød slavetransport fra 1802) og slaveri generelt forbudt i 1842. Kriminalloven av 1842 gjaldt den som «bragte neger eller annen person i slaveri», ordet "neger" inngikk i bestemmelsen fordi det var de eneste som ble holdt som slaver.
Norske domstoler har behandlet bruken av ordet neger i forbindelse med antatt rasistiske eller krenkende utsagn. For eksempel i 2022 la tingretten til grunn at de fleste unge og middelaldrende, inkludert tiltalte, var klar over at ordet er krenkende. I 2018 konkluderte Høyesterett med at å rope «jævla neger» på offentlig sted var en grov nedvurdering av fornærmede og lå innenfor straffbudets anvendelsesområde.
Ordet neger har flere ganger vært diskutert i norske medier. Professor i nordisk språkvitenskap Finn-Erik Vinje mente i 2000 at «det er tradisjon i Norge for at ordet neger ikke er diskriminerende.» Vinje mente at «neger betyr svart og er en nøytral beskrivelse på mennesker som har mørkere hudfarge enn oss».
Norsk språkråd ved Vigleik Leira uttalte siden at «neger er et nøytralt ord på norsk». Daværende språkdirektør Sylfest Lomheim uttalte videre til NRK at «det er vanlig å si neger». Han har siden sagt «at ordet «neger» i norsk kanskje er et ord man skal tenke seg om før man bruker» og «det er et ord med ulik mening i norsk». Språkdirektør Sylfest Lomheim mente i 2006 at «det kan ikkje reint sakleg seiast at 'neger' per definisjon er diskriminerande i norsk» og at det historisk var «eit såre nøytralt ord i norsk. Aftenposten brukte det, novellemeisteren Johan Borgen brukte det».
Ordet ble på 2000-tallet i økende grad problematisert. Språkrådet mente ordet tradisjonelt er «normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge» og i offentlige debatter til omkring 2010 forsvarte samtidsbruken av ordet i norske dialekter og offisiell språkbruk. I debatten ble det den ene siden argumentert med at "forbud" mot å bruke ordet var utslag av politisk korrekthet og at ordet i Norge var veletablert som nøytralt; på den andre siden ble det argumentert med at personer og folkegrupper selv måtte få bestemme hva de skulle kalles og at dette ifølge vanlig anstendighet burde respekteres. Ordet ble i 2000-årene brukt av politiet og ledende politikere. I 2006 fremkom at politiet brukte betegnelsen og en talsperson for politiet hevdet at betegnelsen var verdinøytral, samtidig som politiet var klar over negative konnotasjoner og forsøkte å endre praksis. En gallupundersøkelse i 2007 fant at 60 % av Norges befolkning mente neger var et nøytralt ord som de syntes det var greit å bruke, og Språkrådet mente kritikken av ordet var et Oslofenomen, mens utenfor Oslo «oppfatter folk dette som et helt nøytralt ord som er veldig naturlig for folk å si». Språkrådet mente at debatten i dag er globalisert og særlig påvirket av språkbrukstradisjoner i engelsk.
I 2001 anbefalte Språkrådet følgende: «Neger har vært normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det fremdeles nøytralt. Men i det siste har det gått frem av pressen at mange nordmenn med afrikansk bakgrunn ikke liker å bli kalt neger, mens andre mener at det er greit, så det er delte meninger om dette blant de det gjelder. Likevel er det grunn til å være varsom. Språkrådet må anbefale folk å tenke seg om før de benytter slike sensitive ord.»
Debatten ble reist på nytt blant annet i 2006. Da tok NRK ut ordet neger fra fortellingene om Pippi Langstrømpe og hennes far, «negerkongen Efraim Langstrømpe». Han ble deretter kalt «sydhavskonge». Etter familiens ønske fjernet Cappelen forlag samme år Thorbjørn Egners kjente barnesang Visen om vesle Hoa, som handler om en negergutt som «var en ekte hottentott», fra en populær samling med Egners barneviser. Da samleutgaven Kaptein Sorte Bill og 40 andre kjente Egner-viser ble gitt ut i 2007 var "negermann" endret til "Sambomann".
I 2006 oppsto det en debatt etter at det ble kjent at ordet neger fremdeles ble brukt i Politiets registreringssystem. Runa Bunæs ved strategisk stab i Oslo politidistrikt mente at dette skyldes at i Politiet var «neger et verdinøytralt ord som brukes for å beskrive en person med mørk hudfarge». Hun trodde også at mange i Politiet ikke forsto at ordet i dag hadde en negativ klang for mange. Sylfest Lomheim som var direktør i Språkrådet uttalte at: «Politiet står på trygg grunn når de bruker ordet». Truls Fyhn som var politimester i Tromsø mente at neger var «et helt akseptabelt ord». Han ble imøtegått av politidirektør Ingelin Killengren som mente at neger «er et ord som er historisk sett belastende. Det er stigmatiserende og kan oppleves diskriminerende av dem som kalles det. Derfor skal vi i politiet ikke bruke det.» Fyhn ble senere anmeldt for rasisme, og frifunnet av Spesialenheten i Politiet. Spesialenheten mente likevel at Fyhns uttalelser kunne svekke Politiet. De mente at Politiet ikke lenger fikk lov til å bruke ordet neger.
Høsten 2007 publiserte Arbeids- og Inkluderingsdepartementet brosjyren Et inkluderende språk. Departementet mente at et «inkluderende samfunn, forutsetter et inkluderende språk.» Brosjyren ble publisert for å veilede ansatte om hvordan de skal omtale minoriteter. Statsråd Bjarne Håkon Hansen mente at statsansatte skulle unngå «ord og uttrykk som oppleves unødvendig stigmatiserende.» Veiledningen må sees i sammenheng med debatten om ordet neger, og den skapte en fornyet debatt. Professor Finn Erik Vinje uttalte at fordommer «knekkes ikke med språk». Han ville likevel strekke seg «så langt som å si at dersom en bestemt betegnelse på en marginal gruppe oppfattes som sårende av den samme gruppen, så er jeg villig til å justere min språkbruk». Marie Simonsen i Dagbladet hilste veiledningen velkommen. Hun mente at debatten rundt brosjyren viste hvor kort integreringen var kommet. «Språket er ikke engang på plass. Vi har fortsatt negerdebatter, som om nasjonen lider av tourettes og ikke kan la være.»
En undersøkelse i 2007 viste at 60 % av Norges befolkning mener neger er et uproblematisk og nøytralt ord som det er greit å bruke. Språkrådsdirektør Sylfest Lomheim mente undersøkelsen bekreftet det Språkrådet hele tiden har ment: utenfor Oslo «oppfatter folk dette som et helt nøytralt ord som er veldig naturlig for folk å si». Marianne Gullestad skrev i 2002 at de fleste i Norge ville oppfatte ordet som nøytralt.
Skuespilleren Arlene Wilkes, opprinnelig fra Trinidad, ble sitert i Dagbladet: «Jeg tror ikke det hjelper noe særlig å forandre ord. Om det heter neger, farget eller svart, blir tull. I USA har de forandret begrepene mange ganger opp gjennom historien, uten at det har fått særlig betydning. Det er holdningene, ikke språket, det må gjøres noe med.» Organisasjonen Afrikan Youth in Norway [sic] (AYIN) har i motsetning til Wilkes uttalt at: «Afrikanere tror ikke at rasisme forsvinner dersom man fjerner et begrep, men anser det som et skritt i riktig retning.» AYIN har kritisert Språkrådets definisjon av neger som nøytralt ord. Siden 1990-årene har de arbeidet for økt forståelse for det negative rundt bruken av ordet neger. Organisasjonen hevder at ordet er «nedverdigende og respektløst». AYIN mener at ordet ikke kan «skilles fra sin historiske bakgrunn og politiske innhold», og at det derfor heller ikke er nøytralt på norsk. De mener at ordet er en europeisk konstruksjon, og at det «tilhører en historie som rettferdiggjorde mishandling og utrydding av afrikanere.» De ønsker at folk heller skal bruke betegnelsen afrikaner, også for en person med kun norsk statsborgerskap.
Dag F. Simonsen i Språkrådet mente i en artikkel i Språknytt i 2008 at debatten i dag er globalisert, og ikke særnorsk, og sammenlignet debatten med debattene om ordene lapp og finn, samtidig som han pekte på betydelige forskjeller fra disse debattene. Han skrev at det er «lett å peke på ulikheter som begrenser overføringsverdien. I tillegg kommer den forskjellen at mens samene ikke tok sikte på at andre skulle slutte å omtale dem som gruppe, men bare bruke et annet ord, er nettopp det målet for en del av dem som kritiserer 'neger'». Han skrev at «den generelle avvisningen av 'neger' kanskje bygger på språkbrukstradisjoner i engelsk mer enn i norsk». I norsk debatt har den amerikanske debatten om ordet nigger ofte blitt trukket inn, f.eks. gjennom bruken av uttrykket N-ordet som oppstod i USA som eufemisme for ordet nigger. Nigger på engelsk har imidlertid en helt annen og mer eksplisitt rasistisk historie og konnotasjoner enn det generelle ordet som tilsvarer neger, negro (se omtale).
Omkring 2020 ble nyordet melaninrik skapt. Ifølge Språkrådet brukes ordet «særlig av mange antirasister i stedet for tradisjonelle og mer problematiske ord for mennesker med mørk hudfarge». Ordet er ment som et ikke-belastende ord for alle som blir oppfattet og diskriminert som ikke-hvite. Det er ikke ment som et ord for rase, og er således ikke synonymt med neger. Noen mener at melaninrik og det naturlige motstykket melaninfattig er ladde ord. Ordene rik og fattig signaliserer en verdimessig ubalanse. Melaninfattig kan lett forbindes med mangelsykdom.
Erna Solberg beklaget i 2019 at hun brukte ordet i 2002.

Historisk sett var Africa romernes navn på den provinsen innen Romerriket som omfattet dagens Nord-Afrika, og begrepet afrikanere kunne brukes om innbyggere der uavhengig av etnisitet. Først senere ble navnet på den romerske provinsen tatt i bruk om hele kontinentet. Svarte afrikanere fra Afrika sør for Sahara ble omtalt med andre begreper. Også i moderne tid er Afrika et uensartet kontinent, der befolkningen i Nord-Afrika overveiende er arabere og berbere med lys hud, i tillegg til det bor betydelige befolkningsgrupper av europeisk og asiatisk herkomst i flere land. Begrepet «afrikanere» brukes gjerne som en betegnelse på alle som kommer fra det afrikanske kontinentet, og skiller dermed ikke mellom f.eks. arabiske nordafrikanere og den gruppen som tradisjonelt kalles negre.
Afrikan Youth in Norway mener ordet afrikanere bør brukes i stedet for neger om folk som stammer fra den svarte befolkningen fra Afrika sør for Sahara, og at andre folkegrupper fra Afrika kan omtales som f.eks. «hvit sørafrikaner» eller «indisk kenyaner». I noen amerikanske land har imidlertid afrikaner vært regnet som nedsettende når det ble brukt om etterkommere av den svarte befolkningen fra Afrika som ikke selv hadde noen forbindelse til det afrikanske kontinentet.
Ifølge den danske litteraturkritiker Klaus Rothstein skjedde det på 1990-tallet en bevisstgjøring i Danmark om bruken av ordet.
I USA ble den engelske kognaten til ordet neger, negro, tatt i bruk på 1900-tallet som den mest gangbare og aksepterte betegnelsen for personer med svart afrikansk herkomst. I siste halvdel av 1800-taller colored det mest vanlige uttrykket og ble akseptert av både hvite og svarte i USA. Rundt 1900 tok blant andre Booker T. Washington og W. E. B. DuBois inititativet til å brukte negro istedet, det ble ansett som mer fleksibelt både som adjektiv og substantive. Roland A. Barton argumenterte samtidig for at negro og nigger var det hvites ord som ble brukt for å gjøre det svarte mindreverdige. "Colored" ble ansett som mer generelt og ikke spesifikt for svarte av afrikansk opphav mens "negro" av mange svarte ble brukt med stolthet for sin hudfarge.
I forbindelse med borgerrettsbevegelsen på 1950-1960-tallet ble "negro" kritisert for å være de hvites nedsettende navn på de svarte. Istedet ble black knyttet til stolthet og kamp mot situasjonen i USA. Svart (black) ble fremhevet som symmetrisk med og antonym til "hvit". Martin Luther King i sin berømte tale "I have dream" (1963) brukte "negro" 15 ganger, mens han brukte "black" bare i direkte kontrast til "white". Samtidig ble det argumentert med at ordet svart ble assosiert med det negative og onde. I løpet av 1970-tallet ble black det dominerende og foretrukne ordet. Ledende aviser som New York Times sluttet å bruke "negro" på 1970-tallet og Høyesterett på 1980-tallet. I black power-bevegelsene ble det argumentert med at black var en betegnelse for svarte som var frigjort, mens andre svarte brukte negro. I debatten på 1960-tallet argumenterte noen med at negro er nøytralt beskrivende på samme måte som black eller Afro-American. Andre argumenterte med at negro er upresist og en videreføring av perspektivet slaveeier-slave fra slavetiden.
Ramona H. Edelin tok i 1988 til orde for å erstatte black med "African American". Dette ville blant annet skape forbindelse til opphavet i Afrika. Jesse Jackson uttalt at "To be called African American has cultural integrity." African American omdefinerte svarte til en etnisk gruppe istedet for en rase og ble likestilte med amerikanere som relaterte seg til opphavsland i Europa. Denne betegnelsen ble raskt akseptert og støttet av ledere for svartes organisasjoner, men har ikke fortrengt "black".
Folketellinger i USA brukt 1850-1880 kategoriene hvit, svart og mulatt, kinesisk og indisk ble tilføyd i 1870. I 1900 ble “black (or negro or negro descent)” brukt og det var første gang "negro" ble brukt i folketelling. Fra 1870 ble en regel om at "en dråpe" svart blod medførte at personen ikke skulle registreres som hvit. Fra 1970 oppga personen selv “color or race” med “Negro or Black" som et alternativ, mens folketellingen i 2000 hadde “Black, African Am., or Negro” som et av alternativene.
De tidlige lese- og skrivekyndige amerikanere av afrikansk opphav motsatte seg betegnelsen negro og fortrakk afrikaner, og i bevarte dokumenter omtalte de seg selv som "blacks" eller "Africans". De første organisasjoner og institusjoner ble kalt "afrikanske", for eksempel Free African Society (etablert i Philadelphia, 1787) eller African Baptist Church. Da det tidlig på 1800-tallet ble tatt initiativ til å sende svarte "tilbake" til Afrika gikk mange foreninger over til å snakke om "colored people". På resten av 1800-tallet var "colored" (farget) foretrukket betegnelse blant de svarte i USA, samtidig som enkelte for eksempel Frederick Douglass og Booker T. Washington til dels brukte betegnelsen negro. Rundt 1900 begynte negro å bli vanlig og fortrenge colored og Afro-American, og ble oppfattet som et verdig navn for svarte til forskjell fra hvordan det ble brukt tidligere. Tidlig på 1900-tallet pågikk kampanje for å skrive Negro med stor forbokstav og i 1930 kunngjorde New York Times at de gikk over til denne skrivmåten av respekt for de svarte. En del militante aktivistert blant andre Elijah Muhammed motsatte seg denne betegnelsen.
I ny utgave (2011) av Huckleberry Finn av Mark Twain er "nigger" erstattet av "slave" som ikke har samme nedsettende betydning.
Ordene Negro og Nigger fikk helt forskjellige konnotasjoner på engelsk, selv om de deler etymologisk opphav. Negro er den tradisjonelle standardvarianten av ordet på engelsk, er kognat med neger på norsk og har tradisjonelt en lignende bruk. Nigger (også uttalt nigga) er opprinnelig en dialektal variant i USA som er særskilt knyttet til de amerikanske sørstatene og slaverihistorien der, og har ingen direkte motpart i norsk. Nigger har en komplisert historie som både et sterkt rasistisk ord, men samtidig et ord som er ganske vanlig når afroamerikanere snakker med hverandre og i afroamerikansk(inspirert) populærkultur (som rap og hiphop). Nigger er gjenstand for mye debatt i USA og omtales ofte med eufemismen «N-ordet».
Ordet Negro var frem til 1970-årene et vanlig begrep i USA, og ble oppfattet som høflig og ikke som rasistisk. Det ble brukt både av svarte selv og av hvite, spesielt i formelt og høflig språk. Blant annet ble det brukt av borgerrettsforkjemperen Martin Luther King, også i hans tale «I Have a Dream» fra 1963. Likevel var det fra slutten av 1950-årene en del som prøvde å innføre alternative begrep som black, african og afro-american. Uttrykkene black og african ble imidlertid tidligere sett på som nedsettende og var fortsatt mislikt av mange i 1950- og 1960-årene. Årsaken til dette var at amerikanere av afrikansk herkomst ikke ønsket å bli oppfattet primært som afrikanere, fordi deres forfedre gjerne hadde bodd i Amerika i generasjoner.
I 1960- og 1970-årene, med bevegelsene Black is beautiful og Black Power, ble benevnelsen black normalisert, og dette førte til at begrepet neger (negro) gradvis ble mindre brukt, og i 1980- og 1990-årene hadde det blitt et begrep som det stort sett bare var en del eldre afroamerikanere som brukte. Senere har afro-american, og nå african-american, overtatt som de mest anerkjente betegnelsene. African-american erstattet afro-american i 1980-årene som den mest aksepterte benevnelsen i toneangivende medier og etterhvert bredere i offentligheten. I dag vil uttrykk som negro, african og afro-American i en viss grad kunne regnes som typiske for en annen tid, om enn ikke nødvendigvis direkte nedsettende. Ordet negro brukes fremdeles i flere institusjonsnavn som United Negro College Fund. Lenge var ordet også mye brukt innen sport, som i Negro League. Bruken av ordet i institusjonsnavn for noen av de største og eldste organisasjonene for afroamerikanere har bidratt til å holde liv, i enkelte sammenhenger, i det som av flertallet av afroamerikanere ellers oppfattes som et noe foreldet ord. Ordet negro har ikke tradisjonelt blitt brukt som skjellsord i USA, ikke minst fordi det fantes andre ord som hadde denne funksjonen (som nigger).
I den amerikanske slavetiden, fra kolonitiden frem til det 19. århundre, ble både afrikanske slaver og frie svarte kalt «afrikanere», selv om deres forfedre hadde bodd i Amerika i flere generasjoner. Ordet afrikaner ble brukt både av de hvite og av de svarte selv. I løpet av det 19. århundre gikk imidlertid ordet afrikaner ut av bruk og ble først vanlig igjen i løpet av 1960- og 1970-årene.
I folketellingen i USA i 2010 ble betegnelsene black, african-american og negro brukt som likeverdige begreper, fordi ulike grupper identifiserer med alle de tre begrepene. Det er særlig eldre personer som fortsatt identifiserer seg med ordet negro, selv om også enkelte yngre har omfavnet ordet. Amerikanske myndigheter forklarte bruken av ordet i folketellingen i 2010 slik: «Kategorien Black, African Am., or Negro ble brukt i folketellingen i 2000, basert på forskning fra slutten av 1990-tallet som viste at det var en eldre kohort av afroamerikanere som identifiserte seg selv som Negro. Overraskende nok tok rundt 56 000 personer seg tid til å skrive inn ordet Negro under kategorien «annen rase». Over halvparten av dem var under 45 år i 2000.»
I 1969 ble det anslått at 40 millioner amerikanere identifisert som hvite har delvis afrikansk opphav.
N-ordet (N-word) oppstod i USA som eufemisme for ordet nigger. Eufemismen brukes i USA ikke om ordet neger (negro), som ikke har de samme rasistiske konnotasjonene, men regnes som et noe datert ord, fortsatt brukt i noen eldre organisasjonsnavn og av enkelte eldre afro-amerikanere. Bruken av begrepet N-ordet er vanligst i USA.
I latinamerikanske som Cuba og Argentina, har negro eller diminutivet negrito blitt brukt mellom venner og har ikke vært regnet som nedsettende. Situasjonen har endret seg og bruken av ordet er ikke ukontroversiell blant ungdom. Begrepet negrito blir også brukt i Asia om flere grupper urfolk fra øyer i Det indiske hav og fastlandet rundt. I leksikon fra 1930-årene ble disse omtalt som «primitive».
Australske urfolk ble tidligere kalt «australnegre», men en har nå gått over til å bruke navnet aboriginer, det latinske uttrykket for «urfolk». På norsk brukes aboriginer alt overveiende om australske urfolk, men på engelsk kan man for eksempel snakke om canadiske aboriginer og så videre.

Norsk Riksmålsordbok lister opp forskjellige ordsammensetninger med «neger-», så som: negerarbeide, negerdriver, negerhandel, negerhater, negerlynsjing, negerpakk, negerplantasje, negerslave, negertjener, bladneger, haleneger.
Tanums store rettskrivningsordbok lister tilsvarende følgende ordsammensetninger: negeraktig, negerarbeid, negerbarn, negerbefolkning, negerblod, negerdans, negerdiskriminering, negerfolk, negerfrigjøring, negergutt, negerhandel, negerhimmel, negerhirse, negerhøvding, negerhytte, negerjente, negerkonge, negerkorn, negerkunst, negerkvarter, negerkvinne, negerkyss, negerland, negerlandsby, negerlepper, negermunn, negermusikk, negerorkester, negerpakk, negerpepper, negerpike, negerplantasje, negerproblem, negerrase, negersanger, negerslave, negerslaveri, negerspråk, negerspørsmål, negerstamme, negerstat, negersvart, negertjener, negertropper, negervenn, negervennlig, negervennlighet og negervise.







Det er en lang rekke eksempler på bruk av ordet neger, nigger og liknende betegnelser samt latterlige bildefremstillinger av svarte afrikanere i vestlig populærkultur på 1800- og 1900-tallet. Dette gjelder særlig i USA, der en stor underklasse av etterkommere etter slavene ofte ble fremstilt som barnslige, dumme og morsomme i den dominerende hvite kulturen. Et typisk utslag av dette var hvite orkestres humoristiske negerimitasjoner i en stil som ofte ble kalt Blackface eller Blackface minstrels. Også i Norge og store deler av Europa representerte mørkhudede først og fremst noe usivilisert, men også noe eksotisk og fremmedartet. I dag anser noen at dette var rasistisk, fordomsfullt og ufølsomt, mens den hvite majoriteten i samtida nok i hovedsak betraktet dette som uskyldig underholdning og moro. Karikerte negerstereotypier var ellers hyppig brukt som symboler på både dumhet og råskap, men også musikalitet og amerikansk modernitet. Slike fremstillinger opptrådte i alt fra filmer til logoer og vitsetegninger.
Lista under inneholder et utvalg av eksempler fra særlig norsk kultur, blant annet kjente tekster der det er blitt brukt ord som neger.
Det har blitt utgitt flere bøker som handler om ordet neger og bruken av det, blant annet Richard B. Moores The name «Negro» – its origin and evil use fra 1992, norsk-irakiske Walid al-Kubaisis Norske poteter og postmodernistiske negre – kulturelle kollisjoner og misforståelser som kom på Kulturbro forlag i 2000 og amerikanske Randall Kennedys Nigger – the strange career of a troublesome word fra 2002.
Ordbokdefinisjonen av neger i Wiktionary