Biografi
DePalma ble født i Biccari i Puglia i Italia. DePalma-familien emigrerte til USA i 1893 da han var en ung mann. Han prøvde seg i sykkelløp med blandet suksess, men i en alder av tjueto begynte han å konkurrere på motorsykler før han byttet til bilkonkurranser i 1909 og årets American Automobile Association mesterskap.
DePalma oppnådde umiddelbart suksess innen billøp. I 1911 vant han det første Milwaukee Mile-mesterskapet. Men han er fortsatt husket for den dramatiske måten han tapte Indianapolis 500 i 1912. Etter å ha ledet løpet etter 196 av 200 runder, sprakk et stempel i hans Mercedes med bare to runder igjen, og både han og hans mekaniker måtte presse bilen til å krysse målstreken og kom på ellevteplass. På den tiden måtte alle biler fullføre alle 200 runder for å få premiepenger. Denne Mercedes står på Indianapolis Motor Speedway Hall of Fame Museum.
Han vant det amerikanske nasjonale mesterskap dette året, men ble nesten drept i en ulykke den 5. oktober under et Grand Prize som gikk på en vei i Milwaukee. Etter å ha havnet i en maisåker ble han innlagt på sykehus i 11 uker før han kunne komme tilbake til konkurranser neste vår.
I 1912 og igjen i 1914 vant DePalma Elgin Trofé i Elgin i Illinois, og i 1914 scoret han det han kalte sin største seier da han slo Barney Oldfield i å vinne Vanderbilt-Cup på veiene til Santa Monica i California. Han deltok i 1914 Indianapolis 500, men var ikke i stand til å fullføre løpet.
DePalma forlot Mercer Automobile Co. racingteam i favør av Barney Oldfield. I en Mercedes Gray Ghost viste han at han var en taktiker og slo Oldfields mye raskere bil. Han avsluttet 1914 ved å vinne sitt andre amerikanske mesterskap. Det følgende året kjørte han til seier i 1915 Indianapolis 500 med en Mercedes 4,5 liter Grand Prix-bil.
DePalma var en intens konkurrent og en av de mest populære blant konkurrenter og fans på grunn av hans gode sportsånd, en kvalitet som han viste både på og utenfor banen. I juni 1917 tapte han mot Barney Oldfield i en serie på ti 25-kilometers løp, Milwaukee Mile. Den 12. februar 1919 kjørte han i Daytona Beach i Florida med en Packard til en verdensrekord på 241,20 km/t over en mile (1,6 km). De internasjonale konkurransene begynte å følge innføringen av den treliters motorgrensen i USA og Europa i 1920. DePalma begynte det året å kjøre for den franske produsenten Ballot. Ballot-bilen hans vant «pole position» i Indianapolis-løpet i 1920, og han ledet i mange runder, men uflaksen forfulgte ham i løpet (defekte lagre), og han fikk ikke fullført. Imidlertid vant DePalma og hans Ballot i Elgin Road Race og vant sitt tredje Elgin-trofe i 1920. Så i 1921 reiste DePalma med andre amerikanere til Le Mans for å konkurrere i det franske Grand Prix. Der endte han på andreplass etter en Duesenberg kjørt av den andre amerikaneren, Jimmy Murphy. DePalma vant Canadian National Championship i 1929.
DePalma deltok senere med fabrikklagede biler til han pensjonerte seg fra konkurranser i 1936. I sin karriere deltok han i 2 889 løp i Amerika og Europa og vant i 2 557. I henhold til Associated Press' nekrolog som stod i Detroit Free Press 1. april 1956, var han æresdommer for Indianapolis 500, siste gang i 1954.
