Antilopini

Antilopini
Sandgaselle (Gazella marica)
Nomenklatur
Antilopini
Hassanin & Douzery, 2003
Synonymi
Antilopina,
Procaprina,
Ourebina,
Raphicerina
Populærnavn
sanne antiloper
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKvegfamilien
UnderfamilieAntilopinae
Økologi
Antall arter 13
Habitat terrestrisk, åpne habitat
Utbredelse Afrika, Eurasia
Inndelt i

Antilopini kalles også sanne antiloper og er én av ti stammer i underfamilien Antilopinae, som er én av to underfamilier i kvegfamilien (Bovidae). Antilopini har fire understammer og består av til sammen 13 slekter med antiloper.

Gaselle er et fellesbegrep som brukes om flere arter i denne gruppen. Alle gasellearter er antiloper, men ikke omvendt. Benevnelsen «antilope» omhandler et mye bredere utvalg av klovdyr enn hva «gaselle» gjør. Gasellene er lette, små til mellomstore, smale og langlemmede klovdyr, mens antiloper som sådan kan bli mye større, mer massive og kompakte. Den systematiske gruppen gaseller (Gazella) er således ikke de eneste gasellene, selv om den i blant også kalles sanne gaseller.

Biologi

Antilopini består av små til mellomstore antiloper, tilpasset et åpent habitat. Dette er svært hurtige dyr, som kan både vende brått, sprette høyt og hoppe langt. Artene er utbredt i både Eurasia og Afrika, men artsmangfoldet er spesielt stort i Øst-Afrika.

Artene har ofte beskjedent kjønnspreg, og horn er generelt tilstede hos både hunner og hanner. Hunnens horn er imidlertid gjerne kortere og tynnere, av og til også knapt synlige.

Mange av artene har slående markeringer i ansiktet, langs flankene, og/eller på bakparten. De fleste artene har også godt utviklede preorbitale duftkjertler.

Inndeling

Inndelingen følger Bovids of the World. Beskrivelser i parentes er uavklarte norske benevnelser.

Treliste

Referanser

  1. 1 2 3 4 5 6 7 8 Castelló, José R. Bovids of the World: Antelopes, Gazelles, Cattle, Goats, Sheep, and Relatives. Princeton University Press, 12. apr. 2016 - s. 83–223. ISBN 9781400880652
  2. 1 2 Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015
  3. ↑ Z. T. Calamari. 2021. Total Evidence Phylogenetic Analysis Supports New Morphological Synapomorphies for Bovidae (Mammalia, Artiodactyla). American Museum Novitates 2021(3970)

Eksterne lenker

Autoritetsdata